Du er her: Artikler

Mammografiscreening- 20 år. Hva nå?

ÅMU med mikroskopet
Mammografiprogrammet i regi av Kreftregisteret fyller i år 20 år. 80% av norske kvinner blir innkalt til screening annethvert år fra 50-til 69 år.

Mange kvinner frykter brystkreftdiagnosen- det er den vanligste kreftformen blant kvinner. 1 av 10-11 norske kvinner opplever å få denne diagnosen, i fjor var tallet 3350. Samme år døde 591 av sykdommen- det laveste tallet døde på 40 år.

Viktig informasjon i mammogrammene

Kritikken til nå mot rutinemessig mammografi, har vært at for mange tidlige kreftssvulster oppdages, svulster som ikke ikke har et malignitetspotensiale og ville gått tilbake av seg selv.  Antall invasiv eller mer langtkommen  brystkreft har ikke økt  i samme grad med screening. Så langt har det imidlertid ikke vært tilgjengelig gode nok tester til å skille hvilke svulster som vil vokse og spre seg fort, fra de som ikke har noe såkalt malignitetspotensiale.

Det ligger imidlertid viktig helseinformasjon i mammografibildet som til nå ikke har vært tilgjengelig for verken pasient eller hennes lege.

Brysttetthet

Brysttetthet er en kjent risiko for brystkreft. Det sees på mammogrammet, og er økt mengde kjertelvev/kollagen i forhold til fettvev. Det er altså en mammografisk diagnose og kan deles i såkalte BI-RAD score A,B, C og D. 10% av alle kvinner mellom 40 og  74 år har BI-RAD score D med en økt risiko for brystkreft 4 til 6 ganger. I tillegg til økt rsisiko, er det også mye vanskelige å se ondartede svulter i tette bryst, slik at ekstra undersøkelser som ultralyd og MR kan være nødvendig.

Økt brystetthet er i delvis arvelig, delvis hormonavhengig. Med hormoner menes først og premst progesteron og ikke østrogen. Det reduseres også med alder og økende vekt.

 I USA har det vært en grasrotbevegelse hos kvinner for å få vite sin «breast density», og de fleste amerikanske stater har lovfestet kvinners rett til denne informasjon.

Kunnskap om den enkeltes brystetthet er viktig

Problemet så langt har vært det ikke har vært noen gullstandard for hva skal kriterier man skal vurdere mammorgammene ut fra når det gjelder brysttetthet, og det har vært hevdet at det skaper mer bekymring enn nyttig helseinformasjon.

For gynekologer som skriver ut hormonsubstitusjon til kvinner med overgangsalderplager, ville det vært viktig info. Vi er opptatt av risikovurdering av den enkelte kvinne i forhold til alder, arv og tidligere sykdommer. Informasjon av en kvinnes brystetthet før og etter oppstart av hormontilskudd, ville være av stor nytte. Kanskje villle det være slik at de med høy såkalt BI-Rad score eller ekstremt tette bryst skulle bruke hormontilskudd i kort tid. Selv innen de private røntgeninstututtene er det i dag ikke mulig å få slik info, selv om man rekvirerer det spesifikt.

Brystetthet måles ikke i Norge pr i dag, men i mange andre land

Norge kan i lengden ikke være seg bekjent av å ligge så langt etter andre sammenliknende land, og Kreftregistret bør i jubileumsåret få muligheter og ressurser til også å kunne tilby norske kvinner  opplysninger om sin brysttetthet.

Forøvrig kan forkalninger i blodårene også sees på mammografibildet. Dette er påleiringer i det midtre laget i blodåren. Nyere undersøkelser fra USA viste at kvinner som i utgangspunktet var hjertefriske, hadde 2-3 ganger så stor risko for hjertekarsykdom etter 10 år. Forkalkninger  av denne type, finnes  hos fra 3- til 29%, og er i utgangspuntet ikke farlige i seg selv. Det ville imidlertid være god forebyggende medisin å vite om denne type forkalkninger, for å kunne gi kvinner råd om kost, livsstil og vekt- for derved å kunne redusere sjansen for framtid hjertekarsykdom. 

Kreftregisteret har flere sammenlignende studier på blant annet dette. 

Mandag 7. november, 2016
Helse og kosthold | Nyheter

Kommentarer

Forumtråd Svar Siste svar  
Ingen kommentarer
Tilbake