Du er her: Artikler

Er det sammenheng mellom alkoholforbruk, kreft og hjertekarsykdom?

IMG_1728
Mange har stor glede av å nyte et glass vin og ulike medieoppslag forteller oss at det i tillegg er sunt å drikke noen glass vin i uka. Er det virkelig slik eller er det for godt til å være sant?

Mange variabler

En nylig publisert studie (Smyth et al. Lancet 2015;386:1945—54) har forsøkt å finne ut hvilken sammenheng det er mellom alkoholforbruk, hjertekarsykdom, kreft og skader man kan pådra seg. Nær 115000 personer (35-70 år) fra 12 land (ikke Norge, men Sverige var representert) ble fulgt i gjennomsnitt 4,3 år. Drikkemønsteret, forekomst av kreft, hjertekarsykdom og skadeomfang ble registrert. Deltakende land var både land med høy, medium og lav gjennomsnittsinntekt. Det var 31% som brukte alkohol. Vinforbruket var størst hos de med høyest inntekt (61%) og lavest hos de med minst inntekt. Risikoen for hjertekarsykdom var lavere hos vindrikkere enn hos de som aldri drikker alkohol og risikoen for hjerteinfarkt var signifikant lavere. Studier har tidligere vist ulike resultat når det gjelder vindrikking og hjertekarsykdom. Det kan skyldes at de deltakende personene har ulik risiko i utgangspunktet for hjertekarsykdom, som for eksempel ulik HDL, fibrinolysefaktorer, koagulasjonsfaktorer, blodtrykk osv. De viktigste måtene å unngå hjertesykdom på er imidlertid ikke å drikke små volum alkohol, men å unngå røyking, være normalvektig, fysisk aktiv og ha normalt blodtrykk og kolesterol. De som drakk vin hadde sjeldnere skader og sykehusinnleggelser enn de som drakk øl og vin. Dette kan like gjerne skyldes at de som drikker vin kan være personer med bedre helse i utgangspunktet og med høyere sosioøkonomisk status enn de som drikker øl og sprit.

Høyt alkoholforbruk

Personer med høyt alkoholforbruk (mer enn 14 enheter  for kvinner per uke og 21 for menn) var helst eldre, oftere menn, hadde mindre utdannelse og høyere blodtrykk enn de som drakk mindre alkohol (mindre enn 7 enheter per uke). Typisk ”helgefyll”-drikkemønster (mer enn 5 enheter per kveld) fant man hos 13% av de som brukte alkohol og dette var gjerne yngre menn og de hadde også gjerne høyere blodtrykk enn de som fordelte sitt alkoholinntak mer jevnt. Denne typen alkoholforbruk var assosiert med økt risiko for død og skader. Personer med et høyt alkoholinntak hadde 31% økt risiko for død.

Det ble påvist flere alkoholrelaterte tilfelle av kreft (kreft i munn, spiserør, magesekk, tykktarm, bryst, eggstokker, hode/hals-kreft) blant de som brukte alkohol. Vindrikkere hadde 38% høyere risiko for kreft enn de som aldri drikker alkohol, mens øldrikkere hadde en 20% risikoøkning og spritdrikkere 69% økt risiko for å utvikle kreft.

Mer enn ¾ av innbyggerne i høyinntektsland drikker alkohol, mens bare 1/8 i lavinntekstland gjorde det. Dessverre hadde landene med lavest alkoholforbruk, den høyeste andelen av personer med et svært høyt alkoholforbruk.

I sum fant man ingen helsegevinster forbundet med alkoholbruk

Alt fra 1988 har alkohol vært ansett for å kunne være kreftfremkallende (IARC Working Group) og i ”The World Cancer Report” fra 2014 står det  at alkohol er ansvarlig for 3,5% av alle krefttilfelle i verden. Nyere data mener at det riktige tallet nå er over 5% og at årsaken er at flere drikker, man drikker mer enn før og at flere kvinner drikker.  Risikoen for kreft øker ved lavere alkoholkonsum hos kvinner enn hos menn. To nylig publiserte store studier; The Nurses´Health Study og ”the Health Professionals Follow-up Study” med svært lang oppfølgningstid (ca. 30 år) og vel 88.000 kvinner og nær 50.000 menn inkludert, viste en signifikant økt risiko for kreft med alkoholkonsum (Cao et al. BMJ 2015;351:h4238). Hos kvinner var det brystkreft som var den viktigste alkoholrelaterte kreftformen mens det hos menn var kreft i tykktarmen. En studie har sett spesielt på sammenhengen mellom brystkreft og alkohol (Romieu et al. Int J Cancer 2015;137:1921-30) og finner at inntak av vel en enhet med alkohol per dag øker risikoen med 5.9% for å få brystkreft (335.000 kvinner fra 10 europeiske land fulgt i 11 år).  Risikoen var størst for de som begynte å drikke før de fikk sitt første barn.  De konkluderer med at alkohol er relatert til brystkreft , både pre- og postmenopausalt. I USA antydes det at 10% av all brystkreft kan være forårsaket av alkohol.

Hvordan kan alkohol forårsake kreft?

Alkohol brytes i kroppen ned til acetaldehyd som i seg selv er et kreftfremkallende stoff. Via noen andre mekanismer (cytochrom P450) kan alkohol ha skadelige effekter på DNA. Alkohol øker også nivået av østradiol i kroppen og det er en kjent risikofaktor for brystkreft. Alkoholbruk kan gi vektøkning og vektøkning kan gi økt østradiolnivå i kroppen samt forårsake tettere brystkjertelvev som også kan gi økt risiko for brystkreft (Frydenberg H et al. 2015). Røyking sammen med alkohol øker risikoen for kreftutvikling.

Hvor mye alkohol kan jeg drikke?

Flere internasjonale anbefalinger (bl.a. American Cancer Society) sier at kvinner ikke bør drikke mer enn en enhet (et glass vin eller øl) per dag eller mer enn 7 enheter per uke. For menn  sies det at de ikke bør drikke mer enn 2 enheter per dag. Kvinner er mindre enn menn og de metaboliserer alkohol saktere enn menn. Man må imidlertid se på individuelle risikofaktorer som alder, andre sykdommer, generell helsetilstand, kjønn og familiære risikofaktorer (hjertekarsykdom, kreft) om man ønsker å finne et nivå av alkoholinntak som gir minst mulig skade. Det er ikke funnet et nedre, risikofritt nivå av alkoholinntak.

Livskvalitet er også viktig!

Vi skal ikke glemme i all diskusjon om hva som er sunt og ikke, at livskvalitet også er viktig. Hver enkelt må gjøre seg opp en mening om man ønsker å nyte alkohol eller ikke og om hvilket volum som passer best for ens egen livsstil og livskvalitet.

Torsdag 3. desember, 2015
Helse og kosthold

Kommentarer

Forumtråd Svar Siste svar  
Ingen kommentarer
Tilbake