Du er her: Artikler

Er det noe JEG kan gjøre for å unngå å få brystkreft?

Brystkreft er en fryktet sykdom hos mange kvinner. Sykdommen rammer 2800 kvinner hvert år og hver 10. - 11. norske kvinne vil derfor få diagnosen.

I USA får hver 9. kvinne denne sykdommen. Brystkreft rammer først og fremst kvinner over 50 år, 588 kvinner under 50 år fikk sykdommen i 2005, men dessverre var det 140 kvinner under 40 år som fikk denne kreftformen. Brystkreft kan altså ramme kvinner mellom 20 og 100 år. Jeg vil i senere artikler komme inn på symptomer, utredning og behandling av sykdommen. I denne første artikkelen vil jeg oppsummere hva forskningen sier om mulige årsaker til brystkreft og hva vi evt. kan gjøre for å prøve og unngå den.

Innledningsvis vil jeg si at det finnes ingen enkelt årsak til at noen får brystkreft. Trolig er det et samspill av faktorer som spiller inn og hver og en av oss er ulik følsom for slike faktorer. Ingen pasient som har fått brystkreft har i dag noen grunn til å bebreide seg selv for at de er blitt syke. Vi har ikke nok kunnskap til å kunne si at brystkreft kan forebygges, men risikoen kan trolig reduseres dersom man tar hensyn til noen kjente forhold av betydning for utvikling av brystkreft.

Kjønn
Du visste kanskje ikke at ca. 15 menn får brystkreft i året? Disse behandles akkurat som kvinner med sykdommen og årsakene er trolig de samme som hos kvinner. Men det er klart at dette er en kvinnesykdom og det å være kvinne i seg selv er en risiko som man jo kan gjøre lite med!

Alder
Sykdommen rammer flest kvinner i alderen 50-70 år, men som nevnt innledningsvis, den kan en sjelden gang også ramme en 20-åring. Kun 10 kvinner under 30 år fikk brystkreft i 2005, mens 157 kvinner i alderen 40-44 år og 281 kvinner i alderen 45-49 år fikk diagnosen.

Geografi
I Norge er det høyest forekomst av brystkreft i Oslo og Buskerud og lavest i Finnmark. Årsaken til dette kan være at kvinner i mer urbane strøk får barn senere, drikker mer alkohol og bruker mer østrogenpreparat enn kvinner andre steder i landet. I verdenssammenheng er forekomsten høyest i Nord-Amerika, Australia og Europa. Brystkreft er mye sjeldnere i asiatiske land, men forekomsten blir stadig høyere i disse landene. For en innvandrer fra Japan som flytter til USA, regner en med at det tar ca. 2 generasjoner å få samme kreftrisiko som amerikanerne har. Dette tyder på at livsstilsfaktorer spiller en rolle for kreftutviklingen.

Arv
Mange som får diagnosen brystkreft kan ikke forstå at akkurat de har fått sykdommen fordi ”det er jo ingen i min familie” som har denne sykdommen. Her er det en utbredt misforståelse når det gjelder betydningen av arv for utvikling av brystkreft. Bare 5 (-10)% av alle som får brystkreft, har arvelige faktorer som for eksempel et brystkreftgen. Dette genet kan man ha arvet både fra mor og far og ingen av disse behøver å være syke. Det diskuteres i Norge i dag om man skal teste alle kvinner som får brystkreft på om de har et brystkreftgen, men foreløpig er dette ikke iverksatt. Kvinner uten brystkreft, men med kjent brystkreftgen får tilbud om årlig oppfølgning med MR av brystene og evt. forebyggende fjerning av bryst og eggstokker etter ca. 35 års alder.

Fødselsvekt
Høy fødselsvekt er en risikofaktor for utvikling av brystkreft senere i livet. Se senere om vekt.

Alder for første menstruasjon (menarche)
Tidlig menarche, dvs. under 11 års alder, kan øke risikoen for brystkreft. Dette er noe den enkelte selv ikke kan gjøre noe med da det gjerne er knyttet til arvelige faktorer, men det er sett at overvektige unge jenter får menarche tidligere.

Høyde
Økt høyde er forbundet med noe økt risiko for brystkreft.

Alder for første barn
Dersom man får sitt første barn etter 30 års alder eller ikke får barn, vil det kunne øke risikoen for brystkreft noe. Disse studiene har dog ikke sett på om det er noen forskjeller blant dem som er frivillig eller ufrivillig barnløse. Årsaken til at risikoen øker med sen 1.gangsfødsel antas å være at umodent brystkjertelvev fra pubertet hver måned utsettes for syklisk hormonpåvirkning og at gjentatte slike kan være uheldig. Ved graviditet modnes brystkjertelvevet slik at det tåler bedre de månedlige hormonsvingningene i forbindelse med menstruasjon.

Amming
Beskytter mot brystkreft. I tillegg beskytter det barnet mot overvekt.

Menopause
Sen menopause, dvs. etter 54 års alder, øker risikoen. Dette henger trolig sammen med at brystvevet vil utsettes for større hormonpåvirkning enn hos en kvinne med tidlig menopause. Spesielt er kvinner med tidlig menarche og sen menopause utsatt for dette.

P-piller
Øker risikoen noe ved bruk i mer enn 5 år. Imidlertid skal det nevnes at risikoen for eggstokk-kreft avtar så samlet er det ingen grunn til å være forsiktig med bruk av P-piller, ei heller om mor har hatt brystkreft.

Østrogenbruk i overgangsalder
Østrogen spiller en sentral rolle for utvikling av brystkreft. Ved å tilføre østrogenpreparat i ren form eller i kombinasjonspreparat med progesteron, øker risikoen for å få brystkreft. Dette gjelder spesielt ved bruk i mer enn 5 år. Men det er ingen tvil om at kvinner som har problem med overgangsalderen i form av store hetetokter osv. har god hjelp av østrogen og da må bruke slike preparat. Det er viktig å bruke lavest mulig dose og ikke bruke preparatet for lenge. En ulempe med østrogenbehandling er at brystvevet blir tettere og det blir vanskeligere å oppdage en brystkreftsvulst på mammografi. Kvinner som skal bruke østrogen, bør ta mammografi før oppstart av behandlingen og gjerne kontrolleres årlig med mammografi og ultralyd dersom de har tett brystkjertelvev.

P-piller pluss østrogenpreparat
Nyere studier antyder at kvinner som har brukt P-piller og som så begynner med østrogenpreparat i overgangsalderen, samlet får en noe økt risiko for brystkreft. Vi avventer flere studier på dette.

Kosthold
Det er faktisk vist at stort inntak av frukt og grønnsaker IKKE forebygger brystkreft!

Alkohol
Det kommer stadig flere studier som viser en sikker sammenheng mellom alkoholinntak og brystkreftrisiko. Spesielt gjelder dette postmenopausale kvinner. En helt ny, dansk studie hvor over 5.000 kvinner er inkludert, viser at et moderat alkoholinntak kan øke risikoen med 30-50%. Danskene har nok et litt annet drikkemønster enn oss nordmenn og definerer moderat alkoholinntak som 8-14 enheter per uke. Med enhet regnes et glass øl, vin eller sprit. Det synes som om det er alkohol i seg selv og ikke type drikke som er viktig. Hos postmenopausale kvinner som i tillegg står på østrogenpreparat, øker risikoen noe mer. Alkohol reduserer den metabolske utskillelsen av østrogen og nivået av dette hormonet blir derfor høyere i kroppen hos de som drikker alkohol.

Vekt
For mye kroppsfett er ikke bare dødvekt, men et aktivt metabolsk vev som kan danne substanser som kan bidra til kreftutvikling. Overflødig kroppsfett påvirker kroppens hormoner slik at celler lettere kan begynne å vokse unaturlig og bli til kreftceller. Dette kan skje alt fra babyalder av dersom barnet er overvektig og bevirke bl.a. tidlig menarche. Norske studier har vist at lavt energi-inntak, som vi så under 2. verdenskrig, beskyttet mot brystkreft.

Røyking
I liten grad forbundet med brystkreft.

Fysisk aktivitet
Her er en faktor mange av oss kan gjøre noe med og det er en faktor av stor betydning! Faktisk i dag den eneste kjente måte å forebygge brystkreft på!
Opptil 40% redusert brystkreftrisiko ved høy fysisk aktivitet. I tillegg er trening godt for så mye annet!

Oppsummering
Helt nye amerikanske studier og anbefalinger viser at kreftrisikoen kan reduseres med en tredjedel ved å holde en normal kroppsvekt og være fysisk aktiv. Det anbefales minst 30 minutters aktivitet hvor du blir andpusten hver dag. Kan du i tillegg unngå for mye alkohol og spise et variert kosthold uten for mye rødt kjøtt, har du gjort svært mye for å redusere risikoen din for kreft generelt. Også personer som er behandlet for brystkreft kan på denne måten forhindre tilbakefall av sykdommen.

Torsdag 14. januar, 2016
Sykdom | Helse og kosthold

Kommentarer

Forumtråd Svar Siste svar  
Ingen kommentarer
Tilbake