Du er her: Artikler

Kan kolesterolsenkende medisiner redusere brystkreftfaren?

pillebrett
Kolesterolsenkende medisiner, også kalt statiner, brukes av veldig mange nordmenn. Hensikten er å forebygge hjerteinfarkt og evt. hjerneslag. Gevinsten ved bruk for denne indikasjonen har vært noe omdiskutert, men norske anbefalinger tilsier bruk av slik medikament ved forhøyet kolesterolverdi i blod. Statiner kan hemme noen signalveier som er av betydning for utvikling av kreft.

Studier fra tidlig på 2000-tallet antydet at bruk av slike medikament kunne redusere risiko for å utvikle kreft. WHI (Women´s Health Initiative) studien viste i 2006 at det var en 18% risikoreduksjon for å utvikle brystkreft dersom man brukte statiner av en såkalt lipofil type (for eksempel simvastin som har vært mye brukt i Norge). Studien baserte seg på et materiale av 4383 kvinner som hadde fått brystkreft i denne store WHI studien (J. Natl Cancer Inst. 2006;98:700-7). Så man på alle ulike typer statiner under ett, så fant man ingen risikoreduksjon. En oppdatering av denne studien viste imidlertid i fjor ingen sammenheng mellom bruk av statiner og risiko for å utvikle brystkreft. I dette materialet inngikk nå 155.000 kvinner som var fulgt i gjennomsnittlig 10.8 år. Med lengre oppfølgningstid og større pasientmateriale var det altså ikke mulig å se noen effekt av bruk av statiner.

En enda større analyse av 24 studier med nær 77.000 brystkreftpasienter viste nylig ingen effekt av statiner, verken ved kort eller lang tids bruk (Breast Cancer Res. Treat. 2012;135:261-9).

Allerede i 2006 viste en artikkel som inkluderte 26 randomiserte kontrollerte studier med 6600 krefttilfeller og 2400 kreftdødsfall at statiner verken reduserte insidensen av kreft, kreftdødsfall eller noen spesifikke kreftformer (JAMA 2006;295:74-80).

Imidlertid har det også vært flere studier som har vist nytte av statiner, bl.a. en finsk studie med vel 31.000 kvinner med nydiagnostisert brystkreft mellom 1995 og 2003. Med en oppfølgningstid på vel 3 år, viste de nylig 67% redusert risiko for å dø av brystkreft (Murtola TJ et al. AACR 2013, abstract 136).

Hva kan vi trekke for konklusjon av slike studier med helt ulike resultat? Retrospektive studier (studier hvor man ser på historiske data) er beheftet med stor usikkerhet. Mange andre risikofaktorer for brystkreft er ikke nødvendigvis registrert som for eksempel bruk av østrogen, barnefødsler osv. I tillegg finnes det ulike statiner på markedet og det er spekulert i om lipofile og hydrofile statiner kan ha ulik effekt i forhold til å hemme kreftutvikling. Det er nødvendig med såkalte prospektive studier hvor man følger pasienter nøye gjennom flere år og registrerer nøye bruk av medikament og livsstilsfaktorer. Det pågår nå en amerikansk slik studie (NSABP-P5) hvor det allerede er inkludert 300 av planlagte 1700 brystkreftopererte pasienter. Disse pasientene får ved loddtrekning enten placebo eller et statin og skal følges i 5 år. Når denne studien er ferdig, vil vi mest sannsynlig få et endelig og sikkert svar på om statiner har kreftreduserende effekt. Inntil videre er det ingen grunn til å bruke statiner til dette formålet.

Mandag 27. mai, 2013
Helse og kosthold

Kommentarer

Forumtråd Svar Siste svar  
Ingen kommentarer
Tilbake