Du er her: Artikler

I tapaens hjemland

DSC_1896
Skulle det være litt tapas? Bli med til La Manga i Spania og lær noen lure tips.
Ikke noe klinger så spansk som tapas. Denne fingermaten tiltrekker både spanjoler og nordmenn. Lær hemmelighetene på kjøkkenet hos søskenparet Rosario (43) og Rafael (39) Rivero Solis.

Søskenparet Rosario og Rafael Rivero Solis byr på utsøkt tapas på sin lille restaurant.
Vi oppsøker de ekte tapaskokkene i Spania, og forsøker å komme bak forhenget på kjøkkenet. Søskenparet Rivero Solis har drevet tapasbar på La Manga i snart to år.

– Jeg har laget mat så lenge jeg kan huske. Fra jeg var en neve stor hang jeg etter bestemor på kjøkkenet og fikk inn hemmelighetene med morsmelken, betror Rosario Rivero Solis oss. Det er hun som er stjernekokken. Etter å ha jobbet i forskjellige restauranter med et heller labert uvalg tapasretter, blomstrer hun nå i Rafa’s Tapasbar og tryller daglig fram mellom 24 og 32 forskjellige, hjemlagde tapaser til fornøyde kunder.

– I Spania har man alltid hatt tapas på menyen. Tapas kommer av verbet tapar, som betyr å dekke til. Opprinnelsen til tapas var at man la et papir med et stykke brød oppå glasset med sherry for å forhindre fluer fra å falle ned i glasset. En vakker dag for hundrevis av år siden fant noen på å ha ett eller annet på den brødbiten. Det var starten, forklarer Rosario.

Alt kan bli tapas. Det er snakk om enten oliven, en ostebit eller salater, kjøtt og fisk med ulike salsaer. Hensikten er at det er noe å bite i ved siden av et glass øl eller vin.

– Spanjoler tar seg en tapas hele dagen. De mest populære tapasbarene kjennetegnes med mye søl av servietter og brødsmuler på gulvet. Ved disken. Der har folk kost seg! Tapas er små retter og opprinnelig var de også veldig billige. Restene fra slaktet ble brukt til dette. Dessuten lagde man retter av gammelt brød hvis regnværet gjorde at man ikke kom seg ut av huset på noen dager. I tidligere tider krydret man tapasen sterkt slik at gjestene måtte ha mer å drikke, utdyper Rosario, mens hendene gestikulerer ivrig.

Rosario har mye på hjertet, og broren Rafael stikker stadig innom bordet vårt og kaster seg inn i samtalen. Etter hvert frister han oss også med noen av husets godbiter.

Hver region i Spania har sine spesialiteter. I områder nær havet, er det en overvekt av tapas basert på sjømat. I innlandet har de andre ingredienser, som grønnsaker og kjøtt. Skillene er ikke lenger like store. Raske transportmuligheter har gjort sjømat til ferskmat over hele Spania.

Nam nam
– For meg er tapas en opplevelse. Det skal være en helhet av utseende, farger og smak. Akkurat som når menn kommer inn i et lokale, ser seg ut en vakker kvinne og får lyst på henne. Slik vil jeg at tapasen min skal være. Når den ser flott ut, og dertil smaker godt, vil gjesten komme tilbake, sier Rosario.

Vi smaker på en av godbitene. Svinekjøtt i tomatsaus. Utrolig mørt. – Dette er ikke biff. Du må aldri steke kjøttet først. Da forsvinner saftigheten. Sausen skal være klar på forhånd. Den kan brukes til flere formål. Når den er varm, putter du kjøttbitene oppi. Da blir smaken god, og selv det simpleste kjøtt blir mykt å tygge, røper Rosario.

– Gi meg en potet, og jeg kan leke meg fram til 10 ulike retter. Det er bare fantasien som setter grenser. Man må prøve seg fram med krydder og salsaer. Uventede blandinger er ofte kjempegodt. Smak på denne, oppfordrer Rosario.

Vi lar oss friste av fersk daddel innpakket i stekt bacon. Utrolig! Og innser at vi ikke kommer til å få oppskrifter med teskje- og litermål. Her er det personlig preg som er tingen.
Om spanjoler nyter tapas som appetizer, tar nordmenn mer ordentlig for seg når de er på tapasbar.

– De spiser gjerne tapas til middag. Da velger de tre til fire retter, og blir gode og mette. Vi anbefaler ofte at selskapet bestiller forskjellige tapaser, slik at måltidet blir variert for alle. Er noen ekstra sultne, kan de bestille en razion. Det er dobbelt porsjon, forklarer Rosario.
Hele tiden er bror Rafael på pletten med nye fristelser.

Skinke hører med. Både speket og kokt. Det er kanskje ikke det mest naturlige å dynke kokt skinke i olivenolje og deretter strø på pepper? Her får vi det. Nydelig! Det henger riktignok ikke skinker i taket på Rafa’s bar, men de står klare til å beskjæres.

Rosario gir oss et siste eksempel på hvordan hun leker seg fram til en fristende rett: – Ta et skjell. Fyll det med krabbekjøtt, sjampinjongsaus og ost. Dette får du garantert ingen andre steder. Det er bare å la seg inspirere til å lage noe helt unikt, smiler Rosario.

Mette av deilige tapasretter, forlater vi Rosario og Rafael mens vi funderer på om det virkelig er så enkelt som hun sier. For oss virker det som hun er mer kunstner enn kokk.

Mandag 5. november, 2007
Nyheter | Reise og fritid

Kommentarer

Forumtråd Svar Siste svar  
Ingen kommentarer
Tilbake