Du er her: Artikler

Hvorfor er ensomheten så stor midt i livet?

ensomhet
Studier viser at en av sju 40-åringer føler seg ensomme selv om de har mange å være sammen med, og at 40-åringer er mer ensomme enn 70-åringer. Så hva er det med 40-åringene?

Ensomhet er faktisk et nokså ensomt ord. Det har verken synonymer (ord som betyr det samme) eller antonymer (ord som betyr det motsatte). Opprinnelsen til ordet er oldnorsk og viser til noe som står alene, helt for seg selv.

Ensomhet kan beskrives som ”en slags tomhet”, ”en lengsel etter noe eller noen”, eller ”en mangel på tilhørighet”. Følelsen er svært personlig, men likevel allmennmenneskelig, de fleste av oss har i blant opplevd å kjenne oss ensomme.

I en norsk undersøkelse svarte 79 prosent av befolkningen at de aldri følte seg ensomme. Ca 4 prosent svarte at de følte seg ofte ensomme, og 18 prosent at de følte seg ensomme av og til. Sammenlignet med EU-lands borgere, er vårt land blant de som har lavest hyppighet i oppgitt ensomhetsfølelse. Overraskende nok finnes de fleste ensomme i Syd-Europa med Hellas og Portugal på topp, der nærmere en av tre sier de er ensomme.  

Positiv og negativ ensomhet

Ensomhet brukes også i positive sammenhenger, noe som ofte blir oversett.
Det kan vise til suverenitet og ro, en tilstand der vi beskytter oss mot overstimulering eller finner frihet til å velge hva vi vil drive på med, og et pusterom som gir mulighet for ettertanke, for å konsentrere oss om noe eller skape noe. I Bibelen brukes ordet ”lønnkammer”: Et sted man er alene med sin Gud. Men det finnes mange slags lønnkammer. Noen tenner en sigarett og gjemmer seg bak et røykteppe. Noen har evne til å koble helt ut og drømme seg bort blant mange. Noen er flinke til å rydde rom for seg selv i en travel hverdag. Alle har behov for ensomhet i blant, og fordelen med en ensomhet vi selv velger, er at vi kan gå inn og ut av den.

Den negative ensomheten er ikke selvvalgt. Og bare unntaksvis er den synlig, det kan være vanskelig å se på et menneske om det er ensomt eller ikke. Det er heller ikke særlig populært å si at man plages av ensomhet, for det betyr innrømmelse av at man er upopulær - og forbindes med skam og nederlag. I vårt samfunn er det å være sosial et tegn på vellykkethet, mens alenehet i beste fall tolereres.

Noen personer og grupper blir lettere isolert og ensomme enn andre, det gjelder bl.a. kronisk syke og funksjonshemmede, aleneboere, enslige foreldre, skilte, innvandrere, asylsøkere og flyktninger, lesbiske og homofile, ledere, studenter, fattige, eldre og døende.
Visse opplevelser og visse tider kan også øke den såre ensomhetsfølelsen. Det kan gjelde tap av en nærstående person ved skilsmisse eller død – eller tap av helse, førlighet eller arbeid. Det kan også være at man kjenner seg utenfor fordi man føler seg som en taper på ulike områder, eller fordi man på en eller annen måte avviker fra det normale. Ved overganger i livet (fra barn til voksen, fra enslig til gift eller fra gift til enslig, fra et arbeid til et annet, ved flytting osv.) er vi også spesielt sårbare.

Noen føler seg mest ensomme i den mørke årstiden og helst om kvelden, andre føler seg mest ensomme om sommeren. Spesielle helger og høytider som forbindes med festlige familiesammenkomster kan bli ensomme for mange. Vi vet også at det finnes flere ensomme blant de med dårlig økonomi enn blant de med god økonomi.

Ensomhet kan gi seg utslag som tilbaketrekking eller påtrengenhet, sinne eller aggresjon, og depresjon og angst. Noen forsøker å forebygge eller mestre den vonde ensomheten ved å flykte inn i fellesskap med mennesker de kanskje ikke har så mye felles med, i arbeid eller fritidsaktiviteter – eller i rus, spillegalskap, kjøpetvang, TV-avhengighet eller i promiskuitet; aktiviteter som bare gjør ensomheten verre når man igjen står ansikt til ansikt med den. 

 

 

Hva er det med 40-åringene?

Man har lenge ment at ensomhetsfølelsen blant 70-åringer var større enn blant 40-åringer. Nå viser nyere undersøkelser at 40-åringene føler seg like ensomme som de eldre. Men hvordan kan man føle seg ensom når man kanskje har både partner, hjem og barn, arbeid, kolleger og venner?

Det finnes mange svar.

For det første handler det kanskje om forventinger – og stress for å fylle disse forventningene. Vi stiller ofte høye krav til vellykkethet, hvordan vi skal fungere i ulike roller: i familien, i jobben og blant venner. Noe av det som forbauser mest når det gjelder 40-åringers ensomhet er at mange føler seg ensomme selv om de har mange å være sammen med. De har altså mye kontakt, men mangler fortrolighet. Har de mistet sine mest fortrolige venner i livsstresset – og mangler de tid og overskudd til å skape nye, nære relasjoner? Jobber de så mye at de ikke har tid til å dyrke den gode ensomheten – og samvær med familie og nære venner?
 
Førtiårskrisen er et kjent begrep: førtiårene er for mange et oppgjør med ungdommens urealistiske forventninger og vågemot – med troen på at vi kunne klare alt, oppnå alt - og at vi var udødelige. I 40-årene oppdager de fleste av oss at vi ikke er kommet så langt som ønsket, at vi ikke er i stand til å realisere alle våre planer – og at vi slett ikke er udødelige. Og greier vi ikke å ta den erkjennelsen med fatning, kan det bli krise av det. 

Ung og tiltrekkende

Selv om kvinner rapporterer om mer ensomhet i denne alderen enn menn, synes de likevel å ha det lettere på mange måter. Tradisjonelt har de større åpenhet og bedre kontakt med sine egne følelser. De nye tankene og erkjennelsene i 40-årsalderen vokser langsomt fram, og de har venninner de kan snakke med om reaksjonene sine.

Men mye handler om å holde seg ung og tiltrekkende. I vår kultur er det et stort kompliment å si til en 40-årig kvinne at hun ser ut som en 30-åring. Som kvinner er vi gjerne på topp seksuelt i 40-årene. Men fruktbarheten synker drastisk fra denne alderen, og ønsker man barn og ikke har fått det, går den biologske klokken nå mot tolv.

For den som har sitt selvbilde forankret i en veltrent, velpleid og perfekt kropp, er det lettere å få problemer når forfallet begynner å melde seg, enn for den som har flere knagger enn utseendet å henge selvbildet sitt på.

Med det begynnende kroppslige forfallet og den gryende erkjennelsen av at ”dette var alt”, kommer også tankene på døden. Ens egne foreldre begynner å bli gamle, kanskje hjelpetrengende og faller etter hvert fra, og de fleste opplever etter hvert sykdom hos andre – eller hos seg selv, eller dødsfall blant venner.

Har man barn er de nå kanskje blitt tenåringer og ikke alltid like nådige i sin forelderkritikk. 

Utroskap og ny partner

Har du vært gift eller samboer fra du var ung, kan det være at litt av glansen er gått av ekteskapet. Forsking viser at vi ikke lenger berører hverandre så ofte i disse årene som tidligere, noe som betyr mindre bekreftelse på kjærlighet og opplevelsen av å være tiltrekkende.

Selv om det ikke finnes noen undersøkelser som viser at 40-åringer topper utroskpasstatistikken, er det ingen tvil om at mange er utro i denne alderen – og at mange skiller seg. Det er ikke lett å innse sin egen og ektefellens forgjengelighet, og det å få en bekreftelse på sin ungdom med en ny og yngre partner, kan være en måte å utsette aldringen og det uavvendelige forfallet på.

Lurer du på om ekteskapet ditt er noe å satse på, så vær din egen ”Djevelens advokat” og still deg selv de kritiske spørsmålene: Er tvilen et utslag av den livsfasen jeg befinner meg i – eller er ekteskapet mitt virkelig dårlig?
 

 

 

Slik mestrer du den vonde ensomheten

- Len deg litt tilbake og se på hva du har oppnådd på dette stadiet i livet ditt. Reflekter over hva du har opplevd, hvor mye erfaring du har skaffet deg i de siste tyve årene – og hvilke nye muligheter dette gir deg. 

- ”Ensomhet er ikke en lengsel etter selskap, men etter beslektede sjeler”, skriver den amerikanske forfatteren Marilyn French. Mange har sikkert opplevd at de er dobbelt så ensomme blant mennesker de ikke finner klangbunn i. Men ”beslektede sjeler” kan du finne mange steder.

Vitsen er likevel at de oftest er en bonus: de er kanskje der du minst venter å finne dem.

- Velg riktig bolig. Har du mulighet for å velge bolig, så bosett deg et sted hvor anledninger til et sosialt naboskap er til stede.

- Har du økonomi til det kan et besøk hos frisør, skjønnhetspleier eller en flink massør lindre ensomhetsfølelse og uro.

- Ved å være fysisk aktiv kommer du i bedre form, får et bedre selvbilde – og øker sjansen for å møte likesinnede. Funn fra flere forsøk og studier viser at fysisk aktivitet også løser opp muskelspenninger og er en buffer mot stress, og at det beskytter mot belastende livserfaringer. Mange har i tillegg erfart at trening kan være nyttig ved misbruk og avhengighet av rusmidler.

Et populært begrep er ”runner’s high” – den euforiske lykketilstanden mange opplever i blant når de mosjonerer.

Noen har forklart det med frigjøring av kroppens egne gladstoffer (endorfiner). En annen forklaring er at man kommer i ”flyt” – en endret og behagelig bevissthetstilstand som gir deg friminutt fra hverdagenes krav. En annen måte å komme i ”flyt” på, er å jobbe med noen som engasjerer deg så sterkt at du for en stund glemmer alt omkring deg.

- Vennlig sans for humor gjør livet lysere og kan gjøre det lettere å komme i kontakt med andre. Og det er ikke som mange tror, at den som ler mest har mest sans for humor. Det er mer enn ti forskjellige grunner til at vi ler, men det er bare en form for latter som har med humor å gjøre.

Et tilgivende sinnelag øker livskvaliteten, mens bitterhet fører til ensomhet

- Noen finner hjelp mot ensomhet i det å tro på en høyere makt. En undersøkelse blant studenter viste at tro på Gud var relatert til økt ensomhet hos menn – og redusert ensomhet hos kvinner. Forklaringen kan være at menn ikke fant det de søkte, mens kvinner fant det, kanskje gjennom muligheten for sosial kontakt og utvikling av vennskap med likesinnede.

- Søk hjelp hos psykolog eller psykiater hvis du sliter med depresjon og føler at livsmotet forsvinner. Forklar hva som er problemet ditt – at du føler deg ensom og hva slags ensomhet du sliter med og når den kjennes verst. Det finnes ulike terapiformer som kan hjelpe – både individuell terapi og gruppeterapi. Familieterapi kan også være aktuelt. 

Søk også hjelp om du tenker på å gjøre drastiske endringer i livet ditt.

Har du for eksempel vært utro, truffet et nytt menneske du vil leve sammen med, eller tenker på å skille deg, er det lurt å få ryddet opp i hva dette dypest sett handler om: er det noe som bør forfølges – eller har du det best som du har det?

Tirsdag 15. april, 2008
Sex og kjærlighet | Mannens hjørne | Stil og velvære | Nyheter

Kommentarer

Forumtråd Svar Siste svar  
Ingen kommentarer
Tilbake