Du er her: Artikler

Utredning ved mistanke om brystkreft

Svulst som bare er synlig på mammografi og ikke mulig å kjenne
Svulst som bare en synlig på mammografi og som ikke er mulig å kjenne.
Tanken på brystkreft vekker redsel og frykt. Du vil ha en rask avklaring på diagnosen. Hvordan gjøres det?

Det utenkelige har skjedd; du kjenner en kul i brystet eller blir etterinnkalt etter at du har tatt mammografi fordi det er sett noe som må utredes nærmere…

Her finner du en oversikt over hvordan diagnosen brystkreft kan stilles eller avkreftes.

Kul i brystet, væsking fra brystvorten, nyoppstått inndratt brystvorte, hudforandringer eller smerte i brystet kan være symptom på brystkreft hos voksne kvinner og dette krever videre utredning. Ved rutinemessig mammografi kan det også finnes forandringer som må utredes videre.

Alle slike funn skal utredes med såkalt ”trippeldiagnostikk”.

Dette innebærer en klinisk undersøkelse av erfaren lege, billeddiagnostikk og en nålprøve av forandringen. Det er et nært samarbeide mellom røntgenlege, kirurg og patolog og dette samarbeidet sikrer en mest mulig sikker diagnose. Ved å utrede symptom på brystkreft med trippeldiagnostikk, vil sannsynligheten for å oppdage brystkreft være nær 100% dersom denne rutinen følges.

Basis for utredning av forandringer i bryst hos voksne kvinner er mammografi. Mammografi er en radiologisk undersøkelse med bruk av røntgenstråler. Vanligvis tas det to eller tre bilder av hvert bryst (front- og skråprojeksjon), Mange synes det kan være smertefullt å ta mammografi fordi brystet klemmes mellom to plater. Dette er nødvendig fordi brystet må være helt i ro i forbindelse med billedtakingen. Det gir også en jevnest mulig tykkelse av brystet og dermed mest mulig lik mengde vev som røntgenstrålene skal trenge gjennom.

Desto mer fettvev det er i brystet, jo lettere er det å oppdage svulster i brystet. Et bryst med mye kjertelvev, som hos unge kvinner og kvinner som bruker østrogen/progesteron-tabletter, har mindre fettvev og det blir derved vanskeligere å oppdage brystkreft på mammografi. Det er sannsynlig at kvinner med kjerteltette bryst har større risiko for brystkreft enn kvinner med mer fettrike bryst.

Røntgenlegene ser etter fortetninger, arkitekturforstyrrelser, kalk eller asymmetri i brystene. Ved slike funn tas det andre spesialprojeksjoner av brystet for å studere funnet nærmere. Strålerisikoen ved mammografi anses som svært liten hos voksne kvinner og spesielt etter at det nå er tatt i bruk såkalt digital mammografi. Denne gir mulighet for bedre bildebehandling og altså mindre stråledose.

Eksempel på hudinndragning (til venstre) og konturforandring ( til høyre)

Ved mistanke om noe galt i brystet eller for å avklare et funn på mammografien, gjøres det som regel også en ultralydundersøkelse av brystet. Dette er et godt supplement til mammografi.

Ultralyd er spesielt nyttig hos unge kvinner under 30 år, ved kjerteltette bryst, ved uklare funn på mammografi og hos kvinner som har problem med silikonproteser. Ultralyd er en relativt rask undersøkelse der den brukes for å se etter et spesielt område i brystet (målrettet) og den gir lite eller intet ubehag for pasienten.

Det er mange som lurer på hvorfor man ikke bare kan gjøre ultralyd i stedet for mammografi eller som et fast supplement til mammografi.

Til det er det å si at ultralyd av bryst hvor det ikke er noe spesielt man skal se etter, tar lang tid og radiologen kan overse små forandringer i brystene. Til screening er mammografi bedre enn ultralyd. Godartede og ondartede svulster har oftest veldig karakteristiske utseende på ultralyd. Men diagnosen kan bare stilles ved at det i tillegg tas en nåleprøve av forandringen som sees.

I noen tilfelle kan det være behov for en spesialundersøkelse som heter MR (magnetisk resonanstomografi). Ved denne undersøkelsen benyttes et intravenøst kontrastmiddel og undersøkelsen tar ca. 30 minutter. Kontrastoppladningen brukes for å stille diagnosen. MR er en kostbar og ressurskrevende metode og brukes bare som et supplement der trippeldiagnostikken ikke gir et entydig svar og hos kvinner med påvist brystkreftgen.

Utredningen av en symptomgivende forandring i brystet eller en forandring som er oppdaget ved mammografi eller ultralyd, skal undersøkes med en nåleprøve eller nålbiopsi. Slike biopsimetoder kan være finnålsprøve eller cytologi, grovnålsbiopsi, vakumbiopsi eller evt. merkebiopsi der trippeldiagnostikken ikke er tilstrekkelig. Finnålscytologi gjøres uten lokalbedøvelse.

Hvilken nåleprøve som benyttes er oftest avhengig av kompetansen på det enkelte sykehus og det er ikke funnet noen sikker forskjell i sikkerhet mellom de ulike nålemetodene. Grovnålsbiopsi krever lokalbedøvelse og er noe mer kostbar enn finnålsprøver. Ved vakumbiopsier er nålene enda grovere enn ved grovnålsbiopsier.

Dette bidrar til en sikrere diagnostikk, men er langt mer kostbar enn grovnålsprøver. I tilfelle med små forandringer i bryst, kan hele forandringen fjernes ved hjelp av slike vakumbiopsier. I noen tilfelle kan man med sikkerhet ikke avgjøre om en forandring i brystet er ondartet eller godartet ved de ovennevnte metoder. Dersom forandringen ikke er mulig å kjenne, så setter radiologen inn en tynn ståltråd i forandringen under ledelse av mammografi eller ultralyd slik at kirurgen kan skjære ut en større biopsi fra brystet og dermed få en sikker diagnose.

Den kliniske undersøkelsen av brystet er den tredje av komponentene i trippeldiagnostikken. Kvinnen skal være avkledd på overkroppen og undersøkes under gode lysforhold. Hun kan undersøkes sittende eller liggende. Undersøkelsen begynner med å se på brystene før legen kjenner på bryst og armhuler.

Legen vil se på hud, brystvorte (væsking, inndragning) eller synbar kul eller asymmetri. Den kliniske undersøkelsen er en subjektiv bedømmelse som er preget av skjønn og erfaring, og er vanskelig å etterprøve. Sensitiviteten ved en slik undersøkelse er derfor lav. Men billeddiagnostiske undersøkelser kan likevel ikke erstatte den kliniske undersøkelsen. Kirurgen kan også planlegge et evt. inngrep ved den kliniske undersøkelsen.

På basis av resultat av mammografi, evt. ultralyd, nåleprøve og en klinisk undersøkelse kan man i de aller fleste tilfelle konkludere med om kulen kvinnen har kjent eller forandringen som har vært sett på mammografi, er godartet eller ondartet. Ideelt sett bør svaret på en slik trippeldiagnostikk foreligge i løpet av noen få dager. Dersom det påvises kreft eller forstadium til kreft, vil pasienten bli henvist til brystkirurg for operasjon.

Les mer på sidene til Foreningen for brystkreftopererte

Fredag 14. mars, 2008
Sykdom

Kommentarer

Forumtråd Svar Siste svar  
12. des. 2011 14:10 by
Anonym
12.12.11 14:10
Anonym
Tilbake