Du er her: Artikler

Veien ut av arbeidslivet

pensjonere
Selv om arbeidet "adler mannen", er det en tid for alt. Pensjonsalderen i Norge er 67 år. I virkeligheten er den et sted mellom 64 og 65 år. Ikke alle klarer å stå i jobb til pensjonsalder er oppnådd.

Til tross for at Norge og resten av Europa vil mangle arbeidskraft i framtiden, er det flere og flere som ikke holder ut tanken på å stå i arbeid fram til pensjonsalder. Årsakene kan være at man har sviktende helse, arbeidet er tungt, eller den teknologiske utviklingen på jobben går for fort. Mulighetene for å redusere arbeidstiden eller leve på oppsparte midler gir liten økonomisk trygghet for framtiden.

Reelt sett finnes det tre veier ut av arbeidslivet:

- Alderspensjon
- Avtalefestet pensjon
- Uførepensjon

Alderspensjon

Siden den lovbestemte pensjonsalderen er 67 år, er det fra den dagen du kan motta alderspensjon. Forutsetningen for å få alderspensjon, er at du har bodd i Norge i minimum tre år etter fylte 16 år. Dessuten må du være medlem av folketrygden. Bor du i utlandet, men ønsker å opprettholde hele eller deler av rettighetene i folketrygden, kan du søke om frivillig medlemskap i folketrygden. Det finnes særskilte regler for hvem som kan få dette medlemskapet. Ta derfor kontakt med NAV.

Alderspensjonen er delt inn i to. Grunnpensjon og tilleggspensjon.

Full grunnpensjon får du hvis du har bodd i Norge i 40 år. Som enslig er grunnpensjonen 1G (grunnbeløpet i folketrygden), som i dag utgjør kr 70.256. Har du samboer eller ektefelle som mottar pensjon fra folketrygden, eller tjener mer enn 2G, reduseres grunnpensjonen til 85 prosent.

Tilleggspensjonen beregnes ut fra tidligere inntekt, og hvor mange år du har vært i arbeidslivet. Har du ikke opptjent tilleggspensjon, eller hvis den er lavere enn et særtillegg som staten byr på, får du altså dette særtillegget. Særtillegget utgjør 94 prosent av grunnbeløpet i folketrygden.
Du kan få beregnet din framtidige pensjonsytelse fra folketrygden ved hjelp av en pensjonskalkulator på NAV sine websider.

Den nye pensjonsreformen skal iverksettes fra 2010. Reglene vil da kunne bli annerledes enn i dag.

Avtalefestet pensjon (AFP)

AFP er en del av tariffavtalene mellom partene i arbeidslivet. Rett til AFP får den som arbeider i en virksomhet som har en slik tariffavtale, og fyller kravene.

I hovedsak kan alle som jobber i en privat eller offentlig virksomhet med AFP-ordning kunne gå av fra fylte 62 år. Pensjonen tilsvarer det du ville fått dersom du hadde fortsatt i arbeid fram til 67 år. Det finnes en rekke særregler knyttet til ulike tariffavtaler. Derfor må du sjekke hva som gjelder i ditt tilfelle, hvis du ønsker å reflektere over muligheten for AFP. Om lag 80 prosent av dagens 62-åringer har rett til AFP. Deler av pensjonen faller bort om man jobber. Man kan søke om AFP i perioden mellom 62 og 66 år. Det er AFP-ordningen som utbetaler denne pensjonen.

Ved årets lønnsoppgjør var nettopp AFP-ordningen noe som arbeidstakerorganisasjonene, med LO i spissen, kjempet for å beholde. Det kan bli endringer etter at den nye pensjonsreformen trer i kraft. Alle som fyller 62 år før 2010 har rettigheter i forhold til nåværende ordning. Såfremt man for øvrig fyller kravene.

Søknadsskjema med orientering finnes på www.nav.no .

Uførepensjon

Uføreytelser skal sikre det økonomiske grunnlaget for en person som på grunn av langvarig sykdom, skade eller lyte, ikke er i stand til å være i inntektsbringende arbeid.

Før du kommer så langt, er det en langvarig prosess for å finne ut om det finnes andre muligheter for jobbtilknytning enn den du var i tidligere. Vanligvis må du gjennom en periode med sykepenger, rehabilitering og yrkesmessig attføring.

Unntaket er om det oppstår en sykdom eller skade som ikke er mulig å kombinere med arbeid. Når det gjelder vilkårene for uførepensjon, ser man både på den medisinske diagnosen med prognoser, samt funksjonsevnen.

Sistnevnte kan være forskjellig fra person til person, selv med samme medisinske diagnose. Siden det er bred politisk enighet om at Arbeidslinja skal føres, må alle steiner vendes for å se om det finnes muligheter for jobb. Enten ved hjelp av omskolering og/eller attføring.

Mange opplever det negativt å skulle bli sendt hit og dit for å prøve ut arbeidsevnen sin. Dette er imidlertid en viktig del av velferdspakka. Siden samfunnet stiller opp med økonomiske garantier, ønsker de at flest mulig skal bidra til fellesskapet gjennom arbeid, skatter og forbruk av varer og tjenester.

Fem vilkår må være oppfylt for å ha rett til en uføreytelse, i følge NAV:

- Hovedreglen er at må du ha vært medlem i folketrygden de siste tre årene fram til du ble ufør. 
- Du må være mellom 18 og 67 år. 
- Inntektsevnen din må være nedsatt på grunn av langvarig sykdom, skade eller lyte. Det er også et krav at sykdommen, skaden eller lytet er hovedårsaken til den nedsatte inntektsevnen.
- Du må ha gjennomgått hensiktsmessig medisinsk behandling og attføring for å bedre inntektsevnen din.
- Inntektsevnen din må være nedsatt med minst 50 prosent  

Det finnes også regler for uførestønader til hjemmearbeidende og unge uføre. Se www.nav.no.

Selv om hovedregelen er at inntekstevnen må være nedsatt med minst 50 prosent, har det vært gjort forsøk rundt i landet der man ser på uføregraden mer fleksibelt. Om dette gir ønskede resultater, vil sannsynligvis reglene i folketrygdloven endres på sikt.

Fra 2004 ble ordningen med tidsbegrenset uførestønad innført. Dette er for medlemmer i folketrygden som på søknadstidspunktet fyller vilkårene for å få uføretrygd, men der mulighetene for bedring kan være til stede. Stønaden innvilges for ett til fire år.

Etter at perioden er over, kan du søke om varig uførestønad hvis den medisinske situasjonen fortsatt tilsier det. Mens du går på midlertidig uførestønad, skal du følges tett opp av NAV, med tanke på å se om det finnes muligheter for å vende tilbake til arbeidslivet.

Etter hvert er folketrygden blitt mer fleksibel når det gjelder uførestønad. Tidligere var man bundet av denne fram til pensjonsalder. Nå er det slik at den som mener at situasjonen er bedret, kan prøve seg i arbeid uten å tape retten til uføretrygden.

Kilder: www.regjeringen.no, www.nav.no

Fredag 21. august, 2015
Om overgangsalderen | Økonomi og jobb | Reise og fritid

Kommentarer

Forumtråd Svar Siste svar  
Ingen kommentarer
Tilbake