Du er her: Artikler

De valgte seg middelhavet

spania barnefamilie
Rundt 20.000 nordmenn bor i Spania. De fleste er pensjonister. I økende grad satser også barnefamilier på det gode liv ved Middelhavet. Helseproblemer er ofte årsaken til at de forlater kulde og regn i gamlelandet. Vi har møtt en barnefamilie og et pensjonistpar som har forlatt gamlelandet.

Pensjonistene strømmer til Spania

For Ingfrid Sætherhaug (78) og Jan Christian Wiig (76) startet Spaniatilværelsen ved en ren tilfeldighet. Etter å ha prøvd ut langtidsferie i varmere strøk et par år, sto Kypros på reiseplanen for 11 år siden.

- Jeg fikk reiseforbud av legen min på grunn av noe magetrøbbel. Da det viste seg å ikke være så alvorlig, tok vi bilen fatt og reiste fra Trondheim til Costa Blanca. Etter å ha blitt ranet to ganger rett over grensen til Spania, var jeg helt sikker på at dette var første og siste gang jeg satte mine bein her, forteller Ingfrid Sætherhaug.

Som om ikke det var nok, viste det seg at leiligheten de skulle leie var både strømløs og møkkete.

- Hadde det ikke vært for at vi ble varmt tatt hånd om av den norske kolonien som bodde i området, vet jeg ikke hvordan dette hadde endt. Vi fikk tips om en annen leilighet. De hjalp oss på alle måter. Snart fant vi oss til rette i det som skulle bli vinterboligen vår dette året, sier Jan Christian Wiig.

Neste vinter dro de til Spania igjen. Denne gangen til en annen leilighet med kort vei til stranda. Å bade i sjøen er noe både Ingfrid og Jan setter pris på. Gjennom bridgemiljøet fikk de mange venner.

Utpå nyåret i 1999 tipset noen venner av dem om at naboleiligheten deres var til salgs. Den passet perfekt for det spaniafrelste paret. Etter å ha solgt huset i Trondheim, kuttet de alle formelle bånd til Norge.

- Vi vet at mange pensjonister oppholder seg her nede omtrent seks måneder i året. Vi tilbringer bare noen uker i Norge om sommeren. Når mai og juni kommer, er det aller flottest her. Dessuten er det her vi har alt vårt. I Norge må vi bo enten hos barn, eller på hytta. Det går an for noen uker, men ikke lenger, sier Ingfrid bestemt.

Gode råd for pensjonister som tenker på å flytte til Spania

- Det viktigste må være å gjøre seg gjeldfri før man eventuelt flytter til Spania. Da har man mer frihet i forhold til pengene. Dessuten bør man ikke kjøpe det første og beste huset man ser. Jeg vil råde folk til å leie hus i to til tre år først. På den måten finner man ut om man trives. Det er ikke lett å forutse alle forhold før man har prøvd en stund, mener Jan Christian.

- Ikke kjøp for liten leilighet, smetter Ingfrid inn.

Bor man i Spania, får man ofte besøk. Å kunne leve sitt normale liv selv om man har gjester, er viktig.

De to pensjonistene er enige om at de burde ha begynt å lære seg spansk med en gang de kom. I blokka bor det mest spanjoler. Fremdeles må fingerspråket benyttes flittig for å forstå hverandre.

- Vi trodde først at vi bare skulle bli her en vinter eller to. Derfor tok vi ikke spanskkurs før et par år etter at vi hadde flyttet hit for godt. Da var det for sent. Jeg klarer ikke lære meg noe nytt språk i min alder. Eller jeg får ikke til å prioritere det, sukker Jan Christian.

De skryter av det spanske helsevesenet. Jan Christian har måttet benytte ambulanse til sykehuset hele fire ganger det siste året. God service og effektivitet kjennetegner helsetilbudet.

- Om vi blir riktig gamle og veldig skrøpelige, tenker vi på å flytte hjem til Norge. Mest på grunn av språket. Blir vi sengeliggende, kan det også bli tungt for våre nærmeste at vi bor så langt unna. Dette har vi snakket om, sier Ingfrid.

Enn så lenge bruker de tiden på hverandre, bridgen, gode venner og havet.

Stor helsegevinst for klimaflyktninger

For familien Soltvedt (øverste bildet) fra Sykkylven var utgangspunktet helt annerledes.

Familien på fire, bestående av far Ståle (42), Kristin (37), Benjamin (15) og Kamilla (14), flyttet til Spania på grunn av helsesituasjonen til pappa Ståle.

- Jeg hadde etter hvert to muligheter. Enten kunne jeg forsette å bo i Norge og bli ufør, eller jeg kunne flytte til et land med bedre klima. Psoriasisleddgikt passer ikke til vestlandsklimaet. Etter å ha snakket grundig om saken, ble vi enige om å gå for Spania. Ikke minst fordi de var i ferd med å etablere et skandinavisk shoppingsenter i Torrevieja, der bakeri var ett av ønskemålene. Det passet bra for meg, som hadde drevet familiebakeri i Sykkylven i årevis, forteller Ståle Soltvedt.

Det var med en smule mistro de besøkte fastlandsspania for første gang i februar 2002. Deres forhold til Spania besto i fordommer om gamle chartermål, som Benidorm.

- Da vi besøkte området for første gang, fikk vi et helt annet inntrykk enn vi hadde. Her var ingen turistmaskin, og paraplydrinker fantes ikke. Våre fordommer ble gjort til skamme, forteller Kristin Soltvedt smilende.

Allerede mens de var på sitt første besøk, skrev de leiekontrakt på et hus fra august. Dessuten ble papirer vedrørende etablering av bakeriet ordnet.

- Vi dro hjem, pakket ned huset, sendte flyttelass, solgte hus og flyttet inn i kjelleren hos mine foreldre. Vi bestemte at ungene skulle gå på spansk skole. På den måten ville de bli raskt integrert. Vi planla å kjøpe hus i Spania etter ett år eller to. Det viktigste for oss var å finne et sted der alle kunne trives, og som var i passe avstand til Torrevieja og bakeriet, sier Ståle.

Entusiasmen var stor hos alle fire da de entret sitt nye hjemland samme sommer. Revmatismen til Ståle ble merkbart bedre etter kort tid.

Tålmodighet er en dyd

- Ferdigstillingen av senteret tok tid. Forsinkelser vi ikke var forberedt på. Først etter et år, kunne vi sette kontaktene i bakemaskinene. Da var pengene vi skulle kjøpe hus for brukt opp, stort sett. På den positive siden kan vi nevne at vi fikk rikelig anledning til å følge opp ungene i oppstarten på spansk skole. Det var virkelig en ufordring for dem til å begynne med. Dessuten ble vi kjent i området, og knyttet gode kontakter med leverandører som var til å stole på. Læringskurvene er svært bratte når man skal etablere virksomhet i et nytt land, medgir Ståle.

Etter hvert gikk det bedre og bedre for hele familien. Oppstart av bakeri i juli ga en rolig start. Noe som viste seg å være viktig. Da stortrafikken satte inn i september samme år, var baker Soltvedt godt forberedt.

- Det er stor forskjell på å flytte til Spania som pensjonist og som yrkesaktiv. Pensjonistene har økonomien på plass. Vi må skape inntektene selv. Derfor vil vi råde alle som tenker på å flytte hit og ikke har jobb de kan ta med seg, å ha med rikelig med penger. Det tar tid å etablere seg. Selv om det i vårt tilfelle var ferdigstilling av bygget som var årsaken, vil alle som prøver seg merke at de må skape tillit for å få kunder. Kanskje tar det opptil to år før man begynner å tjene penger. Å få jobb i spanske firmaer er utelukket hvis man ikke kan språket. Dessuten er lønningene svært mye lavere enn vi er vant til, opplyser Ståle.

For Ståle og Kristin har det vært viktig å lære seg spansk. De mener at de skylder å vise spanjolene den respekten, når de oppholder seg i landet.

Om det er noe negativt ved Spania?

- Det er veldig grisete her. Folk kaster søppel overalt. Sånn var det ikke da vi kom hit for seks år siden. Jeg tror faktisk ikke det er spanjolene selv, men den internasjonale befolkningen som forsøpler. Det er trist. Ellers har jeg lite negativt å si om Spania.

- Vi trives utmerket, og kommer nok til å bli her i uoverskuelig framtid. Selv om ungene nå har begynt på norsk skole, trives de også godt i det lokale miljøet her vi bor. Benjamin er ferdig med 10. klasse og begynner som lærling i bakeriet til høsten. Framtiden er sikret, sier Ståle Soltvedt, og tar et godt tak rundt Kristin. For å bekrefte at de valgte rett den gangen for seks år siden, da de forlot gamlelandet for helsas skyld.

Relaterte saker:

 

Fredag 27. mai, 2011
Nyheter | Reise og fritid

Kommentarer

Forumtråd Svar Siste svar  
Ingen kommentarer
Tilbake