Du er her: Artikler

Ja, vi elsker bunader!

16x9bunad
Fra å være et venstreradikalt fenomen på begynnelsen av 1900-tallet, har bunaden blitt et festplagg for absolutt alle uansett status og samfunnslag. Både den økende interessen for bunader, det enorme utvalget og bruken av plaggene er et særnorsk fenomen.

Vi pynter vi oss gjerne med bunaden til barnedåp, til jul, på nasjonaldagen, til konfirmasjoner, på avgangsfester, i brylluper og så videre. Bunaden har blitt en del av garderoben.

- Vårt forhold til bunader og folkedrakter er et helt spesielt kulturelt fenomen. Andre land har også folkedrakter, men bruken er langt fra den samme som i Norge. I enkelte regioner i Asia og Afrika brukes fortsatt tradisjonelle folkedrakter, mens i Europa for øvrig brukes folkedraktene som kostymer eller i forbindelse med folkedansdans, forteller seksjonsleder i Bunad- og folkedraktrådet, Anne Kristin Moe.

Den norske tradisjonen er for øvrig ikke så gammel som en skulle tro. De eldste bunadene ble konstruert for om lag 100 år siden bygd på tradisjoner som strekker seg et par hundre år bakover i tid. De aller fleste bunadene er langt yngre.

Fra 1970 og frem til i dag har det blitt laget flere bunader som er kopier av gamle folkedrakter. Disse kalles gjerne ”rekonstruerte folkedrakter”. Folkedraktene har på en måte blitt et ideal i historisk korrekthet.

Norsk bunadsleksikon gir en oversikt over ca 1000 registrerte bunader og folkedrakter.
Mange av disse draktene har til felles er at de er laget av ull, at det er stakk og liv og at broderiene er et slags resultat av en norskhetsideologi. 

- Det ligger mye kultur i disse draktene. Vår oppgave er ikke å være bunadspoliti eller godkjenne folkedrakter. Vi reiser rundt og registrerer draktmaterialer, hjelper med kilder og finner frem til historisk kompetanse. Bunad- og folkedraktrådet, sitter på Nord-Europas største arkiv på draktmateriale, mellom 60 – 70 000 registreringer har vi per i dag, forteller Moe.
 

Symbol på identitet og tilhørighet

Med Ivar Aasen kom det bevisste på alt som var norsk. Dette ble forsterket under unionsoppløsningen. Klærne ble mer og mer et symbol på identitet og tilhørighet. Under krigen ble bunaden et positivt nasjonalt symbol som først ble tatt i bruk av arbeiderbevegelsen. I dag er bunaden et upolitisk fenomen, brukt av alle. Kongehuset bruker gjerne bunader, regjeringsmedlemmer og alle andre i alle samfunnslag. Bunadene går også gjerne i arv.

Moe kan fortelle at mange privatpersoner ringer og vil ha råd om hvilken bunad de bør velge. - Det fins egentlig ingen regler og vi kan bare råde folk til å velge bunad ut fra hva de føler blir riktig i forhold til tilhørighet, det er det som er historisk korrekt, at den viser hvor du kommer fra, men noen velger også ut fra hva de synes er pent.

Svalbardbunaden er den eneste drakten som stiller krav til brukeren. Husfliden på Andenes opplyser at du må ha oppholdt deg på Svalbard gjennom alle fire årstidene for å kunne bære den vakre bunaden.

Moe kan fortelle om en stigende interesse for bunader og folkedrakter i de siste årene, særlig blant mennene. - Vår oppgave er å veilede, kvalitetssikre, finne riktig materialer og gi uttalelser omkring design og form og om draktene er i tråd med gammel draktskikk. Stadig nye bunader kommer til og det er viktig å ha en instans som kan være en kulturbevarende ressurs. Nyere designede festdrakter ligger derimot ikke innenfor vårt felt, understreker Moe.

Sogn og fjordane bunad

Finn din drakttype!

Man skiller mellom to typer ulike tradisjoner:

Folkedrakt er en betegnelse som brukes på klær som var lokale og særegne i ulike bygder fremover til 1800-tallet, da de mange steder begynte å gå ut av tradisjonell bruk.
Disse klærne var i alminnelig bruk, enten det var til hverdag eller fest. Bruken av de var styrt av innarbeidede normer for hvordan klærne skulle brukes. Mange av disse har blitt rekonstruert og brukes som bunad i dag

Bunaden bygger på folkedrakttradisjoner, men fikk sin nåværende form rundt 1900 basert på det idealet som spesielt Hulda Garborg satte for hvordan en bunad skulle være. 

I dag har man delt inn bunadene i fem kategorier:

1. Bunader som representerer siste ledd i en folkedraktutvikling.
Folkedrakten, særlig til fest og høytidsbruk, var fremdeles i bruk da drakten fikk ny interesse og funksjon som bunad.
Eks: Manns- og kvinnebunad fra Setesdal
Livkjoler fra Gudbrandsdalen
Manns- og kvinnebunad fra Fana

2. Bunader som har bakgrunn i en folkedrakt som var gått ut av bruk, men som ikke var glemt.
Mange visste hvordan bunaden så ut i store trekk, og man tok delvis i bruk gamle plagg.
Eks: Beltestakk fra Øst-Telemark
Mannsbunad fra Øst-Telemark med gråtrøye

3. Bunader som er systematisk rekonstruerte på grunnlag av bevarte folkedraktplagg, som er fra samme område og periode og har hørt til den samme drakttypen. Skriftlige, billedlige og muntlige kildemateriell er også benyttet.
Eks: Rekonstruert manns- og kvinnebunad fra Sunnmøre,
Rekonstruert manns- og kvinnebunad fra Hedemarken

4. Bunader som er laget på grunnlag av et tilfeldig og mangelfullt gammelt draktmateriale.
De delene man ikke fant modeller til, har man utformet i stil med resten av drakten.
Eks: Kvinnebunad fra Østfold
Manns- og kvinnebunad fra Askøy
Kvinnebunad fra Troms

5. Drakter som helt eller delvis er fritt komponerte eller har mønster fra andre ting eller klær.
Den tidlige bunadsbevegelsen, fra rundt 1900, har gitt en del av denne gruppa innarbeidet bunadstatus. Fremdeles kan man i dag ofte se en del fritt komponerte drakter blir oppfattet og markedsført som bunader uten at de har noen slags rot i en tradisjon.
Eks: Kvinnebunad fra Ringerike
Kvinnebunad fra Nordland
Bjørgvindrakt for kvinne og mann

Det fins dessverre ingen komplett samlet utstilling av alle bunader og folkedrakter i Norge, det ville blitt en enorm utstilling. Bunadsrådet har utstilling av drakter i kategori 3, mens
Norsk Folkemuseum har en stor samling gamle folkedrakter fra ulike steder i Norge, og en del kan man se i utstillingen ”Folk og klede”. Du vil også finne en del bilder av bunader og folkedrakter på husfliden.no

Enkelte steder har Husfliden utarbeidet bunader og har dermed opphavsretten til bunaden. De har da styring med kurs innen bunadssømmen og forhandling av alle materialene. Andre steder er dette fritt fram i forhold til hvem som har opphavsretten. Sølvet er gjerne utarbeidet og designet spesielt til hver enkelt bunad. Her kan det være mer lempelige regler siden sølvet stort sett er uslitelig og går i arv selv om man kanskje velger en annen bunad enn eldre slektninger. Tar du godt vare på drakten kan den holde seg like fin i generasjoner.


Førstehjelp til bunaden

Bunadskjorten: Vask helst bunadskjorter for hånd med vaskemiddel for ull eller lin (F.eks. Milo) på maks 60 grader. Vær raus med skyllingen. Dårlig skylling vil føre til at skjorten gulner etter hvert. Vask alltid skjorten rett etter bruk. Ikke stryk den før du pakker den vekk, det fører bare til at den gulner. Legge den i en skjortepose av tekstil.

Hvis skjorten din alt er blitt gul: vask den for å se om den blir hvitere. Hvis ikke det hjelper anbefales Biotex hvitt, men husk å bruke skyllekar av stål, skyll godt, minst 10 skyllevann må til.
Det finnes ingen enkel snarvei til en pent strøket bunadskjorte i lin. Slik gjør du: Fukt skjorten lett, legg den sammen og putt den i en ren plastpose. La den ligge et par timer. Da har skjorten fått en jevn fuktighet som gjør at den blir lettere å stryke. Vær tålmodig! Når du stryker inn mot piperynker, strekk litt i stoffet for å komme til inn mot rynkene.

Heng opp skjorten etter stryking, la den henge til den er helt tørr. Da holder den seg glatt og fin mye lenger.

Nordlandsbunad
Bunaden: Bunaden skal oppbevares i en bunadpose av tekstil. Heng den fint opp, bruk god kleshenger som ikke ødelegger fasongen.

Går det lenge mellom hver gang du bruker den, ta den ut og luft den av og til.  Etter bruk: se over den før du henger den vekk. Tørk bort evt. flekker med en fuktig klut.
 Er det noe som må fikses på, som nesten løse knapper/hekter? Skulle den vært sydd ut eller inn? Ta det med en gang!

Bunadsølvet: Sølv som er sydd på plagg (som lommelåser, capespenner, knapper) må pusses med pusseklut dersom de ikke tas av plagget. Viskelær er også et godt tips! For løst sølv anbefales pusseklut, eller flytende sølvpuss og en myk babytannbørste. Skyll sølvet godt etter pussing. Hårtørrer er fint til tørking av sølvet. Pass på at det er helt tørt før du pakker det inn i plast og legger det bort til neste gang. Da holder sølvet seg fint lenger.
(Gjelder ikke sølvbelter, som pga av garvesyren i læret bør oppbevares luftig). 

Fakta

Bunad og Folkedraktrådet er en nasjonal institusjon som arbeider for å fremme kunnskap om folkedrakt og bunad som kulturuttrykk, og bruk og utvikling av disse drakttypene. Institusjonen omfatter fagråd utnevnt av Kultur – og kirkedepartementet og seksjonen Bunad- og Folkedraktrådet ved Valdresmuseene AS. Fagrådet er et faglig rådgivende organ for seksjonen.

Oppgaver:
Bygge opp og forvalte arkiv med draktregistreringer og annen dokumentasjon knyttet til folkedrakter og bunader. Formidle informasjon og stille innsamlet materiale til rådighet for de som arbeider med draktspørsmål. Gi råd ved rekonstruksjon eller revisjon av bunader.

For de som ønsker å fordype seg i draktarbeid, eller ønsker drakt som delemne i en kulturhistorisk utdanning, tilbys delstudiet; Drakt og samfunn, som er et særemne innen den kulturhistoriske og kulturteoretiske fagkretsen som gir basiskunnskap om bunader og lokale folkelige tradisjoner i Norge. Se også bunadsraadet.no

Onsdag 16. mai, 2012
Stil og velvære | Nyheter

Kommentarer

Forumtråd Svar Siste svar  
Ingen kommentarer
Tilbake