Du er her: Artikler

Milepæler i brystkreftbehandlingen

1.77Forsker
Behandlingen av brystkreft er blitt veldig mye bedre de siste ti-årene.

Brystkreft er fortsatt hyppigst

Brystkreft er fortsatt den hyppigste kreftformen hos kvinner i Norge, men lungekreft følger tett etter. I 2012, som er det siste året Kreftregisteret har tallmateriale for, var det 2956 nye pasienter som fikk påvist brystkreft i Norge. Tallet har de siste årene vært relativt stabilt. Sykdommen rammer oftest kvinner over 50 år og det er kun 4,7% av de nye tilfellene som rammet kvinner under 40 år. Prognosen er blitt stadig bedre og i 2012 var det 645 som døde av brystkreft. Fem års overlevelse for pasienter med svulster under 2 cm uten spredning til lymfeknuter i armhulen, var 99,1% for årene 2008-2012. Det lever ca. 40.000 kvinner som har eller har gjennomgått behandling for brystkreft i landet. Hva er historien bak den bedrete prognosen?

Egypterne hadde også brystkreft

Brystkreft er beskrevet tilbake i egyptiske papyrusruller som en sykdom uten mulighet for kurasjon. Det foreligger i årene deretter dokumentasjon på forsøk på behandling med å regelrett kappe av bryst med kniv, øks eller brenne bort brystet.

Brystkreftbehandling er beskrevet i medisinsk litteratur fra midten av 1800-tallet. Mest kjent er utviklingen av Halsteds operasjon som først ble gjennomført rundt 1880. Halsted fjernet hele brystet, hele den store brystmuskelen, all hud over brystet og alle lymfekjertler i armhulen. Dette inngrepet ble utført enkelte steder i Norge helt fram til ca. 1980. Noen husker kanskje eldre familiemedlemmer eller andre eldre kvinner som hadde store lymfødem i armen på operert side i tillegg til mange andre plager og smerter etter dette store inngrepet. Fra ca. 1970 ble metoden modifisert slik at man ikke fjernet den store brystmuskelen og tok bort noe mindre hud. Dette ga langt mindre senfølger for pasientene og mye mindre lymfødemutvikling.

Brystbevarende behandling -et stort fremskritt

Fra ca. 1980 kom det studier som viste at brystbevarende operasjon var jevngodt med det å fjerne hele brystet, så sant svulsten ikke var for stor. Den brystbevarende behandlingen måtte etterfølges av strålebehandling for at effekten skulle være like god. 
Andelen pasienter som velger brystbevarende operasjon har steget jevnt og i Norge er det nå vel 60% av alle som får denne operasjonsmetoden. Det er et potensiale for å øke andelen brystbevarende operasjoner ved at kirurgene informerer om at det er like trygt som det å fjerne brystet og at de kirurgiske metodene optimaliseres for best kosmetisk resultat. Noen sykehus både i inn- og utland utfører nå brystbevarende operasjoner hos 70-80% av pasientene.

Færre kirurgiske inngrep fra år 2000

År 2000 ble vaktpostlymfeknutebiopsi eller sentinel node operasjon innført på de fleste sykehus i Norge. Dette medførte behov for et langt mindre kirurgisk inngrep i armhulen enn det alle pasienter tidligere hadde fått. Fra å fjerne alle lymfeknuter i armhulen (aksilledisseksjon eller aksilletoilette som det het tidligere) hos alle med brystkreft, ble det nå nødvendig å bare gjøre det hos de som hadde spredning til sentinel node eller for øvrig kjent spredning til armhulen. Det var bare 25% av alle med brystkreft som trengte å fjerne alle lymfeknuter i armhulen. Fra 2012 har vi ytterligere redusert antall pasienter som trenger et stort aksilleinngrep fordi det har vist seg at det ikke er nødvendig at alle med spredning til sentinel node, behøver å gjøre aksilledisseksjon.

Det er således klart  at vi i løpet av årene fra ca. 1975 til 2000 har gått fra såkalt maksimal kirurgi til minimal kirurgi ved brystkreft.

Strålebehandlingen har også endret seg

Strålebehandlingen som tidligere alltid besto av 5-7 ukers daglig strålebehandling etter brystbevarende operasjon, kan nå ofte  gjennomføres såkalt hypofraksjonert med daglig strålebehandling over 3 uker. I tillegg pågår det studier for å avklare om det faktisk er tilstrekkelig med kun å strålebehandle i forbindelse med operasjonen, såkalt intraoperativ strålebehandling. I Norge pågår en slik studie ved St. Olavs hospital i Trondheim. Kortere strålebehandlingstid er en stor gevinst for pasienten i tillegg til at det blir mindre ressurskrevende å gjennomføre.

Hormonbehandling

Hormonbehandling av brystkreft var i mange år ensbetydende med Tamoxifen.  Dette preparatet ble tatt i bruk rundt 1985 til pasienter med østrogenreceptor følsom brystkreft. Først var anbefalingen bruk i 2 år, deretter 5 år (opptil 47% reduksjon i tilbakefall og 26% reduksjon i død) og de nyeste studiene viser effekt også i 10 år etter primærbehandlingen av brystkreft. De siste 10 årene har såkalte aromatasehemmere vært benyttet i stedet for Tamoxifen hos kvinner etter overgangsalder.

Immunterapi

Immunterapi ble innført i brystkreftbehandlingen med bruk av antistoffet trastuzumab som virker mot HER2. I Norge ble dette innført ca. 2006. I underkant av en femtedel av alle brystkreftsvulster er HER2 positive, noe som i utgangspunktet er forbundet med litt dårligere prognose. Med trastuzumab bedres prognosen betydelig.

Cellegift

Cellegiftbehandlingen er endret mye gjennom de siste 40 årene hvor det har vært i bruk ved brystkreft. Det gjelder både type medikament, varighet av behandlingen og hvem som får slik behandling. Ulempen med mer bruk av kjemoterapi er mer bivirkninger både på kort og lang sikt. Utfordringen er nå å finne hvilke pasienter som har nytte av slik behandling og hvilke som kan unngå det.

Den kirurgiske behandlingen er blitt mindre omfattende de siste 50 årene, mens andre deler av brystkreftbehandlingen er blitt mer omfattende for pasientene. Stadig nye medikament er med å bedre prognosen og gjør det mulig å leve lengre etter at fjernspredning er påvist.
Kost-nytte effekt ved nye behandlingsmetoder vil skape mye diskusjon framover.

 

Referanser:

1.     Zurrida S et al. Milestones in breast Cancer Treatment. The Breast Journal 2015;21:3-12

2.     Veronesi U et al. Comparing radical mastectomy with quadrantectomy, axillary dissection, and radiotherapy in patients with small cancers of the breast. N Engl J Med 1981;305:6-11

3.     Krag DN et al. Surgical resection and radiolocalization of the sentinel node in breast cancer using a gamma probe. Surg Oncol 1993;2:335-9

4.     Whelan TJ et al. Long-term results of hypofractonated radiation therapy for breast cancer. N Engl J Med 2010;362:513-20.

5.     Slamon D et al. Adjuvant trastuzumab in HER2 positive breast cancer. N Engl J Med 2011;365:1273-83

Mandag 16. februar, 2015
Sykdom | Helse og kosthold
Tilbake