Du er her: Artikler

Kjenner du noen som bør vaksineres mot vortevirus og forebygging av livmorhalskreft?

Forspill_small
Humane papillomavirus overføres seksuelt og forårsaker små infeksjoner i skjedeinngang, skjede, livmorhals, penis, endetarm og svelg. Det er nå utviklet vaksiner mot vortene, som også beskytter mot livmorhalskreft.
En ny vaksine som beskytter mot kreft tas nå i bruk over store deler av verden. Norske helsemyndigheter har valgt å vente, men det er fullt mulig selv å ta aksjon. Les vår grundige artikkel om humane papillomavirus og de nye vaksinene, og finn ut om du bør ta initiativ til å vaksinere din datter.

Vaksiner mot vortevirus og forebygging av livmorhalskreft

I løpet av året 2007 er det i Norge og internasjonalt blitt registerert 2 vaksiner mot det såkalte humane papillomavirus- vortevirus, eller HPV-virus. På samme tid har det vært en diskusjon om denne vaksinen var moden for innføring som en del av et nasjonalt vaksinasjonsprogram under offentlig finansiering. Mange aktører har vært på banen, både offentlige myndighter, medisinske fagmiljøer og legemiddelindustrien.

Per dags dato har norske helsemyndighter besluttet å ikke innføre en systematisk vaksinasjon. Norge er denne sammenheng ikke valgt å følge andre vestlige lands helsepolitikk som allerede har innført obligatorisk vaksinasjon eller planlegger å gjøre det i løpet av kort tid. Hva er det dette dreier seg om? Hvorfor har debatten i mediebildet vært så opphetet? Hvorfor velger Norge å være ”anderledeslandet”?
 

Vortevirus

Vortevirus er et seksuelt overførbart virus som rammer hud og slimhud. Det fører ofte til uskyldige virusinfeksjoner som går over av seg selv i skjedeinngang, skjede, livmorhals, penis, endetarm og svelg. HPV-infeksjonen er meget vanlig, man regner med at 50-80% av alle kvinner og menn vil ha infeksjonen på ett eller annet tidspunkt i livet. Menn er bærere av viruset og er dermed med på å spre det. Kondom beskytter ikke fullgodt.

HPV-infeksjoner derfor den vanligst seksuelt overførbare infeksjon hos begge kjønn og må nesten sies å være en del av det å være seksuelt aktiv, idet 20% til enhver tid vil være smittet.

Det er til nå ingen behandling for infeksjonen som vanligvis brenner ut av seg selv via kroppen eget forsvarssystem. Hos noen kan imidlertid HPV-infeksjonen vedvare og medføre celleforandringer som kan være forstadier til ondartet sykdom.

HPV infeksjonen gir som oftest ingen spesielle symptomer, bortsett fra av og til kjønnsvorter som er ufarlige, men plagsomme. Det er til nå identifisert over 300 ulike vortevirus, hvorav 14 er identifisert med kreftfremkallende egenskaper.

Det finnes per i dag ingen enkle tester som kan brukes for testing om man er smittet med HPV eller ikke.

Celleforandringer i livmorhalsen

Man vet i dag fra forskning at humant papillomavirus er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig forutsetning for utvikling av celleforandringer i livmorhalsen. Man har påvist at noen HPV-virus som HPV 16 og 18, er kreftframkallende, og står for minst 70% av cellforandringer som i løpet av 10-20 år kan medføre livmorhalskreft eller kreft i ytre kjønnsorganer. Vaksinene som er på markedet er mot HPV 16 og 18, i tillegg inneholder den ene vaksinen motstoffer mot HPV 7 og 11 som forårsaker 90% av alle kjønnsvorter.

Celleforandringer oppdages ved en celleprøve fra livmorhalsen. Alle norske kvinner fra 25 til og med 69 år,er med i screeningprogram i regi av Kreftregisteret. Vi får brev hvert 3 år med en påminnelse om å ta denne prøven, da forstadier kan oppdages tidlig og behandles med godt resultat.

Hvert år rammes ca 300 norske kvinner av livmorhalskreft, hvorav ca 100 dør av sykdommen. Behandlingen for avansert livmorhalskreft er kirurgi og strålebehandling, evt cellegift. For de langtkomne tilfellene, er ikke behandlingen blitt vesentlig bedre de siste tiår. Hvert år diagnostiseres ca 3000 celleforandringer som nødvendiggjør et kirurgisk inngrep på livmorhalsen (conisering). Selve inngrepet er lite, men kan medføre som økt risiko for spontanabort og for tidlig fødsel.

Hvert år oppdages 10 000 celleforandringer som fører tilutvidete prøver, usikkerhet og engstelse hos de kvinner som får det.

Celleforandringer og livmorhalskreft rammer kvinner i alle aldre. Internasjonalt er problemet livmorhalskreft enda større, spesielt U-land der man ikke har screeningprogrammer og avanserte behandlingstrategier, og i tillegg har andre infeksjonssykdommer som øker sjansen for HPV.

Når det gjelder  kjønnsvorter, vet man at hyppigheten er økende. Man regner i dag med at 1 av 10 kvinner, har hatt kjønnsvorter før fylte 40 år.


 

 

Vaksinen

Vaksinene som nå er på markedet, inneholder altså beskyttelse mot HPV 16 og 18 (Gardasil og Cervavix), samt 7 og 11 (Gardasil). Det banebrytende i vaskinen, er altså at det er en vaksine som på god vei kan forebygge celleforandringer og med stor sannsynlighet livmorhalskreft og sjeldnere krefttyper i endetarm, ytre kjønnsorganer, penis og svelg.

Ut fra det som tidligere er skrevet, går det fram at skal vaksinen gi beskyttelse mot celleforandringer og vorter, må den helst gies før seksuell debut. I de fleste land har man derfor anbefalt vaksinering  hos jenter fra 12 år +/- noen år avhengig av hvor langt man er kommet i sin seksuelle ”karriere”. Vaksinene vil ikke gi 100% beskyttelse, da de ikke dekker alle kreftframkallende undertyper. Så lenge det heller ikke er noen almen anbefaling om vaksinering av gutter, vil man ikke være i stand til å utrydde dette viruset.

Det er i Norden at 50% av utprøvingen av vaksinen har forgått de siste 8 år, slik at mange norske kvinner burde allerede være godt kjent med den.

Der er enighet om at vaksinen må sies å være sikker og gi god beskyttelse for de aktuelle virustyper. Bivirkningene som er rapportert, har vært få og lite alvorlige. I USA og Australia har hatt et massevaksinasjonprogram i ett år allerede, og det er satt mange millioner vaksiner.

De fleste vest europeiske land har tatt vaksinen inn i sitt vaksinasjonsprogram eller planlegger å gjøre det ut fra en offentlig anbefaling. I Sverige refunderes vaksinen foreløpig på blå resept. Noen få land vaksiner både gutter og jenter (Østerrike, Grønland).

Vaksinene settes 3 stykker i løpet av 0, 1 og 6 måneder. Sprøyten settes enten i overarm eller skinke. Prisen er ca 1250 kr per dose. De vanligste bivirkningene er litt rødhet på innstikksstedet eller litt feber.

Norge

Norske helsemyndigheter er foreløpig avventende til massevaksinasjon i offentlig regi, på tross av anfaling fra Folkehelseinstituttet og fagmiljøet.

Det har vært reist spørsmål om vaksinen er godt nok testet til å kunne rettferdiggjøre en obligatorisk innføring. Man lurer også på langtidssbivirkninger, i og med at dette så langt er en ”ung” vaksine. En massevaksinasjon har dessuten også en prislapp som må vurderes. I mellomtiden er vaksinene på markedet, og det er fritt fram for den som har økonomi og kunnskap til å benytte seg av tilbudet.


Det er nok mange allerede som har fått 3 stikk i julepresang av en snill bestefar eller velmenende tante!

 

Fredag 4. januar, 2008
Sykdom | Helse og kosthold | Nyheter

Kommentarer

Forumtråd Svar Siste svar  
Ingen kommentarer
Tilbake