Du er her: Artikler

Det finnes hjelp mot urinlekkasje

toalett
Urinlekkasje er et utbredt problem for mange. Ikke bare hos kvinner midt i livet, men også mange eldre fordi problemet øker med alderen. Dette er et ømtåelig emne som mange synes det er vanskelig å ta opp med legen sin, men det finnes etterhvert god hjelp å få, heldigvis.

Urinlekkasje er dobbelt så hyppig hos kvinner som hos menn, og kan ha store konsekvenser for selvfølelse, livskvalitet og livsutfoldelse

Hos kvinner snakker vi gjerne om to hovedtyper av urinlekkasje, enten stresslekkasje eller overaktiv blære. Her kan du lese mer om forskjellene og behandlingsmulighetene.

Stressincontinens eller stressblære er ufrivillig tap av urin under fysisk anstrengelse. Det betyr at du lekker når du nyser, ler, løfter, reiser deg fort, jogger eller hopper.

Det kommer vanligvis lite urin, og antall toalettbesøk i løpet av en dag er gjerne normalt. Rundt 20 prosent av alle som opplever urinlekkasje har denne stresstypen, og halvparten av dem igjen er fra moderat til alvorlig plaget.

Etter fødsel

Mange opplever denne typen urinlekkasje første gang etter en barnefødsel. Da er problemet ofte forbigående, og rettes opp med knipeøvelser som du får råd om på barselavdelingen. Når du nærmer deg overgangsalder, er det ikke uvanlig at plagene kommer tilbake.

Overgangsalder

Det er imidlertid ikke slik at urinlekkasje direkte kan kobles opp mot overgangsalder. Hormonenes rolle i denne sammenhengen er ikke fullt ut klarlagt. Det er også noen studier som viser at overvekt disponerer for urinlekkasje og at slanking kan redusere problemet. Tendens til forstoppelse og trykking ved toalettbesøk kan også være en risikofaktor for å utvikle stressincontinens.

Årsaken til denne typen urinlekkasje tror man skyldes en svakhet i bindevev og muskulatur i bekkenet - enten som følge av fysiske forandringer etter for eksempel vanskelige barnefødsler eller sykdom. Det er også holdepunkter for at arv spiller en rolle.

Denne svakheten i bindevev og bekkenmuskulatur fører til at urinrøret og blæra ikke holdes oppe når buktrykket øker, som for eksempel ved nysing. Vinkelen mellom urinrør og blære endres og en liten urinsprut blir resultatet. 

Når det gjelder behandling av stressincontinens er mulighetene for å bli mye bedre og til og med helt bra, gode. Det første som anbefales er bekkenbunnstrening som nesten alle kan få til, enten ved hjelp av egentrening, gruppetrening eller instruksjon hos fysioterapeut.

Det er også verdt å nevne at et aktivt sexliv er den enkleste og beste form for bekkenbunnstrening!

Undersøkelser viser at opp til 60 prosent kan bli bedre av sin stresslekkasje med effektiv knipetrening. Men det krever en vedvarende egeninnsats over flere måneder og topp motivasjon! Bekkenbunnstrening gir ingen bivirkninger eller komplikasjoner. Det koster lite både for samfunnet og den enkelte.

Bekkenbunnstrening gir best resultat når problemet er at musklene i bekkenet er svake (muskelatrofi). Hvis det derimot er skade eller sykdom på nervene til musklene, kan ikke trening forventes å ha noen effekt.

Det har så langt ikke vært mulig å forutsi hvilke pasienter som vil oppnå tilstrekkelig bedring med bekkenbunnstrening. Det er vanlig å si at trening bør forsøkes i et halvt år før man eventuelt fastslår at det ikke har effekt. Her er noen hjelpemidler som er vanlig å prøve. 

Elektrostimulering  

Elektrostimulering kan være et godt tilleggssupplement eller alternativ til bekkenbunnstrening for dem som ikke selv får tak på de riktige musklene. Det er små elektroniske apparater som vanligvis brukes i skjeden. Strømmen stimulerer tverrstripet muskulatur i bekkenbunnen og urinrøret, og bidrar til å styrke den.

Vaginale knipevekter, eller knipekoner som de også kalles, kan også bidra til å få kontakt med de musklene som skal aktiviseres. Det er små vekter som plasseres i skjeden, og du må knipe riktig for at vekten skal holdes på plass. Knipekonene koster 400-500 kroner. De fås kjøpt på apotek uten resept og holder i mange år.

Det finnes også andre vaginale hjelpemidler som kan brukes under jogging eller andre aktiviteter, og som tas ut etterpå.

Medikamentell behandling for stressblære har vært tilgjengelig i Norge fra 2004, men er verken mye kjent og brukt. Den er ikke tilgjengelig på blå resept, men ved langvarig bruk finnes refusjonsordninger. Studier viser at medisin kan redusere antall lekkasjer med 50 prosent. Og enda bedre blir resultatet hvis man i tillegg er flink med bekkenbunnstrening.

Operasjon 

Operasjon har bedre og mer varige resultater enn medikamentell behandling, men medfører også flere komplikasjoner. Den operasjonsmetoden som brukes mest i Norge for tiden kalles tensjonsfri vaginaltape (TVT). Her legges et bånd av kunststoff under urinrøret via et lite snitt i fremre skjedevegg. Med dette løftes urinrøret, og vinkelen mellom urinrør og blære endres. Dette er et dagkirurgisk inngrep, som enten gjøres med lokalbedøvelse eller en lav spinalbedøvelse.

De fleste studier rapporterer om svært gode resultater etter operasjon. Så mye som 60 til 90 prosent blir kurert med inngrepet, og den gode effekten holder seg over tid.

Dette er en betydelig forbedring fra tidligere operasjonsmetoder. Denne nye måten å bli operert på for stressblære må sies å være et stort framskritt. Operasjonen gjøres på svært mange sykehus rundt omkring i Norge.

Volumøkning av skjedeveggen

Det finnes også andre mindre omfattende behandlingsmåter, blant annet å sprøyte et volumøkende stoff i veggen i urinrøret. Så langt ses dette på som en reservemetode som tilbys der annen operativ behandling ikke er aktuell. Effekten er mer uforutsigbar og behandlingene må ofte gjentas. På dette området kommer det med tida sannsynligvis nyvinninger som gjør behandlingen av stresslekkasje enda bedre. Nye operative teknikker er også under utvikling.

Overaktiv blære

Overaktiv blære er en samlebetegnelse for hyppig vannlating, nattlig vannlating og sterk vannlatingstrang, som ikke kan undertrykkes (urgency). Dette kan føre til urinlekkasje, men trenger ikke gjøre det hvis man i stedet tømmer blæra ofte.

Det typiske er altså hyppig vannlating både natt og dag. Hvis du er blant dem som alltid raskt orienterer deg om hvor det nærmeste toalettet er på nye steder, er det sannsynlig at du har en overaktiv blære.

Å måtte opp om natten for å tisse er for mange et aldersfenomen.

Men gjentatte ganger med oppvåkninger og oppstykket nattesøvn virker svært forstyrrende og påvirker søvn og livskvaliteten generelt.

Rundt 30 prosent av kvinner over 65 år har en overaktiv blære, og plagen er økende med alder. Men mange yngre kvinner kjenner også godt til disse plagene, og det regnes derfor ikke for å være bare et aldersfenomen. Årsakene til en slik overaktiv blære er mange, og lar seg hos de fleste ikke påvise eller behandle.

Symptomlindring 

Det man kan behandle er derimot symptomene. Det finnes flere typer medisiner og plaster som har god effekt på en overaktiv blære. En velkjent bivirkning er munntørrhet, men dette kan motvirkes ved å ta medisinen om kvelden. Det anbefales også å bruke lokale østrogener i skjeden som har en "oppstrammende" effekt og påvirker slimhinnen både i skjeden og blæra.

Operasjon er ikke noe alternativ for overaktiv blære. Derimot kan elektrostimulering virke positivt, akkurat som ved stresslekkasje. Bekkenbunnstrening er viktig også her, eventuelt sammen med blæretrening. Det er viktig å ikke bare styre vannlatingen etter trangen, men også etter klokka. Det handler med andre ord om å trene seg opp til å holde seg.

Mat og drikke

Du bør også være bevisst på hva du drikker og når du drikker. Det er gjerne de små endringene som gjør hverdagen lettere. Det er vanlig at vi drikker mellom 1,5 og 2 liter per døgn. Normalt er det ikke lurt å redusere den mengden. Men hvis problemet er at du må opp mange ganger om natten, bør du ikke drikke noe etter klokka 18.00 til 20.00.

Noen matsorter og væsker virker også irriterende på blæra, og bør unngås i størst mulig grad hvis du har overaktiv blære. Kaffe og te er velkjente, men husk også på annen koffeinholdig drikke og syreholdige drikke som juice. Hopp også gjerne over matvarer som ananas, jordbær og tomater, som virker på samme måte. Både tobakk og alkohol virker også irriterende på blæra.

Både og 

For mange kvinner er det dessverre ikke et enten-eller, men et både-og. De har både overaktiv blære og stresslekkasje. Da er det kanskje en trøst å vite at man kan behandle begge tilstander. Først er det vanlig å gi medikamentell behandling for overaktiv blære. Så kan man vurdere behandlingseffekten av det og eventuelt gå videre med operative løsninger.

Men nok en gang, ikke glem at det enkleste også kan være det beste: Knipeøvelser og bekkenbunnstrening er positivt både ved stressblære og overaktiv blære.

 

GODE TIPS 

Knip igjen!

Forsiktig med drikke om kvelden

Hyppig vannlating

Bedre operasjonsmetoder

Hjelpemidler i skjeden

Bekkenbunnstrening gjør susen

 

Kilder:

  • Scott MacDiarmid Management of overactive Bladder, Remedica 2006.
  • H. Schiøtz. Tidskrift for Den norske Lægeforening nr 13/2007
  • K. BØ. Tidskrift for Den norske Lægeforening nr 29 /2000- Bekkenbunnstrening og urinincontinens- tren deg tett!

 

Mandag 9. januar, 2017
Om overgangsalderen | Sykdom | Helse og kosthold

Kommentarer

Forumtråd Svar Siste svar  
Ingen kommentarer
Tilbake