Du er her: Artikler

For og imot soya -mest for

Soyabønner
Kosttilskuddet Femarelle er basert på Soyabønner.
Soyaprodukter i stadig nye varianter får nå hylleplass blant norske dagligvarer og er ikke like eksotisk som det en gang var.

Hva sies soyabønnen å hjelpe mot?

Kolesterol.

I følge U.S Food and Drug Administration vil inntak av 25 gram soya daglig senke kolesterolnivået. De har gått med på at produsenter kan merke matvarer med denne mengden som hjertevennlig. Åse Andresen Bradley skriver i en artikkel for Lommelegen.no at den kolesterolvennlige effekten skyldes soyaproteinets høye innehold av løslig fiber. Virkningen blir større desto mer matvarer med plantesteroler og fiber fra belgfrukter, grønnsaker, frukt og mandler man tilfører daglige kostholdet.

Hjertehelse.

U.S Food and Drug Administration har fastslått at soyaprodukter som inneholder mer enn 6.25 gram protein kan senke risikoen for å utvikle hjerte-karsykdom. Giske Ursin, professor ved avdeling for ernæringsvitenskap ved UiO, mener at dette forutsetter at man spiser soya fire ganger daglig. Best effekt ses ved inntak av tofu, hvor soyaprotein og isoflaviner er inntakt. Ursin viser til en metaanalyse av 22 vitenskaplige studier, der tema er soyaprotein, isoflaviner og hjertekarhelse. De viser at soyaprotein reduserer det usunne LDL-kolesterolet med tre prosent, noe som ikke er mye i en slik sammenheng. Det skriver Pasienthåndboka.

Kreft.

Mange forskningsresultater tyder på at soya kan ha en positiv innvirkning på brystkreft, mens andre undersøkelser viser det motsatte. Det er også usikkert om soya kan redusere livmorkreft og kreft i endetarm eller prostata.

Slike krefttyper forekommer sjeldent i asiatiske land, hvor mange vokser opp med soya som en del av det daglige kostholdet. Ursin påpeker at kvinner med vestlig kosthold neppe får i seg store nok mengder soya, sammenliknet med kvinner i asiatiske land hvor man er fostret opp på det.

Hetetokter.

De fleste kliniske studier viser at man kan redusere hetetokter med 30-50% med en daglig dose på minst 40-120 mg soya-isoflavoner. Det skriver lege, akupunktør og homeopat Bernt Rognlien på Overgang.no.

Han anbefaler 100 gram kokte soyabønner daglig. Jo mer naturlige soyaproduktene er, jo bedre effekt. Noen forskningsresultater viser at effekten avhenger av hvordan soyaproduktene er fremstilt, andre tyder på at effekten er doseavhengig. Det finnes også forskningsresultater som ikke finner effekt.

Beinhelse.

Soyabønnen er rik på næringsstoffer som styrker skjellett og beinhelse. En amerikansk studie der det deltok 24 000 kinesiske kvinner over 60 år, viser at storkonsumenter av soya hadde 37 prosent lavere risiko for beinbrudd enn de kinesiske kvinnene som spiste minst soya. Det oppgir Pasienthåndboka.

Hva i soyabønner er virkingsfullt?

I følge matvaretabellen.no er en ubearbeidet soyabønne i utgangspunktet svært næringsrik. Foruten 14 prosent væske, — og en rekke virkestoffer som vi skal gjennomgå mer detaljert nedenfor, — inneholder en soyabønne betydelige mengder kalium, jern, sink og kalsium. Den har et høyt vitamininnhold, hele vitamin B-komplekset, mye A-vitamin og vitamin-E, fosfolipider, fosfater, stivelse og vitamin-K2.

Stor proteinandel.

Soyabønnen består av nær 38 prosent protein, og er den kulturplanen som gir mest protein i forhold til dyrkningsarealet. Soyaprotein er det vegetabilske proteinet som ligner mest på de animalske proteinene, derfor blir mange soyaprodukter regnet som en nesten fullverdig erstatning for kjøtt, fisk, egg og melkeprodukter.

Oddrun Anita Gudbrandsen, som nylig tok doktorgraden på fett og proteiner i kostholdet ved UiB, fant ut at vegansk soya-protein, i likhet med fiskeprotein, er av den sunnere typene protein, som senker blodverdiene av kolesterol. Det skriver Vegetar.com.

Ernæringsfysiolog cand.scient, Gunn Helene Arsky sier til Din kost, at bruk av soyaprotein kan virke slankende fordi proteininnholdet i soyaen påvirker appetittreguleringen og øker metthetsfølelsen, mens kroppen bruker en del mer energi på å forbrenne proteinet.

Essensielle aminosyrer.

Mange forskere fremhever at soyabønner inneholder alle de essensielle aminosyrene. De er byggesteinene i proteiner, og en livsnødvendig tilførsel som kroppen ikke produserer selv. Den amerikanske PhD-ernæringsfysiologen Kaayla T. Daniel påpeker ovenfor Mat&Helse at den industrielle bearbeiding av soyaprodukter mest sannsynlig ødelegger aminosyrene lysin, treonin og arginin, og dermed drastisk reduserer næringskvaliteten av hele proteinet.

Hun råder derfor voksne som spiser mye soyaprotein til å supplere med aminosyren metionin for å unngå økt risiko for leversykdom, hjernesykdommer, slitasjegikt, fibromyalgi, kronisk utmattelse, depresjon og hjertesykdom.

Legen og forskeren Kilmer McCully har påpekt at et kosthold med mye soyaprotein kan føre til forhøyede nivåer av aminosyren homocystein, som er en kjent risikofaktor for hjertesykdom. I følge Pasienthåndboka kan for høye mengder homocystein blant annet føre til at det dannes mer av det «farlige» kolesterolet.

Isoflaviner.

Isoflaviner (genistein og daidzein) er et planteøstrogen eller phytoøtrogen som kan lindre hetetokter og forebygge osteoporose. Soyaøstrogen brukes som et alternativ til legemiddelindustriens hormonpreparater. Det kan enten etterlikne det østrogenet kvinner selv produserer, eller det kan blokkere virkningen av det. Isoflavonene fungerer som en antioksidant som beskytter kroppens celler. Lommelegen.no opplyser at noen forskningsresultater tyder på at soya kan ha en positiv innvirkning på brystkreft, mens andre undersøkelser viser det motsatte.

Pasienthåndboka oppgir at det ikke er bevist at isoflavintilskudd i form av piller eller mat kan forebygge og behandle kreft i bryst livmor eller prostata. Tilskudd kan ha en betydelig, nærmest medikamentlignende effekt på kroppen, bivirkningene er ukjente og man har gjort få forsøk på mennesker. Noen studier viser at høye isoflavinnivå kan øke risikoen for kreft, spesielt brystkreft.

I følge Andresen Bradley anbefales ikke kvinner som har, har hatt, eller har stor risiko for å få brystkreft å øke inntaket av soyaprodukter, eller ta tilskudd med isoflavoner. Daniel hevder at 70 års forskning viser at isoflavoner i soya kan skade skjoldkjertelen hos dem som tar syntetiske skjoldkjertelhormoner på grunn av manglende egenproduksjon. Videre sier hun til Mat&Helse at for høye inntak av isoflavoner kan påvirke nervene og reproduksjonssystemet ved for tidlig pubertet hos jenter, forsinket eller uteblitt pubertet hos gutter og feminisering av menn.

Soyabasert morsmelkerstatning frarådes, da planteøstrogen er koblet til skjoldkjertelsykdom, ADD/ADHD og læringsproblemer.

Fettsyrer.

18 prosent av soyabønnen består av olje, hvorav 85 prosent skal være gunstige umettede fettsyrer, omega-6 og omega-3. Noen av disse fettsyrene kan kroppen ikke lage selv. I følge Lommelegen.no er dette regnet som en sunn olje, tross masse kalorier og ingen isoflavoner, siden proteinene fra soyabønnen er borte. Daniel påpeker at den opprinnelige sunne soyaoljen som i utgangspunktet er i bønnen, kan forvandles til harske transfettsyrer under den teknologiske produksjonen. Helsenett skriver at man kan få hjerteproblemer, kreft og mange andre sykdommer av herdet og harskt fett.

Mangan bidrar til stoffskiftets omsetning av karbohydrater og fett, og i nøytralisering av frie radikaler. Daniel mener magan er bra for barn og voksne, men at det kan være giftig for babyer. Et høyt inntak av mangan hos småbarn kan være en medvirkende årsak til ADD/ADHD.

Plantefiber.

100 gram tørre soyabønner innholder 15.3 gram kostfiber. Fibermengden demper kolesterolnivået og forebygger hjerte-kar sykdom. Fiber bedrer fordøyelsen og stabiliserer tarmfloraen, som igjen aktiverer de øvrige næringsstoffene i soya.

Karbohydrater.

Soyabønnen består av 30 prosent karbohydrater, som gir en lav blodsukkerstigning eller glykemisk index (GI). I følge pasienthåndboka vil mat med lav GI være gunstig for kolesterolnivået og bidra til vektreduksjon fordi det er appetittdempende. I tillegg vil en lav blodsukkerstigning redusere sjansene for å få diabetes type 2 og hjertesykdommer. Daniel sier at soyabønner gjerne kalles "kongen av de musikalske fruktene" på grunn av karbohydratenes iherdige tarmgassproduksjon. Spiring og fermentering reduserer forøvrig innholdet av gassdannende oligosakkarider, i følge Mat&Helse.

Hvordan integrere soya i kosten?

Arsky anbefaler at man integrerer soya i kosten fremfor å bruke tilskudd fra soyabønner i pille og pulverform, også fordi mange stoffer i soyabønne ikke er kartlagt skikkelig. I dag kan må få tak i mange typer soyaprodukter, til og med i mange dagligvareforretninger i Norge.
 


Soyabønner kan brukes som de er, i salater, gryter eller som tilbehør til middagsmåltid. De selges som tørkede eller hermetisk. Tørre bønner må bløtlegges i nær et døgn og koke et par timer før bruk eller frysing.

Tofu passer til det meste; i middagsretter, desserter, sauser og dressinger. Tofu er en slags ostemasse som selges som kjølevarer både nøytral og marinert. Tofu er relativt rimelig å lage av tørre, bløtlagte soyabønner som kokes opp med koaguleringsveske; nigari, sitronsaft eller eggehviteveske. Blandingen vil skille seg til tofu, soyamelk og okara, Sistnevnte kan brukes i brødbakst og vegetariske farser.

Hjemmelaget soyamelk og tofu, kan holde seg i kjøleskapet i henholdsvis 4-5 og 7-10 dager, — men tofuen må da oppbevares i et glass, og man må skifte vann hver dag. I følge Vegetarisk kokebok, Gyldendal, vil soyabønnenes fettinnhold avta til 4.5 prosent under fremstillingen av tofu.

Tempeh er fermentert eller gjæret soya. Brukes tradisjonelt i orientalsk wokgryte med olje, hvitløk grønnsaker og nudler. Selges som kjølevare.

Natto er en Japansk nasjonalrett. Et gjæret soyaprodukt med mye K2.

Miso blir brukt til krydder og buljong i Japan. Den melkesyrede pastaen blir tradisjonelt lagret i tretønner i 1-3 år.blir tradisjonelt lagret i tretønner i 1-3 år. .......
 

Misosuppe er en japansk klassisk skalldyrsuppe som inneholder soyabønner, tofu og sjøtang.

Tamari- eller shoyusaus er en melkesyregjæret soyasaus. Må — i likhet med miso, — tilsettes retten etter koking, for ikke å skille seg.

Soyasaus er fremstilt av ristet brent hvete og kokte soya bønner som presses og tilsettes vann og salt. Den er ikke så lett å lage selv, men soyasaus finnes i mange smaksvarianter, spesielt i kinesiske innvandrerbutikker. I Kina har soyasaus samme funksjon som saltbøssen har her.

Soyaolje har nøytral smak og tåler godt varmebehandling. Anvennelig til salater, steking og baking. Soyaolje er et viktig næringsmiddel som brukes i en rekke produkter, særlig i bakervarer og margarin. I følge Mat&Helse er det sunne fettet best ivaretatt i økologisk, kaldpresset og uraffinert soyaolje.

Soyamelk kan brukes som den er, eller i matlaging. Usøtet og søtet soyamelk smaker vidt forskjellig, og sistnevnte kan gjerne tilsettes litt eplejuice. Soyamelk selges for øvrig med mange forskjellige smakstilsetninger. Noen mener at soyamelk som er tilsatt kalsium, er et alternativ for vegetarianere eller melkeallergikere, men Daniel hevder at det i liten grad tas opp i kroppen.

Andre soyamelkprodukter. Det finnes soyabaserte alternativer til ost, fløte, vaniljesaus og dessertpuddinger. Soyayoghurt finnes med varierte smake og probiotika, et kosttilskudd som inneholder «gode» bakterier.

Soyaburgere, soyaboller, soyakjøttdeig og soyapølser har et sunnere fett enn kjøtt. Alle selges de frosne, mens pølser også fås hermetisert. Disse soyaproduktene kan erstatte kjøtt eller fisk, og brukes gjerne som del av en rett med krydder og andre smakstilsetninger. Soyakjøtt finnes med biffsmak, hamburger eller kyllingsmak
 

Soyabiter kjøpes ferdig som tørre biter eller granulat. Det finnes flere typer, noen med smakstilsetning og farge. Soyabiter kan brukes som et næringsrikt supplement i de fleste middagsretter, eller til erstatning for animalske produkter. De svært holdbare tørre småbitene, bløtlegges eller kokes før de eventuelt stekes.
Soyapålegg som ligner på skinke, servelat og kalkun selges som kjølevare.

Fett soyamel brukes til baking, jevning og bindemiddel. 1 ss soyamel erstatter et egg. Man kan bake et proteinrikt mettende brød, med mye fiber, omega-3 og phytoøstrogener ved å lage en deig av soyamel, linfrø, havre og bygg. Avfettet soyamel (soyagrit) inneholder kun 1 % fett. Mange vegetarianere tilsetter aminosyren metionin, slik at soyamelet blir enda mer likt animalsk protein.

Soyaflak brukes både i frokostblandinger og i brød. Karbohydratene i soya fordøyes sakte og gir en lav glykemisk index. Bradley anbefaler soyaflak om man har diabetes, trener mye, eller slanker seg.

Soyasmør innholder ca 50 % soyaolje, samt vitamin A, E og D. Smøret er egnet til steking.

Soyanøtter er sprø, ristede bønner. Et proteinrikt alternativ til karbohydratrike snacks, som chips eller peanøtter.
 

En gang i blant

Mer enn halvparten av den maten vi spiser inneholder produkter fra soyabønner, det oppgir Alternativ.no. Det gjelder blant annet hel- og halvfabrikata av korn, mel, meieriprodukter, juice og matfett, eller farsevarer av kjøtt og fisk. Soya brukes som smaksforsterker, for å gi høyere proteininnhold, bedre konsistens og økt holdbarhet.

Kaayla T. Daniel påpeker at soya er regnet som et av de åtte mest allergifremkallende matvarene vi har. Hun mener at tilsetningsstoffene ofte benevnes ved diffuse betegnelser i innholdsdeklarasjonen slik at det kan være vanskelig for allergikere å orientere seg på markedet.

Dagbladet skriver at man sannsynligvis finner genmat i produkter som innholder soya. Minimum 74 % av USAs totale areal for dyrking av soya er viet genmodifisert soya. Mesteparten går til dyrefor. Regnskogfondet er bekymret for soyaindustriens stadig økende innhogg i Amazonas.

Daniel er svært skeptisk til sterkt bearbeidede soyaprodukter produsert ved kjemiske fabrikker. Slike prosesser etterlater mange giftige og kreftfremkallende reststoffer, sier hun. Det gjelder blant annet soyaproteinisolat, teksturert vegetabilsk protein og hydrolisert vegetabilsk protein.

Daniel som har forsket på de negative sidene ved soya, anbefaler tradisjonelle gjærede eller fermenterte asiatiske soyaprodukter som miso, tempeh, natto og shoyu- eller tamarisauser.

Økologiske soyabønner er tryggest, men dog kun i moderate mengde som en del av et ellers variert og næringsrikt kosthold. Ubearbeidede soyabønner eller tofu er hun ikke like begeistret for, men en vegetargryte en gang i blant er greit. Selv kritikerne hevder ar hele soyabønner er gunstige for hjertet og den generelle helse, og vitenskapelige data støtter sterkt opp om verdien av å øke inntaket av soyaproteiner i kosten, lyder Pasienthåndbokas konklusjon.

(Kilder: Lommelegen.no, Pasienthåndboka.no, Overgang.no, Matvaretabellen.no, Vegetar.com. Dinkost.no, Mat&Helse.no, Helsenett.no, Wikipedia.no, Dagbladet.no, Vegano.no, ICA.no og Vegetarisk kokebok, Gyldendal 1985.)

 

Lørdag 11. mars, 2017
Om overgangsalderen | Sykdom | Helse og kosthold | Stil og velvære
Tilbake