Du er her: Artikler

Hjernen trigger hetetokter i overgangsalderen

overgang
Hetetoktene i klimakteriet oppleves som plutselig varme, rødming, hjertebank og påfølgende svetting – og det til gangs. Disse symptomene er vi kjent med. Men hva foregår egentlig i hjernen i overgangsalderen – som får disse hersens hetetoktene til å herje med oss?

Kroppens termostat – hypothalamus

Hetetoktene kommer på grunn av at temperaturreguleringen i kroppen ikke virker helt som før. Kroppstermostaten, som sørger for at temperaturen i kroppen holdes jevn, er lokalisert sentralt i hjernen og heter hypothalamus.
 

Normal temperaturregulering i hjernen

Hypothalamus regulerer temperaturen i kroppen vår. Dersom kroppstemperaturen har sunket for mye, sender termostaten ut signaler om at det nå er blitt for kaldt, og vi begynner å fryse. Hvis kroppen blir for varm, derimot, vil hypothalamus forsøke å kjøle ned kroppen med svette. Men hvis det bare er en liten, ubetydelig endring i temperaturen, kan dette godtas uten at det er nødvendig med frysing eller svetting.


Regulering av temperatur i klimakteriet

Hypothalamus blir rett og slett litt forvirret på grunn av at østrogennivået er redusert. Dette er en naturlig prosess som skjer hos alle kvinner i 40–60-årene. Når østrogennivået reduseres, reagerer ikke termostaten lenger som før. I klimakteriet kan hypothalamus helt plutselig, og uten at kroppen faktisk er blitt for varm, gi beskjed om å senke temperaturen i kroppen med øyeblikkelig virkning. Dermed sender hjernen avkjølingssignaler ut i kroppen, og en hetetokt er satt i gang uten at kroppen egentlig er for varm.
 

Hva skjer i kroppen når vi får hetetokter?

Ved en hetetokt er det termostaten, hypothalamus, som har sendt signaler om at kroppen må kjøles ned med det samme. Hjertet slår 7–15 ekstra slag i minuttet, og blodårene utvider seg. På denne måten kan en større mengde blod transporteres ut til huden hvor den kan avkjøles.

Hetetokten føles nå som kraftig hete og rødming, særlig på overkroppen og i ansiktet. Svettekjertlene åpner seg på vidt gap. Når svetten fordamper, brukes det energi – som tas fra huden, og med energitapet oppstår samtidig et varmetap. Når varme fra huden forsvinner i svettefordampingen, blir huden, og dermed også blodet i huden, nedkjølt. Ettersom hjertet slår raskere, pumpes det avkjølte blodet litt ekstra hurtig rundt, og kroppen blir avkjølt.

Det er vanlig å begynne å fryse rett etter en hetetokt. Hypothalamus har, på feil grunnlag ettersom du er i overgangsalderen, fått ned temperaturen ved at avkjølt blod pumpes omkring i kroppen. Samtidig har man gjerne vinduet stående på vidt gap. Denne kombinasjonen gjør at kroppen faktisk blir for kald etter at hetetokten har gitt seg. Da kommer frossenfølelsen. Man får frysninger, lukker alle vinduer og pakker på seg mer klær. Alle vinduer lukkes, du grøsser og jakken kommer på.


Hva hjelper mot hetetokter?

En hetetokt kan vare i bare noen sekunder, eller holde det gående i nesten en time. Avhengig av intensiteten og varigheten, kan hetetokter oppleves som plagsomme, både fysisk og psykisk. Noe kan du gjøre selv, som å trene, holde alkoholinntaket på et lavt nivå og spise sunt. Forbedret kosthold, og gjerne i kombinasjon med noe kosttilskudd, kan hjelpe for noen.

Hvis disse forslagene ikke gir nok lindring, er østrogenbehandling noe som, i samråd med lege, kan redusere hete- og svettetokter. Men ikke alle kvinner kan eller vil bruke østrogen mot hete og svettetokter, og nå er det kommet et nytt alternativ på markedet i Norge. Remifemin® er et reseptfritt legemiddel, som er helt fritt for østrogen og planteøstrogen

Onsdag 18. mai, 2016
Helse og kosthold

Kommentarer

Forumtråd Svar Siste svar  
Ingen kommentarer
Tilbake