Du er her: Artikler

Finnes trygg behandling av overgangsplager?

Kvinne på gresset
Nyere studier viser at overgangsalderen kan vare lenger enn man har tenkt til nå. Dette kan skyldes underrapportering. Behovet for trygg langtidsbehandling er derfor større enn tidligere antatt.

Av Hogne Vik, medisinsk rådgiver, dr. med, MBA

I en studie som nylig er publisert i JAMA, etterlyser forskerne en ny og trygg behandling av overgangsplage (1). Studien viser at kvinner kan ha plager i form av sterke og/eller hyppige hetetokter i 12 år og mer, mens andre studier viser at plagene kan vare livet ut (2). I dag finnes det imidlertid bare anbefalt behandling som kan brukes i maksimalt 5 år (3) - og enkelte kvinner kan ikke bruke den i det hele tatt (4).

DET ER ET STORT BEHOV FOR LANGTIDSBEHANDLING

I studien som ble publisert på nett 16. februar 2015 konkluderer forskerne med at de ser et stort og udekket behov for en trygg og effektiv langtidsbehandling av overgangsplager hos kvinner. Siden alternativet  i dag bare er skolemedisinsk terapi (østrogenterapi/ØT / hormonterapi/HT), som av sikkerhetsmessige årsaker ikke kan anbefales benyttet utover 5 år, har leger i dag i praksis ikke noen langtids-behandling de kan anbefale kvinner flest - uten samtidig å påføre kvinnene en øket risiko for å utvikle brystkreft og andre  østrogen-relaterte bivirkninger. Den norske forskeren og legen Bjørn Gjelsvik konkluderer i sin doktoravhandling med at hormon­behandling "bør vare så kort som mulig og at kvinnen bør oppmuntres til å trappe ned eller avslutte behandlingen etter to til tre år" (5). 

LANGTIDSSTUDIE FRA JAMA 

JAMA-studien viser at overgangsplagene i gjennomsnitt varer 7,4 år, og mer enn 7 år for over halvparten av kvinnene. Studien er basert på data som er samlet over 17 år og har hatt fokus på kvinner med sterke og/eller hyppige hetetokter. Resultatene fra studien karakteriseres som den hittil beste beskrivelsen av overgangsalderen og dens varighet, da den både har inkludert et stort antall kvinner og har fulgt disse gjennom lang tid.

STUDIER OGSÅ AV YNGRE KVINNER 

Andre studier har tidligere rapportert at overgangsplagene har både kortere og lengre varighet. En australsk studie satte en gjennomsnittlig varighet av plagsomme hetetokter til 5,2 år. To amerikanske studier fant at plagene totalt pågikk i 8,8 og 10,2 år. En norsk studie som fulgte 2002 kvinner i 12 år viste av hetetokter var plagsomme hos vel 20% av kvinnene i alderen 53-57 år og regnet at plagene i gjennomsnitt hadde en varighet på 4 år. Alle disse studiene rekrutterte yngre kvinner enn den som nå er publisert i JAMA.

PLAGENE KAN VARE I MER ENN 13 ÅR 

Forskerne og forfatterne av den aktuelle studien skriver at selv om enkelte av kvinnene er fulgt opp over 13 år, har noen av deltagerne fortsatt hyppige plager. Forfatterne mener derfor at en lengre oppfølgingstid er nødvendig for å få fram enda mer pålitelige data. Fra andre studier vet vi at enkelte kvinner har livslange plager. Det kan derfor være rimelig å anta at oppfølgings-data fra den aktuelle studien ved neste oppfølgingstidspunkt kan vise at overgangsplagene kan vare over ennå lengre tid – både for enkeltindivider og grupper av kvinner.  

DAGENS TILBUD TIL KVINNER I OVERGANGSALDEREN ER MANGELFULL

Forfatterne konkluderer med at dagens terapianbefaling for kvinner i overgangsalderen er mangelfull. Siden skolemedisinen ofte underestimerer (eller bevisst ignorerer) hvor lenge overgangsplagene i virkeligheten varer, bidrar den per i dag i liten grad med gode løsnings- og behandlingsforslag til kvinner med overgangsplager, ut over den fastsatte, maksimale behandlingstiden for østrogener på 3-5 år. 

FEMARELLE FREMHEVES 

Forskningen på nye former for behandling har hatt fokus på effekt og trygghet. En oversiktsartikkel fra amerikanske og britiske forfattere publisert i 2014, trekker frem planteøstrogener som en mulighet, med produkter som har en kombinasjon av plantesubstanser som de mest lovende (6).  I denne sammenhengen nevnes Femarelle  spesielt.  

I en artikkel i Climacteric, fagtidsskriftet til The International Menopause Society, finner vi en bred, vitenskapelig gjennomgangen av Femarelle, basert på 10 års internasjonal forskning, og artikkelen vurderer også sikkerheten og effektene av Femarelle som et alternativ til hormonterapi mot overgangsplager. 

Femarelle er et tofukonsentrat med minst 11 forskjellige fytoøstrogener,  blant andre isoflavoner, lignaner og kumestaner. Femarelle virker som en selektiv østrogenreseptormodulator (SERM) og gir økte kreatinkinasenivåer i hjerne- og benvev, men ikke i livmor. Markøren kreatinkinase er også brukt for å fastslå aktivering av østrogenreseptorer. I likhet med andre fytoøstrogener har Femarelle en affinitet til østrogenreseptor-β, (100.000 ganger høyere enn for østrogenreseptor-α). Dette viser at Femarelle har svært begrenset, så godt som ingen «negativ» østrogen-effekt som kan medføre utvikling av sykdommer i livmor eller til stimulering av vekst av brystvev. I tillegg er Femarelle dokumentert  å enzymatisk hemme hormonmetabolismen samt ha en betydelig effekt som antioksidant. 

I artikkelen nevnes i positiv sammenheng Femarelles effekt mot vasomotoriske plager (hetetokter/ nattesvette), effekt på benbygning og manglende negative effekter og risiko for hjerte-/karsystemet (7).

En studie (8)som sammenligner effekten av Femarelle med HT (Activelle) etter ett års bruk, konkluderer med at Femarelle demper overgangsplager signifikant og like effektivt som HT og at Femarelle kan være et alternativ til HT. I denne studien ser man også at kvinner som bruker HT og Femarelle opprettholder styrken i skjelettet, mens den svekkes hos kvinner som ikke lar seg behandle. Forskerne finner ingen endringer i livmorslimhinnens tykkelse, lipidprofil, hormonnivå eller i brystvev etter 12 måneders behandling med Femarelle.

Selv om ytterligere studier kan være nødvendige for å få et enda bredere og større dataunderlag, er  Femarelle per i dag det best dokumenterte «ikke-østrogen-produktet» til bruk mot overgansplager hos kvinner.  Femarelle er dermed det første plantebaserte alternativet til østrogen hormonterapi (HT) som er effektivt og trygt - og som det også vil være trygt å bruke for kvinner som har behov for behandling langt utover de 3 – 5 «sikre» østrogen-behandlingsårene.

Kilder: 

1. Nancy E. Avis & al., Duration of Menopausal Vasomotor Symptoms Over the Menopause Transition, JAMA Internal Medicine, online first, http://archinte.jamanetwork.com/article.aspx?articleid=2110996#ioi140147t1

2 F. Kronenberg Hot flashes: epidemiology and physiology. Ann N Y Acad Sci. 1990;592:52-86.

3. Statens legemiddelverk Terapianbefalinger. Hormonbehandling av kvinner med menopausale symptomer. 2003

4. Norsk gynekologisk forening: Klimakteriet 2010, Kontraindikasjoner mot systemisk HT, http://legeforeningen.no/Fagmed/Norsk-gynekologisk-forening/Veiledere/veileder-i-generell-gynekologi-2009/klimakteriet-2010/

5. Bjørn Gjelsvik, Hormonbehandling og symptomer i overgangsalderen, Utposten 2, 2014 - http://www.utposten-stiftelsen.no/Portals/14/2014 Utposten/UP2_14/44_45_doktoravh_Utposten_2_2014w_oppslag.pdf

 

6. S. Bedell et al., The pros and cons of plant estrogens for menopause. J. Steroid Biochem. Mol. Biol. (2013), http://dx.doi.org/10.1016/j.jsbmb.2012.12.004

7. R. Sánchez-Borrego et al., Efficacy and safety of a phyto-SERM as an alternative to hormone therapy. Climacteric. 2014 Nov 3:1-8

8.  G. Labos et al. Efficacy and safety of DT56a (Femarelle) compared to hormone therapy in Greek postmenopausal women. J Endocrinol Invest 2013; 36(7):521-6

Tirsdag 10. mars, 2015
Om overgangsalderen | Nyheter

Kommentarer

Forumtråd Svar Siste svar  
Ingen kommentarer
Tilbake