Du er her: Artikler

Savnet av mor

ScanStockPhoto_image_133333
- Mor har tradisjonelt hatt rollen som den som tok seg av følelser og omsorg, hun var familiens følelsesbærer, sier Liv Skjelbred, privatpraktiserende klinisk psykolog.
I min by, Bergen, heter det ikke ”hjemme hos oss”, men ”hos min mor og de”, uansett hvor mange som bor i huset. ”Min mor” er hovedpersonen, mens far og andre går under den mer anonyme fellesbetegnelsen ”de”.

Det forteller noe om mors posisjon, kanskje ikke bare i bergenske familier, men i de flestes bevissthet. Til alle tider har fedre stundevis vært hjemmefra, mens mor som oftest var den som fikk hjemmet og samfunnet til å fungere.


Heldig er den som har en god mor som de har kontakt med i ulike livsfaser. For andre som av ulike grunner ikke har det, er det ofte et savn – hele livet. For det morløse barnet er denne følelsen altomfattende, som voksen blir man kanskje mer klar over rekkevidden og omfanget av savnet etter mor.

”Å komme hjem”
Selv var jeg 22 år da moren min døde. Jeg husker den forferdelige redselen da jeg forstod at hun kom til å dø, den første, vanvittige og uvirkelige sorgen – og tomheten etterpå. Da hun døde, syntes jeg at vi bare så vidt var kommet gjennom den hektiske løsrivningsfasen, jeg hadde knapt rukket å stake ut livet mitt.


I alle år etterpå har jeg savnet henne. Hennes humor og gode humør, hennes evne til å gjøre det hyggelig rundt seg, hennes praktiske sans og ukuelige optimisme, hennes støtte og gode råd når det gjaldt yrkesvalg, ekteskap og barna mine.


Jeg har savnet henne ved alle store anledninger i livet mitt. Jeg har savnet å ikke få følge henne gjennom de ulike fasene av livet hennes, gjennom hennes middelalder og alderdom. Hennes yngre søster ble 97 år, hvordan ville min mor vært som gammel?


Men aller mest har jeg savnet våre nære og fortrolige samtaler om alt mulig, og  følelsen av ”å komme hjem” - for slik kjentes det alltid å være sammen med henne.
Det siste bilde jeg har av mor, er tatt mens hun sitter med de to små guttene mine på fanget, de er 18 og 3 måneder gamle. Hun hadde gledet seg slik til å bli bestemor, hun skulle aldri få oppleve å se dem vokse opp.


Like etter at mor døde, husker jeg at jeg overhørte en samtale mellom en venninne og moren hennes. Min venninne var tydeligvis trett og lei av sin mors formaninger og bet henne av – og det sved i meg: Hvordan kunne hun si noe slikt? Hun hadde jo en mor!

Mor – familiens følelsesbærer
- Mor har tradisjonelt hatt rollen som den som tok seg av følelser og omsorg, hun var familiens følelsesbærer, sier Liv Skjelbred, privatpraktiserende klinisk psykolog i Bergen. Hun er ikke så sikker på at dette vil fortsette, både mors- og fars-rollen er i forandring. – Det skal bli spennende å se om utrykket ”min mor og de” fremdeles vil være gangbart om noen år, sier hun.


Nettopp ut fra mors sentrale plass, blir det ekstra tragisk når mor ikke er der, eller ikke er i stand til å fylle den forventede morsrollen. For de fleste er det kanskje en større tragedie enn om far er fraværende.


For den som har mistet mor, eller har en mor som de av ulike grunner ikke er sammen med, blir det ekstra sårt å høre venninner krangle med moren om hverdagslige ting, for i neste øyeblikk å kunne si: ”Jeg fortalte det til min mor…” eller ”Min mor og jeg skal til byen”. De som savner en mor vil da tenke: Hvordan kan du si at hun er dum, du har henne jo – og du er trygg på forholdet dere har til hverandre.


- Tror du noen forsøker å finne seg en morserstatning?
- Ja, har man en venninne med en god mor, tror jeg noen ønsker å være en del av det fellesskapet. Sammen med venninnens mor, vil de kanskje late som, eller håpe på at noen tror det er deres mor når de er blant fremmede, og kanskje også kalle henne mor. Andre er så heldige å finne en morserstatning i en eldre søster, bestemor, tante eller nabokone.

Mor som rollemodell
- Mor er en rollemodell hele livet, mener Liv Skjelbred som tror savnet av mor blir veldig stort for mange når de selv skal inn i morsrollen. - Særlig om man er ung når man får barn, trenger man rettledning. Og selv om en mors irettesettelser kan være irriterende i øyeblikket, korrigerer man seg etter dem – og savner denne korreksjonen om man ikke får den.


For når andre vil gi råd eller trekker ens metoder i tvil, kan det være bra å ha mors autoritet som støtte på at man gjør ting riktig: ”Mor sier at…”
Kanskje blir det ekstra vanskelig å ikke ha en mor når barna kommer i puberteten, og du som mor, og barna dine som barnebarn, ofte kunne behøvd en godt voksen person som støtte og rådgiver. 

Mors historie
Etter som jeg selv er blitt eldre, har jeg savnet det å få min mors historie. Hvordan hadde mor det da hun var barn? Hvordan var ungdomstiden hennes? Ekteskapet? Hvordan opplevde hun det å bli mor?


Jeg skulle så gjerne visst det for å for å oppleve sammenhengen mellom generasjonene og kunne fortelle det videre til mine egne barn.
Min mor hadde fem søsken. Og fordi hennes yngste søster levde i mange år etter at jeg ble voksen, snakket jeg ofte med henne. Tante var født på samme dag som mor, og de to var svært like og veldig knyttet til hverandre. Tante bodde i USA, hver uke skrev mor og hun lange brev til hverandre, tante besøkte oss årlig i Norge, og etter at jeg ble voksen, var jeg ofte hos henne i USA.


Tante kunne på mange måter fylle ut mors historie for meg. Hun fortalte hvordan  mor var som storesøster, som ung, hvordan hun traff faren min, hvordan det var da jeg ble født osv. Når jeg tenker tilbake, var hun det nærmeste jeg kom ”en morserstatning”.

Mer selvstendig
- Hvis det kan komme noe godt ut av savnet av en mor, tror jeg det kan være at man lettere gjør egne valg, sier Liv Skjelbred. – Mor som rollemodell er også med å sette grenser for hva du våger å gjøre. En mor vil gjerne være stolt over, eller kritisk til dine valg. Uten mor har du ikke en slik korreksjon.


Liv Skjelbred tror kanskje at man uten mor som forbilde lettere kan bryte den gjengse kvinnerollen, bli mer selvstendig enn man ellers ville blitt – og lettere skape sitt eget liv.
- Men tror du ikke også at man vil savne mors forståelse og aksept for måten man velger å leve livet sitt på?
- Jo, mange vil nok det. Og igjen har det noe med mors rolle å gjøre - mor er viktig hele livet.

Tirsdag 16. oktober, 2007
Graviditet
Tilbake