Du er her: Artikler

Østrogener anno 2009- en oppdatering

frisk
Østrogener er fremdeles gullstandard når det gjelder behandling av hetetokter, nattesvette og hjertebank. Og det er god behandling når effekten er 80-90% reduksjon av plager.

Den store randomiserte Womens Health Initativ  (WHI) undersøkelsen fra USA som første gang ble publisert i 2002, snudde den positive holdningen til østrogener på hodet, og mange kvinner valgte å slutte med hormoner. I æraen etter 2002 er det skjedd mye på forskningsfronten og ny viten gjør at vi i dag er tryggere på de terapianbefalingene som gjelder. Her er en oversikt over hva vi tror og mener ut fra et medisinsk ståsted per i dag.

   
Hovedindikasjonen for østrogenbehandling er fortsatt bedring av livskvalitet rundt menopause ved å behandle de vegetative plagene som skyldes et fall i østrogennivået i blodet. Vegetative plager er feks søvnvansker, hetetokter, nattesvette eller hjertebank.
 
Det var vanligere tidligere å utvide indikasjonsstillingen for å holde seg ”ung” så lenge som mulig, men dette er man varsom med å tillegge for stor betydning i dag. Viten om effekten av østrogenbehandling på hjerte-karsystement, psyke og seksualitet er mer nyansert enn tidligere. Fremdeles ansees østrogener å virke positivt inn på skjelett, hud og hår, og østrogenbehandling kan være viktig for å forebygge beinskjørhet. En tid trodde man at østrogener kunne forebygge hjertekarsykdom.
 
WHI undersøkelsen ble stoppet på grunn av økning i hjertekarsykdom, men gjennomsnittsalderen var 63 år. Nyere undersøkelser viser at østrogener fortsatt er gunstig for hjerte-kar hvis det gis tidlig, dvs rundt overgangsalder. Senere kan det ha en motsatt virkning, slik at nystartet østrogenbehandling etter 60 år, er oftest ikke tilrådelig slik vi ser det i dag. Fortsatt er det imidlertid. ikke nok data til at østrogener anbefales som forebyggende medisin for hjerte-kar sykdom.for kvinner rundt menopause.
    
Når det gjelder brystkreft, så medfører hormonbehandling en økt risiko etter 5 års bruk. Ren østrogenbehandling viser ingen sikker økt hyppighet, men kombinasjonen av østrogen og gestagen som de fleste må ta, gir økt risiko. Hormonsubstitusjon antaes å stå for 5-10% av brystkrefttilfellene. Faren ved hormonbehandling er dog ikke mer negativ med tanke på brystkreft, enn om en ville fortsatt å ha sin egen menstruasjon og sine egne hormoner i samme tidsrom. Økningen i brystkreft fra den omtalt WHI-undersøkelsen, var en økning på 8 tilfelle per 10 000 brukere per år, og det ble ikke påvist økt dødelighet. Brystkreft er en hyppig kreftform for kvinner midt i livet, slik at det er ingen grunn til å bagatellisere denne risiko, men heller ikke å overdimensjonere sammenhengen.
  
Det er generell enighet om at det anbefales lavest mulig effektiv dose. Varigheten av behandlingen er det derimot noe mer usikker. Norske terapianbefalinger er på max 5 år, mens internasjonalt er det mer flytende grenser. Mange holder seg til en varighet av østrogener så lenge kvinnen har behov, men ikke lenger. Man kan ta behandlingspauser med noen års mellomrom, og se om indikasjonen fortsatt er tilstede.
  
Hormonbehandling kan gies lokalt i skjeden, via tabletter eller plaster på huden.
 For behandling i skjeden finnes gelvarianter eller tabletter i ren østrogenform. Dette avhjelper tørre slimhinner, men har ingen effekt på hetetokter. Østrogenmengden som passerer over til blodet er liten, og det er aldri påvist farlige langtidsbivirkninger av lokal behandling. Lokalbehandling har ingen tidsbegrensning, og er i prinsippet livslang for å vedlikeholde slimhinnene.
 
Forskjellen på plaster og tabletter, er at når medisinene appliseres på huden, passerer det aktive virkestoffet ikke gjennom leveren og blir ikke omdannet der slik tablettene blir.
 Dette kan være behandlingsmessig gunstig i noen sammenhenger. Nyere forskning viser at derved reduseres risikoen for blodpropp. Plaster bør derfor velges hos kvinner som er mer utsatt enn andre for blodpropp, for eksempel røykere, diabetikere og overvektige.
    
Alle som har sin livmor i behold, må ta et tilskudd av hormonet gestagen for å beskytte livmoren mot østrogenets negative virkning her. Gestagen er et samlenavn på syntetisk progesteron, og finnes på markedet i flere varianter med litt ulike virkninger. Utvalget i Norge har vært noe begrenset til nå.
      Gestagenvirkningene på hjerte-kar, og bryst er de siste årene satt mer fokus på. Det synes som om mange av de negative effektene av hormonbehandling skyldes kombinasjonen av østrogen og gestagen, og ikke østrogen alene. Her gjenstår mye forskning for å lage preparatene bedre.
       
Fokus har de siste årene også vært på testosteronbehandling av kvinner rundt overgangsalder. Produksjonen av testosteron hos kvinner viser et jevnt fall gjennom livet, og har ikke et bratt fall rundt 50 år. Nedsatt testosteron er koblet til nedsatt seksuallyst og energi som mange kvinner opplever rundt menopause. Ute i Europa er det nå registrert et testosteronplaster til bruk for kvinner som har fjernet sine eggstokker og har såkalt HSSD (Hypoactive Sexual Disorder Disease). Det er også tilgjengelig i Norge på registreringsfritak. Ellers finnes det preparater for menn i form av gel på huden eller implantater i underhuden som kan modifiseres og brukes på kvinner. Man har til nå vært noe tilbakeholden med testosteronbehandling pga usikre langtidseffekter på hjerte-kar og bryst og riktige behandlingsdoser. Her samles det erfaring og viten som etter hvert vil komme flere kvinner til gode.
 
 Østrogenbehandling rundt menopause til friske kvinner for bedring av livskvalitet, må i dag sies å være tryggere enn noensinne. Behandlingen kan skreddersyes den enkelte kvinnes behov i større grad enn tidligere. Prepartene er blitt lavere dosert i hormonkonsentrasjon, og derved tryggere.
 
Nyere forskning etter WHI viser også at østrogenbehandling midt i livet kan ha medisinske gunstig virkning på hjerte/kar og skjelett, som overskrider de potensielt negative langtidseffektene.
   
Søndag 18. januar, 2009
Om overgangsalderen | Sykdom | Helse og kosthold

Kommentarer

Forumtråd Svar Siste svar  
17. jan. 2011 23:19 by
Anonym
7.02.11 14:23
Anonym
Tilbake