Du er her: Artikler

– Levd liv gir kunnskap

Vesla 2
Det kreves mot og arbeidslyst for å bli etablerer midt i livet. Vesla Bergem har rikelig av begge deler.
– Levd liv gir kunnskap og erfaring, sier Vesla Bergem fra Stryn. Og det kan komme godt med når du, midtveis i livet, takker farvel til ditt etablerte liv og starter pensjonat i barndomshjemmet!

Negativt kan av og til snues til positivt, hvis du går inn for det. Slik ble det i hvert fall for Vesla Bergem.
   At familiens høyreiste sveitservilla skulle rives, ble rett og slett et spark bak til å starte på noe nytt i livet for den kreative kvinnen.
   I dag blomstrer Vesla Pensjonat i Stryn, og har blitt et ettertraktet overnattingssted med særpreg.

Kunnskap og erfaring

 


– Jovisst, vedgår Vesla over en rask kaffekopp i skyggen under et av prydhagens gamle trær, jovisst har det vært travelt å være pensjonatvertinne og eneste fast ansatte. Så leier hun også inn hjelp etter hvert, i høysesongen og ellers når det er behov for det.
Men det meste har hun gjort selv. Visse fordeler har du når du har levd en stund. Levd liv betyr innhentet kunnskap og erfaring. Så Vesla kunne selv ta hånd om hånd om alt fra økonomiplanlegging og administrasjon til matlaging og sengetøyskift.
Det har betydd sist i seng og først opp. Det er ikke få ganger pensjonatvertinnen har lurt seg ned i en stresslesstol utpå morgenkvisten, i håp om å snike seg til en time eller to på øyet, før frokostserveringen står for tur.
Nå er trafikker blitt så stor at hun kan tillate seg å leie inn litt mer hjelp.
– Det var dessverre ikke nok timer i døgnet til alt jeg ville ha gjort, sier Vesla Bergem.


Født og oppvokst her

 

Vesla Bergem er strynejente av 1945-årgang. Født og oppvokst i dette store huset i sveitserstil, som en gang hørte til gården Tonning. Her var det tradisjonell gårdsdrift, gartneri og en enorm eplehage. Det meste av jorden er for lengst ekspropriert og brukt til offentlige formål. Men huset og en stor og frodig hage, det fikk Vesla beholde.
Det var en tilfeldighet at hun oppdaget at barndomshjemmet skulle bort. I kommunens reguleringsplan skulle huset vike plassen for kommunale byggeprosjekter. Veslas redningsaksjon kom i siste liten. Det ble ny omregulering, og det store huset i sveitserstil ble tatt ut av planen.
Vesla Bergem skynder seg å understreke at hun har et godt forhold til Stryn kommune. – De har vært veldig behjelpelige på alle måter. Så vi har et svært godt samarbeid, forsikrer hun.


Sjef for Club 7


Vesla Bergem er en fargerik dame med bestemte meninger. Og hun får det som hun vil. For eksempel har hun fått det offentlige til å akseptere at Vesla, det er navnet hennes. At hun noen gang har hatt noe annet fornavn, er det ingen som husker. – Det står til og med Vesla i passet mitt, ler Vesla Bergem.
Arbeidslyst og kreativitet skorter det ikke på hos den allsidige strynejenta. Det skapes, lages og bygges hele tiden hos Vesla. Et nytt prosjekt er gjerne på trappene, i det øyeblikket hun har fullført det forrige. Helst litt før.
Pågangsmot har hun også, og en god porsjon stahet. Egenskaper hun hadde god bruk for, da ungjenta fra Stryn kom til hovedstaden i 1960-årene og ble dratt inn i miljøet rundt legendariske Club 7. Den mangfoldige klubben som samlet visemiljøet, jazz, rock, blues, lyrikk og teater, et kultursentrum uten sidestykke her i landet.
Det var også et miljø der menn fra storbyen i stor grad styrte og dominerte. Men da hadde de ikke gjort regning med Vesla fra Stryn.
Hun gikk gradene fra servitør og vakt, ble etter hvert sterkt engasjert i driften av klubben, ble valgt inn i styret og i 1980 overtok hun som daglig leder. En tøff jobb i en stormende tid rundt klubben. "Urias ville aldri i verden byttet post med Vesla Bergem!", skriver Tor Egil Førland i boken om "Club 7"


Barnepleier og samaritt

Vesla Bergem har mer enn erfaringene fra "Club 7" med seg i sin yrkeskarriere. Hun er samarittutdannet i Tyskland, hun er utdannet barnepleier og hun har jobbet som barnehageassistent og førskolelærer. Hun har vært gift og skilt, og har tre døtre som i dag er voksne. Hun har reist mye, bodde blant annet en periode i Roma, og elsker å omgi seg med folk. Til jul samler hun gjerne 15-20 mennesker til middag. - Små og store, unge og eldre om hverandre. Passer det ikke julaften, blir det en av de andre juledagene, forteller Vesla.
Å holde selskaper, skaffe underholdning, ordne og arrangere - det er en av Veslas spesialiteter. Så er det kanskje ikke så rart at hun, etter Club 7-perioden, startet sitt eget konsulentfirma for kultur- og arrangementsformidling. I samarbeid med to andre fikk hun stadig større oppdrag, og firmaet seilte i medvind.
Men så oppdaget hun altså at ting var i ferd med å skje med barndomshjemmet hennes. Dermed måtte hun se på livet sitt på nytt, og avgjørelsen ble tatt: Hun forlot hovedstaden og arrangementsfirmaet.

Prominente gjester

Pensjonatdriften startet omtrent i det øyeblikket Vesla og datteren Emilie kom inn dørene. Vesla hadde tidligere reist noen turer til Stryn og organisert oppussingen, og lokale håndverkere sto på for å få arbeidet ferdig.
– De første gjestene kom tre dager etter at vi hadde flyttet inn. Da var det bare å feie unna den verste sagflisen og lose gjestene opp på rommene, ler Vesla.
Siden har hun fått bygget nye hus i hagen,  i stil med hovedhuset, og dermed øket antallet senger betraktelig.
Og gjestene har kommet, jevnt og trutt. Utenlandske og norske om hverandre. Mange gamle kjenninger og kollegaer fra hovedstaden tar også gjerne turen til Veslas pensjonat i Stryn. Gjesteboken rommer kjente signaturer fra både statsråder, ambassadører og andre prominenser.

Personlig preg


Å drive pensjonat i sitt eget hjem betyr et personlig preg på alt. Huset er møblert med gamle ting som hørte til i familien, supplert med ett og annet fra Veslas flyttelass. Alt har sin egen historie. Og Vesla forteller: – Det skapet i hjørnet er laget av min mors onkel. Og duken og gobelinene har mormor brodert.
   Nede i kjelleren peker hun på et stort møbel: - Sofaen i hjørnet laget morfar da han skulle gifte seg med mormor.
   Kjelleren hos Vesla er husets stolthet. Kulturkjelleren, kaller hun den selv.
   – Et bittelite stykke "Club 7" i bygdebyen Stryn?
   – Kanskje det. Småarrangementer er i alle fall under planlegging. Litt jazz, diktlesning, forfatterbesøk kanskje. Og rødvin!
   Her er det metertykke, hvitkalkede murer, skifergulv og en stor, peis med gammel brødovn. Vindusnisjene er dype og maleriske, og rommer gamle krukker, kjøkkenting og ikke minst dekorative flasker og glass med hermetikk, syltetøy, saft og vin.
   Kjelleren er husets lune spisested. Her serveres det frokost til overnattingsgjestene, i ly av halvmetertykke steinvegger.


  
Pensjonatvertinnen i Stryn trives godt i sin nye tilværelse. Reiser gjør hun fremdeles. En svipptur til Oslo, eller kanskje en tur til utlandet. Men at hun forlot hovedstaden og bosatte seg i barndomsbygda midtveis i livet, angrer hun ikke på.
– Jeg har alltid villet tilbake hit. Det er noe fantastisk med naturen her, sier Vesla, og lar blikket sveipe over fjell, fjord og sin egen, gammeldagse prydhage.
– Spesielt om våren. Du vet, som mange andre har jeg også en tendens til vinterdepresjon. Men plutselig begynner denne første, yrende, dryppende antydningen til vår, og håpet tennes. Og så slår den ut for fullt, den vestlandske våren. Og da er det som om du spirer, selv også!

Du spirer selv også!  

 

Torsdag 18. juli, 2013
Økonomi og jobb

Kommentarer

Forumtråd Svar Siste svar  
Ingen kommentarer
Tilbake