Du er her: Artikler

Kvinner og hjertekarsykdom.

menopause
Overgangsalderen kommer til alle kvinner og med den fallende østrogenkonsentrasjon. Dette fører til de relativt umiddelbare og velkjente plagene som hetetokter, nattesvette og humørsvigninger.

Etter hvert som tiden går fra siste menstruasjon, merker mange også vannlatningsproblemer og tørre slimhinner. At dette i lengden også medfører skjørere skjelett er også kjent for mange.

Men at risikoen for hjerte-karsykdom øker markant, har til nå ikke fått så mye oppmerksomhet. Faktisk er det slik at sammenliknet med brystkreft, er faren for å dø av hjertesykdom ni ganger så høy. Men i totalbildet er det også viktig å vite at kvinner i Norge gjennomgående har god helse og lever lenge.

Den beste nyheten er at hjertekarsykdom kan man selv gjøre mye for å forebygge!

Hva er hjerte-karsykdom?

Det er ikke slik at menopause fører til hjertesykdom. Åreforkalkning er en del av aldringsprosessen hos begge kjønn i vår kultur, og skyldes gener som vi er født med.

Vi lever våre liv og pådrar og utsetter oss for risikofaktorer som modulerer disse genene vi bærer - det kan være for lite fysisk aktivitet, uhensiktsmessig livsstil, kosthold og ernæringsforhold.

Svangerskapet hos kvinner kan for også være en "risikosport"- der kroppen utsettes for en belastning som kan avsløre om man er disponert for hjertekarsykdom. 50% av de som har morkakesykdom under svangerskapene- som f. eks løsning av morkaken, svangerskapsforgiftning eller morkakeforkalkninger- vil kunne få hjertesykdom senere.

Etter overgangsalder beskytter ikke hormonene kvinner lenger i samme grad som tidligere, og aldringsprosessen i blodårene kan utvikle seg raskere. Når forkalkningen overgår en viss terskel i karene, fører dette til mindre elastisitet i pulsårene, forsnevringer eller utvidelser, betennelse og blodproppdannelse.

Dette medfører endringer i hele kretsløpet og kan ytre seg som høyt blodtrykk, hjertesvikt, hjertekrampe eller hjerteinfarkt, eller slag hvis det rammer hjernen. Som oftest er det et spesifikt organ som blir symptomgivende (gir plager), men det en økende tendens til å se på dette som en mer generell utvikling eller prosess.

Hos kvinner ser vi disse tilstandene ca. 10 år senere enn menn, men da like hyppig hos begge kjønn.

Det at hjertesykdom kun rammer overvektige eller stressede middelaldrende menn er altså en myte!

Hvilke risikofaktorer finnes?

Risikofaktorer for hjerteinfarkt og hjerneslag er de samme som hos kvinner og menn, men det kan innvendes at kvinner i noen grad er mindre undersøkt enn menn. Vi snakker først og fremst om fysisk inaktivitet, sigarett-røyking, overvekt, høyt blodtrykk, høyt kolesterol, og sukkersyke, foruten arv, ernæring og familiær disposisjon. Depresjon kan være være en risikofaktor for hjerte-karsykdom som er viktigere for kvinner enn for menn.

Ved overgangsalder får mange en annen fettfordeling med økt livlinje. Dette skyldes hormonelle forandringer ved menopause. Kroppsfasongendring fra "pære" til "eple"-form disponerer for forstyrrelser i sukkerstoffskiftet som igjen kan føre til diabetes og øke risiko for hjertesykdom.

Er kvinners hjertesykdom annerledes enn hos menn?

Som tidligere nevnt kommer den ca.10 år senere i livet. Kvinner får oftere "stumme" symptomer- som tretthet, eller åndenød som lett kan feiltolkes. Hjertekrampe med brystsmerte kan være mindre typisk og når hjertet stanser, dør litt flere kvinner enn menn.

Testene for hjertesykdom er mindre sensitive og spesifikke for kvinner, spesielt arbeidstester. Det kan derfor gå lengre tid før en riktig diagnose på hjertesykdom kan stilles. Hjertesvikt sees også oftere hos kvinner enn hos menn, mens det med hjertekrampe er motsatt. For kvinner vil dessuten høyt blodtrykk være den viktigste enkeltfaktor for utvikling av hjertesvikt.

Er behandlingen forskjellig?

Behandlingen er i prinsippet lik mellom kjønnene ut fra dagens viten. Forebygging er det viktigste- mosjon for å holde vekten og blodsukkeret nede, og riktig ernærig med fiber, antioxidanter, vitaminer og fiskeolje. Røykeslutt er en stor utfordring for alle.

Verdens Helsorganisasjon har beregnet at 80% av all hjertekarsykdom kan forebygges med livsstils- og kostholdsendringer. Og overgangsalder er det perfekte tidspunkt for å revurdere nettopp dette og gjøre positive endringer som kan føre til bedre helse, et bedre liv og en stor helsegevinst noen år frem i tid!

Medikamentell behandling følger de samme prinsippene hos begge kjønn. For høyt kolesterol behandles med statiner, og blodtrykksbehandlingen følger stort sett de samme retningslinjer som hos menn.

Mange hjertespesialister har etter hvert erkjent kjønnsforskjellene når det gjelder hjertekarsykdom, og ønsket å sette fokus på dette.

Nettressurser:

Det er en kampanje i USA som heter www.gored.com, i Norge en tilsvarende www.hjerterdamer.no der du kan lese mer om kvinner og hjertekarsykdom.

www.womenheart.org og www.heartfailurematters.org er to britiske nettsteder, hvor den siste har mange fine pedagogiske videoer.

Den mest ivrige leser kan gå til www.nejm.org og søke etter artikkelen til B. Furie og B.C. Furie hvor det ligger en video om blodproppdannelsen ( Mechanisms of Thrombus Formation, N Eng J Med, 2008; 359:938-49).

(Foto: yourmenopause.com)

Torsdag 12. september, 2013
Om overgangsalderen | Helse og kosthold
Tilbake