Du er her: Artikler

Er det sammenheng mellom godartede forandringer i brystet og risiko for brystkreft?

depresjon
Godartete forandringer i bryst er ikke uvanlig, spesielt hos yngre kvinner. Godartete forandringer kan være for eksempel fibroadenom, cyster, papillom og hyperplasier.

Hyperplasier kan være med og uten atypi (avhengig av cellenes utseende).  Mange er engstelige for om slike forandringer kan øke risikoen for å utvikle brystkreft senere i livet.

Stor amerikansk studie over 25 år

En stor studie fra Mayo-klinikken i USA har sett nærmere på dette spørsmålet.  Alle kvinner mellom 18 og 85 år som fikk fjernet en godartet lesjon i brystet (med åpen biopsi) i perioden 1967 til 1991 (25 år), ble etterundersøkt med spørreskjema og journalgjennomgang.  Det var 62% av pasientene som besvarte og 80% av pasientene var fortsatt i live da studien ble gjennomført.

Resultatene

Hos 9087 kvinner hadde forskerne informasjon om sykdom senere i livet, hvorav flere enn 700 fikk brystkreft. Median (gjennomsnittlig) oppfølgningstid var 15 år. Forskerne var interessert i å vite om det var noen familiehistorie på brystkreft og kategoriserte familiehistorien i tre grupper; ingen, svak eller sterk. Det å ha en sterk familiehistorie på brystkreft innebar at man hadde en førstegradsslektning (mor, søster eller lignende) som hadde hatt brystkreft før hun fylte 50 år. Alle evt. andre tilfelle av brystkreft i familien ble kategorisert som svak risiko. Alle biopsier ble gjennomgått på ny av en patolog som ikke visste hvordan den opprinnelige biopsien var besvart. Biopsiene ble inndelt i ikke-proliferativ sykdom (cyster og fibroadenom), proliferativ sykdom uten atypi (hyperplasi uten atypi, papillom, radiært arr og skleroserende adenose) og atypisk hyperplasi (duktal og lobulær).

Gjennomsnittlig alder ved biopsi var 51 år. Det ble funnet ikke proliferativ sykdom hos 67%, proliferativ sykdom uten atypi hos 30% og atypisk hyperplasi hos 3%. Yngre kvinner hadde oftere ikke proliferativ sykdom (gjennomsnittsalder 50 år),  mens de eldre oftere hadde atypi (gjennomsnittsalder 58 år).  Informasjon om familiehistorie var tilgjengelig hos 4800 kvinner og den viste at den var negativ hos 56%, svakt positiv hos 24% og sterk hos 20%. Det var oftere sterk familiehistorie hos kvinner med atypi i biopsien og risikoen for å utvikle kreft senere var også størst i denne gruppen; 64 av 336 kvinner (19%).

Større risiko for kreft hos de yngre 

Tid fra biopsi til utvikling av kreft, var gjennomsnittlig 10,7 år. Yngre kvinner hadde en større risiko for å utvikle brystkreft senere i livet enn eldre kvinner. Type godartet brystlesjon var av stor betydning for risiko for kreft senere. Kvinner med atypisk hyperplasi hadde en relativ risiko på 4,24, kvinner med proliferativ sykdom uten atypi hadde en relativ risiko på 1,88 og de uten proliferativ sykdom hadde en relativ risiko på 1,27.

Familiehistorie var en uavhengig risikofaktor. Kvinner uten brystkreft i familien, hadde en relativ risiko på bare 1,18, mens den var 1,43 hos kvinner med svak familiehistorie og 1,93 der det var stor familiehistorie.

Dersom man koblet ulike risikofaktorer sammen i en statistisk analyse, fant man at det var en sterk sammenheng mellom alder og histologifunn. Risikoen for brystkreft var 7 ganger høyere enn forventet hos kvinner som fikk en atypidiagnose før de var 45 år, 5 ganger høyere enn forventet med diagnosealder 45-55 år og 3,3 ganger dersom kvinnen var eldre enn 55 år. Et viktig funn var at hos kvinner med svak eller ingen familiehistorie og med ikke proliferativ histologi, så var det ingen forøket risiko for brystkreft. Dette utgjør også den største gruppen av pasienter.

Hos kvinner med økt risiko for utvikling av brystkreft, ble risikoen anslått til å være forøket i minst 30 år etter at biopsien ble tatt.  Hos 56% av kvinnene som fikk brystkreft, ble denne diagnostisert i det samme brystet som biopsien var tatt, mens den hos 44% ble funnet i det andre brystet. Hos 35 kvinner med atypi og som fikk påvist brystkreft i løpet av 10 år etter biopsien, var det 2,5 ganger så sannsynlig at brystkreften kom i det tidligere opererte brystet enn på motsatt side. Dette kan tyde på at det hos kvinner med atypi i et bryst, kan være celleforandringer som kan utvikle seg til kreft senere.

Norske retningslinjer anbefaler at kvinner som har en brystbiopsi med atypi skal ha årlig mammografi til fylte 50 år, eventuelt til 60 år dersom det er arvelig disposisjon. Deretter anbefales mammografi annethvert år, fortrinnsvis ved oppmøte i det offentlige mammografiscreeningprogrammet fra 50-70 år. Det er ikke indikasjon for videre kontroller etter 70 år, hvis minimum 10 års oppfølgning har vært gjennomført. Det er lite som taler for at undersøkelse av kliniker bidrar vesentlig.

Relativ risiko er et forholdstall som angir hvor mye større sannsynlighet det er for en hendelse i en gruppe i forhold til en annen. Hvis relativ risiko for sykdom er 2, betyr det at det er dobbelt så sannsynlig å få sykdom i den ene gruppen.

Referanser:

Hartmann LC et al. New England Journal of Medicine 2005;353:229-237

Nasjonalt handlingsprogram for brystkreft, https://helsedirektoratet.no>retningslinjer

Mandag 21. mars, 2016
Helse og kosthold

Kommentarer

Forumtråd Svar Siste svar  
Ingen kommentarer
Tilbake