Du er her: Artikler

Når foreldrene blir eldre

Badedame, scanstockphoto
Kontakten mellom generasjonene er sterk tross økende urbanisering, tidsklemme og nye familiemønster. Hvordan er det med dagens eldre foreldre? Hva gjør de, hvordan bor de og hvordan står det til med helsen?

I følge VG har syv av ti nordmenn fysisk kontakt med sine gamle foreldre (over 75 år) minst én gang i uken.

Eldre foreldrene er svært opptatt å hjelpe sine barn, både økonomisk og praktisk, mens de voksne ungene oppgir at de stiller opp praktisk ovenfor sine foreldre. De eldre mener imidlertid at de først etter å ha nådd 75 – 80 års alderen, mottar mer omsorg og støtte enn de selv gir til sine nærmeste. Det viser NorLAG-undersøkelsen fra 2006, der 5500 personer i alderen 40-79 år fra 30 kommuner og bydeler er intervjuet.

Familien og velferdsstaten er de to dominerende kildene til hjelp ovenfor eldre hjelpetrengende i Norge. Det fastslår NOVA-rapport 2004, «Familie, velferdsstat og aldring» som sammenlikner familiens og velferdsstatens betydning for eldre i Norge sammenliknet med England, Tyskland, Spania og Israel.

Følelsesmessig og praktisk står generasjonene like nær hverandre i alle de fem landende, men nordmenn vektla i større grad partenes uavhengighet og selvstendighet. Hjelp og samvær burde være frivillig, og ikke drevet av plikt, noe som er mer utbredt i sørlige land.

Nordmenn som har det største tilbudet av tjenester, hvorav storparten offentlige, har den sterkeste oppslutningen i befolkningen om behovet for et velferdsstatlig ansvar. Spesielt understreket de eldre betydningen av dette. Desto eldre, jo sterkere var troen på tjenester utenifra, framfor hjelp fra familien. Eldre utrykker redsel for å bli en belastning, selv om de samtidig ønsker nærhet og samvær med familien.

De fleste bor romslig

I 2000 var 15,1 prosent av den norske befolkning i alderen 60 til 70 år, mens 4,3 prosent var passert 80. 
De fleste bor eldre bor i romslig i egne nedbetalte boliger av høy standard. Minstepensjonister sliter gjerne økonomisk på grunn av økende boligutgifter.

En stor andel seniorer og eldre bor alene, spesielt menn over 60 år og kvinner som har passert 80 år. I 2005 var 213 000 mennesker over 80 år i Norge. På landsbygda bor 12 prosent sammen med egen barn, mens eldre i storbyen oftest bor i blokk, med unge barnløse naboer. Under 10 prosent av norske boliger har trappefri adkomst, mens en del nyere borettslagleiligheter tilfredsstiller kravet for rullestolbrukere.

Etter at kommunene fikk eneansvar for pleie- og omsorgssektoren på slutten av 80-tallet, har institusjonsomsorgen gradvis blitt erstattet med omsorgsboliger, døgnbemannede serviseboliger og trygdeboliger. De samme er skjedd i alle skandinaviske land. Idealet er at brukerne skal kunne leve selvstendige liv i tilpassede boliger, med mulighet for helsetjenester ved behov. SSB oppgir at 46 200 personer bodde i kommunale pleie- og omsorgsboliger i 2004, hvorav en del er yngre funksjonshemmede eller skadde.

Kun 38 prosent av kvinnene og 28 prosent av mennene i nittiårsalderen bor på institusjon i dag.

En rekke private selskaper tilbyr i dag bemannede boliger og bokollektiv.

Bedre helse blant eldre

De eldste har fått bedre helse. Behovet for helsetjenester er økende blant de som er under 67 år, mens etterspørselen fra de eldre har gått ned. Det kommer frem i helseundersøkelsen foretatt i 1995 ifølge SSB.

58 prosent av seniorene vurderte egen helse som god eller meget god, selv om de oppga at de hadde en eller flere varige sykdommer. Blant de som var fylt 67 år eller eldre, hadde 85 prosent varige sykdommer, mens bare 16 prosent betegnet egen helse som dårlig eller svært dårlig.
38 prosent av mennene og 58 prosent av kvinnene over 80 år, var i 2004 mottakere av pleie- og omsorgstjenester.

På fire år er andelen redusert med 4 prosent, innen denne aldersgruppen.

Den viktigste dødsårsaken blant personer over 70 år er hjerte- og karsykdommer, mens seniorer i hovedsak dør av kreft. Det anslås at 65 000 nordmenn har sykdommen demens, men her store mørketall.

Familiene utfyller velferdsstaten

En av fem hjemmeboende eldre, mottar regelmessig hjelp fra slekt, naboer eller venner, i tillegg til ulike former for hjelp fra kommunale pleie- og omsorgstjenester. Før 75 – 80 års alderen, blir moderate omsorgsoppgaver stort sett utført av de pårørende.

I Norge benyttes det offentlige hjelpeapparatet først når behovene er store. Selv om Spania knapt tilbyr offentlige eller private tjenester, bidrar norske familier med en nesten like stor andel omsorg som spanjolene.

Undersøkelsen «Familie, velferdsstat og aldring», gir ikke støtte til frykten for at velferdsstaten svekker eller erstatter familieomsorgen, de to utfyller snarer hverandre slår rapporten fast. Ei heller har det skjedd noen form for «tapt solidaritet» mellom generasjonene, mener forskerne Daatland og Herlofson.

Rapporten konkluderer med at man kan risikere å svekke familien som omsorgsinstitusjon og solidarisk fellesskap, dersom de påtvinges meransvar ved at samfunnet unnlate å tilby adekvate omsorgstjenester.

Omtrent 170 000 personer er mottakere av de kommunale hjemmetjenestene i Norge. Nesten halvparten av befolkningen over 85 år eller eldre, er brukere av denne ordningen. Andelen mottakere over 90 år har økt de senere årene, da flere bor hjemme.

Over hele landet finnes private pleie- og omsorgsfirmaer som påtar seg husarbeid, matlaging, turfølge, ærend, stell, sykepleie, samtaleterapi eller økonomisk rådgivning mot betaling. I noen tilfeller avtales priser individuelt avhengig av hjelpens omfang og reiseavstand til den som trenger hjelp, mens andre ha timepris.

Mens kommunal hjemmesykepleie og de mest nødvendige formene for praktisk bistand er gratis for mottaker, kan kommunene ta seg betalt for ikke-lovpålagt praktisk bistand som rengjøring, matombringing og trygghetsalarm.

Mange privat firma selger nå medisinske hjelpemidler, så som høreapparat, gåstoler, krykker og annet hjelpeutstyr, som før i stor grad kun ble leid ut  av kommunen.

Flere eldre i arbeid, mer, og lenger?

I Norge er flere eldre i arbeid enn i de fleste andre land. Siden slutten av nittitallet har yrkesdeltakelsen blant menn i aldersgruppen 65-74 år økt med hele 30 prosent (fra 13,2 til 17,2 prosent). Det viser tall fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU). Undersøkelsen skiller mellom heltid og deltidsarbeid. Mens kvinner i alle aldersgrupper har hatt høyere yrkesdeltagelse i dag enn for 10 år siden, har sysselsettingen de siste årene vært synkende for kvinner i alderen 55 – 59 år.

Det er i også denne gruppen det er flest uføretrygdede, samt mer eller mindre frivillig deltidsansatte.

Det oppgir Statens seniorråd, som vil eldre holdninger i håp om at folk skal kunne jobbe lenger eller mer.

I følge SSB er mer enn åtte av ti nordmenn yrkesaktive frem til de blir 54 år. Etter fylte 62 år er om lag halvparten yrkesaktive. Jo høyere utdanning, jo lengre står man i inntektsgivende arbeid. Over halvparten uten yrkestilknytning etter fylte 50 år, er uføretrygdede, hvorav ca ni av ti kun har videregående skole eller lavere utdanning.

De fleste 50-66-åringer oppgir at de er fornøyde med eget arbeidsmiljø og utviklingsmulighetene i jobben. Men sykefravær og helseplager øker med alderen. Mest utbredt er skjelett-, ledd- og muskelsmerter i skuldre, armer og hender.

Omkring halvparten av seniorene i gå utrykk for at redusert arbeidsmengde og kortere arbeidstid ville ha meget stor eller stor betydning for hvorvidt de kunne være yrkesaktiv frem til pensjonsalder. En av tre egnet med at de måtte gå av før på grunn av sviktende helse.

Allsidig fritid


Den som ikke lenger er bundet av jobb og familieforpliktelser, og ikke er rammet av alvorlig sykdom har i dag mange muligheter til å realisere seg selv, skape nye nettverk eller drive idealistisk arbeid på mange ulike arenaer.

Nesten halvparten av 67-79-åringene mosjonerer to eller flere ganger i uka. De fleste over 50 har det til felles, at de liker å spasere, — spesielt er fotturer, samt sopp- og bærplukking populært. Eldre kvinner bruker en del tid på husarbeid, — ca halvannen time mer en menn, — som på sin side synes å være mer opptatt av vedlikeholdsarbeid.

Av kulturtilbud setter de eldste  mest pris på klassisk musikk, kunstutstillinger, museer og folkebibliotekene.

Andelen seniorer som påtar seg frivillig arbeid er stadig økende.

Det viser en undersøkelse som Institutt for samfunnsforskning (ISF) har gjennomført på oppdrag av Statens seniorråd. Gruppen utgjør nesten halvparten av det frivillige arbeidet i velferdsorganisasjonene og religions- og livssynsorganisasjonene.

I følge SSB er seniorer godt representert i folkevalgte organer frem til fylte seksti, mens kvinner over 67 år deltar minst. Statens seniorråd er blant de mange aktører som i dag kjemper for at organisasjoner, politiske organer så vel som næringslivet i større grad skal se mulighetene ved å tilrettelegge for å kunne benytte seniorer og eldres ressurser og erfaring.

Eldresenter som i stor grad er drevet av eldres frivillige, finnes over hele landet. Tiltaket som ikke er lovfestet, driftes gjerne av kommunene eller bydelene, i samarbeid med frivillige lag og organisasjoner. Nasjonalforeningen for Folkehelse er en av landets største driverorganisasjoner. I de tilhørende områder blir deres sentre benyttet av omtrent halvparten av innbyggerne over 65 år. Her tilbys rimelig mat, aktiviteter, rådgivningstjeneste og i noen tilfeller matombringing, oppsøkende virksomhet og samarbeid med kommunens hjelpeapparat.

Kilder: Nova, NorLAG-undersøkelsen fra 2006, NOVA-rapport 2004, «Familie, velferdsstat og aldring»,  Statistisk sentralbyrå (SSB), Seniorporten, Nasjonalforeningen for Folkehelse, Enhetsregisteret, VG, Puls.no.

Onsdag 11. september, 2013
Sykdom | Helse og kosthold | Mannens hjørne | Nyheter | Reise og fritid

Kommentarer

Forumtråd Svar Siste svar  
Ingen kommentarer
Tilbake