Du er her: Artikler

Ny standard for hjerneslag

indredavik3
Dr. med. Bent Indredavik, avdelingsleder ved Slagenheten ved St. Olavs Hospital i Trondheim har vist at opprettelse av en egen slagenhet kan føre til at en kan halvere akutt dødelig og halvere antall alvorlige funksjonshemminger ved hjerneslag.
Norsk behandlingsmodell for slag blir verdensstandard. Hjerneslag bør behandles i spesialiserte slagenheter på sykehusene, viser erfaring og forskning fra St.Olavs Hospital i Trondheim - ledet av avdelingsoverlege Dr.med Bent Indredavik. Les mer om de viktige og avgjørende bokstavene FAST!

Behandlingen i egne enheter bedrer overlevelsen for pasientene på både kort og lang sikt

Verdens Helseorganisasjon WHO anbefaler nå Indredaviks modell til bruk over hele verden.– Et hjerneslag er en plutselig forstyrrelse i hjernefunksjoner som skyldes en svikt i blodtilførselen til et område i hjernen. Svikten i blod- og surstofftilførselen kan være forårsaket av at en åre går tett eller at den sprekker. 
Den vanligste årsaken er en blodpropp, den skaden som da oppstår er et infarkt. Hjerneinfarkt utgjør omtrent 87 prosent av slagtilfellene. Hjerneblødning er når en blodåre i hjernen sprekker slik at en får en blødning inne i hjernen.

Samlebetegnelse

Hjerneslag er en samlebetegnelse på alle tilstander som fører til en forstyrrelse i blodtilførselen i hjernen. I dag inngår også hjernehinneblødning under samlebetegnelsen hjerneslag, men det er en annen sykdom som er medfødt og rammer som regel yngre mennesker. Det forteller dr. med Bent Indredavik, avdelingsoverlege ved Slagenheten, St. Olavs Hospital i Trondheim. Indredavik var den første i verden som viste at behandling i slagenheter bedrer overlevelsen til slagrammede både på kort og lang sikt. På grunnlag av Indredaviks dokumentasjon har WHO gitt retningslinjer for behandling av slagpasienter og anbefaler at alle bør behandles i slagenheter tilsvarende den modell som Bent Indredavik og hans team har bygd opp ved St. Olavs Hospital i Trondheim. En rekke internasjonale studier er blitt utført etter hans modell og viser de samme gode effektene av behandling i egne slagenheter.

  • Høyt blodtrykk, omlag halvparten av de som får hjerneslag har høyt blodtrykk. En kan forebygge ved god medikamentell behandling av blodtrykket.
  • Inaktivitet utgjør ca. en tre del av årsakene til slag. En har funnet ut at det er farligere å være slank og inaktiv enn å være overvektig og aktiv. Vekt betyr lite, aktivitet betyr mye. En spasertur på 30 min tre ganger i uka kan halvere risikoen.
  • Hjerteforkammer flimmer, hvert femte hjerneslag forårsakes ved uregelmessig hjerterytme. Det kjennetegnes som regel ved at hjerte slår fort og uregelmessig. Kan forebygges med blodfortynnende midler,
  • Røyking, dobler risikoen for hjerneslag
  • Diabetes, viktig med god regulering av sykdommen for å redusere muligheten for hjerneslag.

FAST

  • F- lammelse i ansiktet, skjevhet, munnviken henger ned hvis du ber personen om å smile

  • A- nedsatt kraft i armene

  • S- står for språk, vanskelig for å finne ord, lage setninger, afasi

  • T – tale, snakker utydelig

Rask behandling er essensielt

Resultatene er overveldende og det er derofr viktig at du vet hva du skal se etter. FAST er enkelt å huske og kan redde liv i tillegg til å bedre prognosen betraktelig, som vist under. 

  • Halvert akutt dødelighet
  • Halvert antall alvorlig funksjonshemminger
  • Halvert behovet for sykehjem
  • Redusert liggetiden i institusjon med 40 prosent
  • Redusert kostnadene med over 50.000 kroner pr. pasient

– Vi har forsiktig sagt at antall som får hjerneslag i Norge vil øke med 50 prosent, da vet vi ikke hvilken innvirkning økningen av antall som får diabetes type 2 og andre livstidsrelaterte sykdommer har for utviklingen av å få hjerneslag. Det forskes på dette nå, og om noen år vil vi ha mer kunnskap om hvilken utvikling vi ser for oss i framtida, sier dr. med Bent Indredavik, avdelingsleder ved Slagenheten ved St. Olavs Hospital i Trondheim.

Akuttbehandling

– Hvis pasienten kommer til sykehuset innen tre timer, kan vi i dag benytte medisiner som kan løse opp den blodproppen som forårsaker hjerneslag og kan føre til at pasienten unngår å få funksjonstap. Den behandlingen har vi i dag ikke lov til å gjøre hvis det har godt med en tre timer siden slaget fant sted. Det betyr at det er svært få pasienter som får en slik behandling, derfor forsker vi nå på om vi kan gi samme behandling innenfor seks timer. Men uansett gjelder det å komme seg hurtigst mulig til sykehus for å få behandling, for alle pasienter har god nytte av rask diagnostikk og behandling i en slagenhet, understreker avdelingsoverlegen.

Symptomer

I teorien kan nesten alt som har med hjernen å gjøre være tegn på hjerneslag. Slagenheten ved St. Olavs Hospital har funnet fram til de symptomene som er mest vanlig ved hjerneslag. Ett eller flere av de såkalte fastsymptomer er tilstede ved om lag 80 prosent av alle hjerneslag. Disse fire kjennetegnene bør fører til at en raskest mulig oppsøker sykehus.

Risiko for slag øker med alderen

– Det er omtrent like mange menn som kvinner som får slag. Det er litt flere kvinner som får slag under 40 år på grunn av svangerskap og bruk av p-piller, men risikoen er liten og helst hos de som røyker, understreker Indredavik.
   
– I aldersgruppen 40-70 år er det flere menn enn kvinner som får slag, etter fylte 70 år er det flere kvinner som blir rammet av slag på grunn av at kvinner lever lenger enn menn. Avdelingsoverlegen forteller at slagrisiko øker med alder hos både kvinner og menn.
   
Han forteller at hormonbehandling for overgangsplager ikke ser ut til å øke forekomsten av slag hvis behandlingen er relativt kortvarig og da mener han under fem år. – Men røykere kan kanskje ha en litt økt risiko også ved behandling mellom tre og fem år varighet. Ved hormonbehandling over 10 år er det en viss økt risiko for slag. Den økte risiko er bare tilstede ved tablettbehandling og ikke ved lokalbehandling av slimhinner etc., også her er røyking med på å forsterke risikoen.  

Pioner for slagrammede

Indredavik forteller at det var lite kunnskap om hvilket behandlingstilbud som var best egnet for slagrammede. Han startet dette arbeidet allerede i 1986 og i 1991 viste hans forskning at akutt dødelighet ble redusert ved behandling av hjerneslag i egen slagenhet. Tre år senere ble en egen slagenhet åpnet ved St Olavs Hospital. 1999 tok Indredavik doktorgrad som konkluderer med at akutt dødelighet ble halvert og dobbelt så mange pasienter ble selvhjulpne samt at slagenheter var det beste behandlingstilbud for slagpasienter.
   
– Bakgrunnen for å opprette egne slagenheter er dokumentert gjennom forskning. En slagenhet defineres som en spesialenhet i sykehuset med fast definerte senger, der all behandling og rehabilitering er organisert av et spesialopplært personale, forklarer avdelingsoverlegen og fortsetter:
   
– Ved slagenheten her på sykehuset starter vi samtidig med diagnostikk, røntgenundersøkelser, akuttbehandling, rehabilitering og forebygging. Alle disse tiltakene skal settes i gang innenfor 24 timer etter at pasienten er rammet av hjerneslag.  Bladet Stroke, som er det største og mest prestisjetunge bladet innenfor hjerneslagforskning, konkluderte i 2006, med at behandling i slagenheter var det viktigste framskritt ingen slagbehandling i det 20 århundre, Indredavik som har hatt representanter fra mange land for å studere slagenheten ved St. Olavs Hospital. 

Vil du lese mer om hjerneslag, anbefaler vi Pasienthåndboka.

Flere vil få hjerneslag

Bent Indredavik tror at flere vil få hjerneslag i fremtiden, ikke minst for de vi lever lenger. Alder dobler risikoen for hvert 10 år etter fylte 60 år. En forsiktig spådom er at antallet vil øke med om lag 50 prosent i løpet av de neste 20 år. Forskere i Storbritannia har påvist at det er flere som rammes av hjerneslag enn av hjerteinfarkt på verdensbasis. Denne tendensen vil trolig forsterke seg i årene framover og det kan se som om hjerneslag blir en av de mest dominerende folkesykdommer.

I Norge

Om lag 15.000 mennesker rammes av hjerneslag i landet vårt årlig. Hjerneslag er den tredje hyppigste dødsårsaken og er den mest vanligste årsak til alvorlig funksjonshemming.
Ved St. Olavs Hospital har en vist at etableringen av en slagenhet har ført til.

Les mer på Nasjonalforeningen

Vil du lese mer om hjerneslag, anbefaler vi Pasienthåndboka.
 

Artikkelen er oppdatert 22.10.13

Tirsdag 22. oktober, 2013
Sykdom
Tilbake