Dette hevder den svenske etnologen Mia-Marie Hammarlin i sin doktoravhandling ved universitetet i Lund. Hun har kommet fram til at det kan overraskende bra å være syk!
Politisk korrekt
Hun mener at funnene i doktoravhandlingen viser at den pågående debatten om stadig kortere sykmeldinger, i stedet bør bli gjenstand for politisk nytenking.
– Langtidssykemelding kan innebære uventede muligheter og en positiv utvikling for de som er utbrent. De får i stedet ny innsikt, kunnskap og kompetanse som myndighetene burde gjøre seg nytte av, sier Hammarlin.
Skamfull
Psykiske sykdommer og til og med utbrenthet ses på som skamfullt. Det fører til at mange utbrente trekker seg tilbake fra omverdenen og heller omgås sammen med likesinnede. Et slikt nettverk gir en viktig trygghet og kan være en vei ut av isolering og langtidssykemelding. Men det kan også føre til at identiteten som syk, forsterkes.
– Men samtidig som nettverket hjelper den utbrente til å bryte ut av isolasjon kan det innebære at de blir værende i situasjonen og at det blir det eneste faste de har, sier hun.
Verktøy
Likevel påpeker Hammarlin på at deltakelse i et slikt nettverket også kan fungere som et verktøy for selvutvikling, og da spesielt for kvinner. Mange begynner å utvikle mer kreative sider ved seg selv. De maler, dreier, skriver, broderer, fotograferer, og det gjør at de føler seg bedre.
– Man burde se på nettverket som en slags protestbevegelse der de syke krever respekt, likestilling, delt ansvar og balanse mellom arbeid og fritid, hevder hun.
Maskinmetaforer
Mia-Marie Hammarlin innledet sin avhandling med å fortelle om hvordan fenomenet ’utbrenthet’ behandles i mediene.
Utbrente kvinner beskrives som: deprimerte, de har kollapset, er knekt, tom og utmattet.
Mens menn beskrives i maskinmetaforer: ’de drar i håndbremsen’ og de har blitt utbrent fordi ’de har gått tom for bensin.’
Hammarlin, som også er programleder for Vetenskapens värld i SVT, forteller at kvinner i Sverige er overrepresentert i artikler om handler om utbrenthet, og da spesielt kvinner som normalt ikke vises i mediebildet.
– Det virker som kvinnene gis mer spalteplass når de er forsvarsløse, når de snakke om sine følelser og gir uttrykk for at de ikke har det bra, sier hun.
(Kilde: Lunds universitet. Mia-Marie Hammarlin: Att leva som utbränd.)