Du er her: Artikler

Omsorg for tenner og munn

munnen
- Når vi bruker slagordet ” munnhulen tilbake til kroppen” er det blant annet fordi vi erfarer at fastlegen i mange tilfeller ikke er opptatt av munnhulen, sier spesialtannlege og oral kirurg Janicke Liaaen Jensen.
God munnhygiene er alltid viktig, men for kvinner er det spesielt viktig i årene rundt overgangsalder og videre livet ut. Hele kroppen påvirkes av den hormonelle endringen som skjer når man er i overgangsalderen.

Når østrogennivået i kroppen faller, påvirkes også slimhinnene i munnhulen. Også spyttsekresjonen påvirkes av sykdommer og medisiner generelt.

De aller fleste går likevel gjennom overgangsalderen uten store problemer verken med tenner eller munnhulen generelt. Ved milde symptomer på munntørrhet eller sårhet, er det første og beste rådet tannlegene gjerne gir å forsøke å bytte tannpasta.

Nesten alle tannpastaer inneholder såpe eller natriumlaurylsulfat, som får det til å skumme friskt i munnen og som lett får oss til å oppleve at tannpastaen er ekstra effektiv. Såpen i tannpastaer ødelegger det beskyttende laget mot slimhinnen som spyttet gir. Det finnes svært få uten såpe, men apotekene har et lite utvalg.


Stell godt med tenner og munn
– Er du frisk i årene rundt og etter overgangsalder, er endringene i munnhuleslimhinnene for de fleste så små at de knapt merkes, men med alderen øker gjerne både sykdommer og medisinbruk. Begge deler påvirker spyttsekresjonen. Munntørrhet og munnslimhinnelidelser er en ganske vanlig bivirkning av medisiner, sier oral kirurg Janicke Liaaen Jensen, som er spesialtannlege ved Klinikk for oral kirurgi og oral medisin, ved Det odontologiske fakultet i Oslo.

Hun er opptatt av den forebyggende effekten en god munnhygiene gir. Enkle, overkommelige råd, men som likevel gir stor gevinst når menopausen, sykdom, aldring og økt medisinbruk kan være årsak til plager og sykdom i munnhulen og tennene. De mest opplagte rådene er tannpuss morgen og kveld, bruke tanntråd i stedet for tannstikkere, fluorholdig tannkrem, unngå mellommåltider med sukker og å gå til tannlegen en gang i året.

– Munnhulen kan ikke fristilles fra kroppen. Vi tannleger bruker ofte slagordet: Få munnhulen tilbake til kroppen! Sykdommer i kroppen reflekteres ofte i munnen. Det er viktig å være oppmerksom på slimhinneforandringer eller sår i munnhulen. Friskt tannkjøtt skal ikke blø, det betyr at det er for mye bakterier der. Antibiotika kan gi soppinfeksjon også i munnen, ikke bare i underlivet, men kan lett behandles med medisiner, sier hun.

Hun understreker at det å ta fluortabletter ikke nødvendigvis bare er for barn og unge. Ved munntørrhet og plutselige hull i tennene i voksen alder, kan det være lurt å ta tabletter i tillegg til fluor i tannpastaen. Det er generelt ikke for høyt fluorinnhold i drikkevannet vårt, og det medfører ingen helserisiko å ta ekstra fluor i perioder. Mennesker med svake tenner kan også få det råd å gå på laveste dose fluortabletter hele livet.

Gammel amalgam
 - Det å ha lite spytt er ødeleggende for en god oral helse. Man får lettere hull i tennene og infeksjoner i munn og tannkjøtt når spyttsekresjonen er lav. Spytt er kroppens første forsvar mot infeksjoner. Spytt er helt unikt for munnen, og har mange antibakterielle funksjoner. Men først og fremst smører og beskytter spytt slimhinnene, og gjør at vi kan smake, lukte, tygge og svelge mat. Undersøkelser viser at friske eldre og friske yngre har like mye spytt, men fordi svært mange medisiner reduserer spyttsekresjonen, opplever mange at de får mindre spytt med årene, sier Liaaen Jensen, som har tatt sin doktorgrad på spyttsekresjon.

Å drikke mye vann er alltid sunt, også mot munntørrhet, men vann bare fukter slimhinnene – de smører dem ikke sånn som spytt gjør. Sukkerfri tyggegummi eller pastiller bidrar til å øke spyttsekresjonen, det samme gjør fluortabletter.

– For dagens 50-åringer, som ikke vokste opp med fluor i tannpastaen, begynner gjerne amalgamfyllingene i tennene å bli dårlig i disse årene. Tennene kan begynne å brekke og må skiftes ut med kroner. Tannkjøttet trekker seg hos mange tilbake, oftest på grunn av for voldsom tannbørsteteknikk, og man får eksponert deler av røttene. Synlige tannhalser er det lett å få hull i, fordi de ikke er beskyttet av emalje slik som resten av tannen. Noe faglitteratur hevder at etter overgangsalderen er kvinner mer utsatt for bakterier i tannkjøttet og tannkjøttsykdommer, men det er ikke entydig fastslått. Det som derimot er fastslått, er at knapt noe skader tannkjøttet mer enn røyking.

Liaaen Jensen forteller at den alvorlige tannkjøttsykdommen periodontitt, som betyr tannløsning, rammer røykere spesielt. Bakterier spiser opp kjevebenet slik at tennene løsner. Snus er betydelig mindre skadelig for munnen enn røyking. Snuserne får gjerne fortykket tannkjøtt der de legger snusen, men forskerne har få holdepunkter til at bruken fører til kreft i munnen. Derimot kan snus medføre bukspyttkjertelkreft. Kreft i munnhulen settes oftest i sammenheng med stort alkoholinntak.

Munnen er et sårbart område
Sjøgrens syndrom er en munnhulesykdom som nesten bare kvinner får, de aller fleste i årene rundt og etter overgangsalderen. Forskere har lenge ment at Sjøgrens syndrom kan ha noe med kjønnshormoner å gjøre, men det er foreløpig ikke bevist. Så mange som 2,6 prosent av befolkningen mellom 52 og 72 år har sykdommen i følge en svensk undersøkelse, og ni av ti av disse igjen er kvinner. Pasientene kan få svært tørr munn og tørre øyne, og har mindre spytt og mindre tårer enn friske. De behandles for symptomene, blant annet ved at man forsøker å øke spyttsekresjonen, men noen kurativ behandling finnes foreløpig ikke.

En annen munnlidelse er den såkalte ” Burning mouth syndrom”. Den rammer både kvinner og menn, men øker med alderen. Pasienten går med en konstant brennende, ubehagelig følelse på tungespissen eller på innsiden av lepper og kinn. Medisinske undersøkelser viser ingenting, til tross for at mange opplever mye smerte og ubehag.

– Noen av disse pasientene ender opp med å bruke medisiner mot kronisk smerte eller lave doser antidepressiva som også lindrer smerte. De psykiske belastningene ved å ha sykdommer i munnen er ofte store. Ansiktet er så sårbart overfor omgivelsene, det er gjerne det første vi legger merke til hos et menneske. Enkelte kan bli deprimerte av for eksempel diagnosen Sjøgrens syndrom. Strålebehandling av munn- og halsregionen i forbindelse med kreft, kan ødelegge spyttkjertlene. I vår kultur kan det dessverre være befengt med skam å ha problemer med munnen, og plagene styrer mange pasienters hverdag. Livskvaliteten kan forringes blant annet fordi de isolerer seg og ikke vil spise sammen med andre. Dette fordi uttalt munntørrhet kan medføre smatting og at de ikke greier å svelge vanlig mat, forteller hun.

 Når det er mistanke om Sjøgrens syndrom tar spesialtannlegen en biopsi, det vi si en prøve fra en spyttkjertel i underleppen. Generell munntørrhet og urovekkende mange hull i tennene i voksen alder, er det allmenntannlegen som tar seg av og eventuelt henviser videre til fastlegen, som skal holde i henvisninger til andre spesialister.

– Når vi bruker slagordet ” munnhulen tilbake til kroppen” er det blant annet fordi vi erfarer at fastlegen i mange tilfeller ikke er opptatt av munnhulen. Pasientene kan ofte føle at de havner mellom to stoler.

- Det oppleves urettferdig at dyr behandling i munnhulen ikke dekkes, mens behandling andre steder på kroppen er så å si gratis. Heldigvis er det bedre refusjonsordninger nå enn før, men det er et stykke å gå før alle med kroniske sykdommer får den hjelpen de burde hatt, mener Janicke Liaaen Jensen. 

Tirsdag 18. desember, 2012
Om overgangsalderen | Helse og kosthold

Kommentarer

Forumtråd Svar Siste svar  
Ingen kommentarer
Tilbake