Du er her: Artikler

I kveld kan du spørre Ellen om brystkreft

hender
Ellen Schlichting er en av landets beste leger på brystkreft og jobber til daglig ved Ullevål Universitetssykehus. Her kan du se et knippe av Ellens tidligere svar. Du kan legge inn spørmålene nå og så svarer hun til alle som spør i kveld.

Hei Ellen,

Kan du si noe om hvorvidt fysisk aktivitet kan ha betydning for tilbakefallsrisikoen etter tidlig brystkreft? Har forstått at dette har vært, og blir forsket på, og at noen resultater peker i retning av at fysisk aktivitet kan redusere sjansen for tilbakefall? Jeg ble operert for ett år siden, og ønsker å bidra med det jeg kan for å holde meg frisk. Trener jevnlig, det gir god mestringsfølelse og mange andre gleder. Det ville vært flott om fysisk aktivitet kan være gunstig for prognosen, og ikke "bare" for opplevelsen av livskvalitet og fysisk form.

Mvh G.

Ellen: Hei G.!
SÅ flott at du er fysisk aktiv! Ja, det er vist at fysisk aktivitet både forebygger brystkreft og også er det eneste tiltak vi vet som kan forebygge at brystkreft kommer tilbake dersom man har hatt det en gang. Så fortsett som du stevner!

Grunnen til at fysisk aktivtet er viktig er at både østrogen- og insulin-nivået reduseres. Høye nivå av begge hormon disponerer for brystkreft. I tillegg er fysisk aktivitet gunstig for hjerte-kar systemet, hjernens aktivitet og motvirker depresjon. Det anbefales minst 30 minutters fysisk aktivitet hvor man blir litt andpusten hver dag.

Vi håper at vi snart kan tilby fysisk aktivitet som en like naturlig del av behandlingen som cellegift, strålebehandling og tabletter ved brystkreft.
 
Monica: Hei Ellen!
Hvordan er det med brystkreftoperasjoner- varierer resultatene med ulike sykehus eller er dette en "grei" operasjon som alle kirurger kan gjøre? Hvor viktig er det å gjøre "research" på det sykehuset man er satt opp til operasjon?
 
Ellen: Hei Monica!

Det finnes ingen registrering av resultatene ved de ulike sykehus eller mellom de ulike kirurgene i Norge for brystkreft. Det er etablert et endetarmskreftregister hvor man har sett til dels store forskjeller mellom sykehusene og dette har medført at inngrepene er samlet på færre sykehus. Studier fra andre land, bl.a. Skottland, har vist at det er bedre resultat etter brystkreftoperasjoner ved store sykehus.
Inntil år 2000 var det 60 sykehus som opererte brystkreft i Norge. Etter den tid ble antallet sykehus redusert til ca. 20. Dette på bakgrunn av innføring av en ny operasjonsmetode i armhulen, men også fordi vi så at ikke alle kvinner fikk det optimale tilbudet som de skulle ha.
I 2006 ble det opprettet en ny kirurgisk spesialitet i Norge; bryst- og endokrinkirurgi. Dette bl.a. på bakgrunn av at man ser betydningen av at det er viktig å ha spesialister som behersker dette faget godt. Tidligere har brystkreft vært operert av mange kirurgiske spesialiteter.
Fagfeltet brystkreftkirurgi krever kompetanse som går langt utover bare det å kunne operere. Det handler om å stille riktig diagnose, riktig inngrep til den enkelte pasient, vurdere korrekt etterbehandling og kunne kommunisere godt med pasienten.
Det kan være like viktig å velge kirurg som det å velge sykehus ved kreftoperasjoner. Slik jeg kjenner brystkreftkirurgene i Norge, kan du føle deg trygg på at du får en god behandling ved alle sykehus som behandler denne pasientgruppen.
 
Frida: God kveld!
Jeg håper at du snart kan skrive litt om arv og brystkreft. Hvem skal la seg teste- hvor sikkert er det- og hva er gevinsten?
Ellen: Hei Frida!

Jeg skal gjerne skrive om arv og brystkreft!
Det norske brystkreftmiljøet ønsker at alle som behandles for brystkreft skal testes med tanke på om de har et brystkreftgen slik at evt. andre medlemmer i familien kan få avgjøre om de vil la seg teste. Pga manglende ressurser har det ikke latt seg gjennomføre ennå.

For øvrig vil vi anbefale at kvinner i familier der der det er forekomst av bryst- og eller eggstokk-kreft hos to eller flere kvinner under 50 år i familien eller hvor det er flere tilfelle av brystkreft i slekten, uansett alder, lar seg teste. Hvis du går inn på nbcg.no, kan du finne mer detaljerte anbefalinger vedr. testing. Også menn kan ha et brystkreftgen.

Det er to kjente brystkreftgen; BRCA 1 og 2. Dersom man har et av disse genene, har man forøket risiko for brystkreft og eggstokk-kreft. Det er ulik risikoprofil avhengig av hvilket gen man har. Testen er sikker der den er positiv, men dersom testen er negativ, kan man ikke utelukke at man kan ha et hittil ukjent brystkreftgen eller at testen ikke har påvist genet.

Gevinsten ved å få vite om man har genet, er hovedsaklig at man ved tiltak som f.eks. å fjerne bryst eller eggstokker, reduserer risikoen for å få kreft i disse organer betydelig. Risikoen angis å bli redusert med 50-75%. Men det kan også være en ulempe å få vite at man har et slikt gen fordi angstnivået kan øke. Det er viktig at man har tenkt igjennom hvilke konsekvenser det vil ha for den enkelte dersom en gentest er positiv. Er man usikker på det, bør man vente med å ta en slik test.

I USA ble nylig en lege saksøkt fordi han hadde unnlatt å informere andre familiemedlemmer til en av hans pasienter at denne hadde en positiv gentest. I Norge er det heldigvis? frivillig å la seg teste og frivillig om man vil informere andre familiemedlemmer om svaret.
 
anonym: Jeg ble operert for brystkreft i 2005, og har stått på Tamoxifen etter dette. Det blir mer og mer slitsomt å slukke takle hetetokter, slapphet, svimmelhet og kvalme. Hvor viktig er det å fortsette? Har jeg noen alternativer? Ødelegger jeg den behnadlingen jeg har tatt til nå hvis jeg kutter ut etter 3 år?
 
Ellen: Jeg skulle gjerne ha visst hvor gammel du er for å svare deg best mulig, men jeg skal komme med noen anbefalinger:

Jeg regner med at du er under ca. 55 år for ellers skulle du etter retningslinjene ha skiftet til en såkalt aromatasehemmer etter 2-3 år.

Jeg forutsetter altså at du er under 55 år og dermed skulle stått på Tamoxifen i 5 år. Effekten av Tamoxifen er størst de første årene for så å avta. Inntil for ca. 10 år siden, ble alle pasienter bare behandlet med Tamoxifen i 2 år.

Det er studier som antyder at en mindre dose enn 20 mg (helt ned til ca. 5 mg), som er det som benyttes i dag, kan være like virkningsfullt og da med mindre bivirkninger enn 20 mg. Det kan jo være verdt å prøve om du ved å ta f.eks. halv dosering, får noen bedring i ubehaget ditt. Hvis ikke, synes jeg at du skal slutte med medisinen. Livskvalitet er viktig og du skal ikke utsette deg for disse bivirkningene i 2 år til.

Du ødelegger ikke behandlingen du har tatt til nå dersom du slutter med Tamoxifen. Gevinsten av 3 års bruk vil du sannsynligvis ha glede av i mange år framover. Lykke til!
Anne: hei. Jeg er 54 år er brystkreft operert som er hormonbetinget. Jeg går på Tamoxifen, har store plager med overgangsalderen selom jeg tar både katapresan. Jeg har lest en del artikler som sier at urter som er laget i pilleform ikke kan dokumentere effekt. Jeg har fått med meg at det er et preparat som heter nutri5 som kan dokumentere god effekt på overgangsplager. Kan jeg som brystkreftoperert bruke et slik preparat?
 
Ellen: Hei Anne!
Plager i forbindelse med overgangsalderen kan man ha selv uten bruk av østrogenhemmeren Tamoxifen, men det er riktig at denne medisinen gjerne forverrer overgangsalderplager iallefall i den aldersgruppen du er i. Catapressan kan dempe plagene noe. Likeledes kan man forsøke Efexor 37,5 mg 2 ganger daglig. Dette gir symptomlindring hos ca. 60% av de som forsøker denne medisinen. Medisinen er vanligvis brukt til personer med angst og depresjon. Skolemedisinen har dessverre ingen andre gode alternativ til behandling av overgangsalderplager dersom man ikke bør bruke østrogenholdige preparat.

Dersom du sikkert har kommet i overgangsalderen Minst et år siden siste menstruasjon eller etter analyse av hormonprøver), kan det imidlertid være et alternativ å skifte ut Tamoxifen med en annen type hemmer av østrogen, som heter aromatasehemmere. Disse vil gi noe mindre plager med hetetokter enn Tamoxifen.

Når det gjelder alternative preparat som f.eks. nutri5 så finnes det ingen god dokumentasjon på bruk av dette til brystkreftopererte. I et møte som nylig ble avholdt med onkologer, brystkreftkirurger og alternativ medisiner tilstede, så var det enighet om at vi foreløpig vet for lite om nutri5 til å kunne anbefale dette brukt til brystkreftopererte.

Avslutningsvis vil jeg nevne at dersom ingen av de overnevnte tiltak hjelper eller er aktuelle, så kan det diskuteres om man skal slutte med Tamoxifen. Dette må ses i lys av hvor store plager du har og hvilket stadium svulsten din var i.

Håper dette har vært noe oppklarende for deg! Lykke til!
 
kari@: Ble opr. i 1989, fjernet høyre bryst, fikk både 9 cellegiftkurer og 25 strålebeh. og gikk 5 år på Nolvadex. Har vært i full jobb siden, og hatt masse energi. I sommer fikk jeg spredning til sjellettet, og fikk 10 strålebeh. og tar nå Arimidex 1 tbl. dgl. Hovedproblemet mitt nå, er at jeg er SÅ trøtt. Jeg klarer ikke å være i jobb en hel dag. Prøver meg med halve dager, og det er mere enn nok. Er 59år gammel, og arbeider som sykepleier på ett legekontor. Er det normalt å være så sliten og trøtt 5 mnd. etter strålebeh.??? Kan det være bivirkn. av tbl.???? Inne i hodet mitt, vil jeg mye, men jeg orker veldig lite.
Ellen: Hei Kari!

Det er helt vanlig å bli trøtt av strålebehandling og denne trøttheten kan vare ved en stund etter avsluttet strålebehandling. Derfor er de fleste som strålebehandles, sykmeldt helt eller delvis. Det er ikke så vanlig å bli trøtt som følge av at du har spredning til skjelettet eller som bivirkning av Arimidex. Det er nok ikke vanlig at trøtthet som følge av strålebehandling varer ved 5 måneder etter avsluttet strålebehandling. Trøtthet kan være symptom på så mangt. Jeg vil foreslå at du tar en prat med din fastlege om problemet i første omgang.

Med ønske om god bedring!
Hilsen Ellen

Jeg vil gjerne bare sende en litt hyggelig melding til alle som er opptatt av brystkreft.
Vi ser nå at forekomsten (antall nye kvinner med brystkreft) blir færre i stadig flere vestlige land og i tillegg er det nå publisert en studie fra England som viser at dødeligheten aldri har vært så lav før ved denne sykdommen (BMJ 2009;338:b1710). Årsaken antas å være mer forskning på sykdommen som igjen har gitt bedre behandling, både kirurgisk og med tilleggsbehandling som cellegift, strålebehandling og antihormonell behandling.

 

Les flere spørsmål og svar på tidligere nettprater!

Tirsdag 24. juni, 2014
Sykdom | Helse og kosthold
Tilbake