Når mannen ikke er interessert.

Anonym
Tirsdag 28. april 2009 01:23

Dette er utrolig vanskelig. Er 53 år. Hatt et svært vanskelig liv. Vært utsatt for mye vold og underkuing. Kom meg til slutt på krisenter og etter lang tid fikk jeg en leilighet til min yngste datter ( da 16 år) - og meg selv. De andre barna var flyttet og brøt kontakten med sin far. Etter mange år alene tok en ungdomsvenn kontakt med meg. Vi hadde felles omgangskrets til jeg giftet meg. Vi møttes regelmessig i to år før jeg turde å våge på et forhold. Nå er det gått fem år. Vi har kjøpt felles hjem sammen og fungerer svært godt som venner. Er fortrolig om det meste og vi har ingen hemmeligheter. Problemet mitt nå er at de siste to årene ønsker han ikke nærhet eller et seksualliv. Kanskje har jeg vært for opptatt av å vise at jeg elsket ham og ville så gjerne at alt skulle være som det var ? Det er en daglig kamp følelsesmessig å kjenne på smerten over å kun få "ta" en klem og så er det ikke mere fysisk kontakt. Han er snill, ringer meg hver dag fra jobb, handler med meg, lager ofte middag, er trofast og lett og omgåes. Han har innrømmet at sexlysten er borte. Han har vært i kontakt med lege om saken for å se om hva som kunne hjelpe. Nå vil han ikke lenger inn på temaet.
Jeg har alltid levd i utrygghet og uforutsigbarhet. Nå føler jeg meg tom og apatisk.
Jeg er ikke kommet i overgangsalder heller. Har regelmessig menstruasjon, ingen symptomer på andre plager - kun sorg over å føle meg uelsket atter en gang.
Han sier han er glad i meg og har absolutt ingen planer om å forlate meg. Jeg er så sorgfull at jeg bare nikker og sier at det er greit. Han vet hvordan jeg opplever situasjonen og at denne livstilen bryter meg ned igjen.

Anonym
Onsdag 29. april 2009 13:05

Trist at det er så lite åpenhet om manenns forandringer i livet.
Det kan være mange årsaker til at mannens sexlyst ikke lenger er som den var. Mange mener nå at det brukes for lite testosterontilskudd til menn, og at det er forbundet med lite risiko og bivirkninger å forsøke slik terapi. Men man må jo til en lege som er kjent med denne problemstillingen da, og det er ikke alle enda. Om man lager for lite testosteron kan måles i blodet.

Anonym
Fredag 1. mai 2009 18:26

Takk til deg som viste forståelse for min sorg. Vi kjente til problemet med testosteron. Min mann gikk derfor til en urolog og spesialt på menns variabler. Blodet ble målt og man fant ikke noe unormalt. Han fikk også tabletter for ereksjon.
Vi fikk prøvd det ut og det var ingen ting som tydet på at sex var noe problem. Dette er lenge siden. Han har ikke vist noen interesse for meg utover denne "prøven".
Jeg er helt fortvilet og vet ikke mere hva jeg skal foreta meg. Tror jeg er i ferd med å miste ham likevel. Han klarer ikke overbevise meg om noe annet. Kanskje er jeg for sliten psykisk til å kjempe for å beholde den jeg elsker. Har på en måte gitt opp troen på livet.
Var ganske preget av over tjue år med undetrykking og svik, vold og trusler, da min nåværende samboer tok kontakt med meg.
Den angsten og frykten for tap jeg nå lever med, er om mulig enda verre. Livsgleden er helt knust.
Men takk for at noen brydde seg iallefall.

sjokolademus
Torsdag 7. mai 2009 17:26

Hei, det høres ut som om du legger opp til at han kommer til å bryte med deg? Det er ikke sikkert det er riktig. Kanskje du bærer med deg for mye vanskeligheter fra fortiden som du enda ikke har kvittet deg med. Slike negative forventninger til livet som du har kan sive inn i et forhold og forgifte det. Når det ikke er noe fysisk i veien med mannen din er det naturlig å rette søkelyset på samspillet mellom dere. Men kanskje aller mest på deg. Du høres ut som du allerede har gitt opp, og at du er deprimert. En slik depressiv tilstand virker alltid inn på et forhold. Deprimerte personer ser etter det negative og har mistet troen på livet. Men dette er jo en illusjon, noe som stammer fra dine tanker. Det kan være at du ubevisst støter din samboer vekk fra deg med alle dine negative tanker. Du bør undersøke om du kan få profesjonell hjelp til å bearbeide og kvitte deg med gammel smerte, for du har hatt mye vondt i ditt liv. Men du trenger ikke ha det slik! Ta kontakt med fastlegen og be om henvisning til psykiatrisk poliklinikk eller psykolog. Du har det vondt og trenger hjelp. Ønsker deg lykke til!

Anonym
Fredag 15. mai 2009 23:42

Nå bare tenker jeg litt fritt her, aner ikke om det kan hjelpe deg. Men kanskje du har vært så vant til at dette med sex også er synonymt med at noen er interessert i deg at du ikke greier å se at han kan være glad i deg for det. At dette ikke egentlig har noe med selve forholdet å gjøre, men bare er en fase i hans liv også.
Har selv vært gjennom perioder der sex ikke står øverst på lista, men det har vært fordi jeg og mannen min har jobbet så mye at vi ikke har hatt overskudd.
Jeg ville ihvertfall ikke gi meg helt på dette, men tro på ham når han sier at han er glad i deg og at det er det som er viktig.
Så kan du kanskje heller kose litt med deg selv når du er alene, når trøkket blir for stort?
Man snakker jo om at menn også går gjennom en overgangsalder, kanskje det rett og slett bare er det.
Vi er jo litt "galt oppdratte" til å tenke at dersom menn ikke vil ha sex med oss, så er det heller ikke glad i oss. Jeg kan kjenne meg igjen der. Men det sitter nok mest mellom øra på oss damer.
Håper du finner ut av dette, for det er ikke noe hyggelig å ikke ha det bra. Men jeg tror tiden kan hjelpe også, så gi det mer tid.

Anonym
Lørdag 21. aug. 2010 09:07

Hei, kjøp to tabletter med Black & Bull. Naturlige råstoffer, ingen farlige bivirkninger. Du finner dem på Finn.no. Mange menn kvier seg for viagra på grunn av at de er redde for avhengighet og blodtrykk. Min mann og jeg slet med lyst og overskudd til sex. Nå er vi godt i gang igjen og forholdet blomstrer. Min mann har fortalt at han nærmest mistet meg i de periodene vi ikke hadde sex på grunn av den nærheten det gir ham. Nå har vi minst to gode kosestunder i uka. Det beste er at den virker godt, han er utholdende og er kåt og lysten på meg. Lang og omstendig tankevirksomhet er bortkastet tid. Lykke til :-)

Anonym
Onsdag 25. april 2012 18:38

Hei,
Er en mann som kjenner meg litt igjen. Kanskje min forklaring kan bidra noe?
Har hatt 4 forhold a 5 år bak meg, skjer det samme hver gang, sexlysten daler med tiden. Det har overhodet ingen ting med at jeg ikke har vært glad i de 4 jentene, så hva er det som skjer?
Har tenkt litt over det. Tror det har noe med naturen å gjøre, primitive instinkter.
Eksempel 1:
Mange menn har i sin tid kjøpt pornoblad for å se på nakne damer. Etter en tid opplever de fleste at de er lei det gamle bladet, de trenger et nytt for å få skikkelig tenning. M.a.o. de har 20 forskjellige damer i det første bladet, etter en tid mister de tenning på alle 20. De kjøper så et nytt blad med 20 nye damer.
Personlig mener jeg det er trist at naturen har skapt oss slik. Virker som at mannen er primitivt programmert til å forplante seg i flest mulig forskjellige hunkjønn. Videre jo mer fruktbare (yngre) de er, jo mer kobler de primitive instinktene inn. Har sagt til meg selv at slik er det bare, jeg må bare innfinne meg med det. Det er dyret i meg som kjemper mot logikken i meg. Det går ikke an å løpe rundt som en primitiv brunstig okse etter alle damer jeg ser, det er ingen kjærlighet i det. Kun primitive begjær.
Kjærlighet til en fast kvinne er mye mer verdifullt. Dessverre går dette valget ut over det seksuelle begjæret. Når valget står mellom å følge mitt primitive begjær, eller kjærligheten, så velger jeg uten tvil kjærligheten.
Det har gjort meg trist å se at min kvinne blir lei seg av at min seksuelle lyst daler. Hun tror at jeg ikke liker henne. Fremstår som at sex er en bekreftelse på at jeg elsker henne. Dette er fullstendig feil. Jeg elsker henne, men begjærer henne ikke like mye seksuelt lenger (dessverre).
Når begjæret styrer meg, så er det ikke måte på energi og krumspring jeg kan finne på. Kvinnen trenger i praksis ikke gjøre noen ting. Jeg løper etter henne, jeg tar initiativ. Hun kan ligge rolig om så er, jeg ordner resten.
Når kjærligheten styrer meg så er ikke pådrivet like kraftig. Da er det nødvendig at kvinnen også tar initiativ. Forventer hun at jeg skal løpe rundt som en brunstig okse, så blir det ingen sex. Hun må selv ta initiativ. Er du flink å ta initiativ?
Når det gjelder kvinnens initiativ så vil jeg påpeke noe som er viktig for meg. De kvinner jeg har truffet har alle gjort den samme feilen overfor meg. De forstår kun sin egen seksualitet, ikke min. De liker å bli strøket på over hele kroppen, de tror så at jeg er make, at jeg liker å bli strøket på over hele kroppen. De tar feil. Joda, koselig å bli strøket på, med min overordnete erogene sone er midt mellom bena, ikke opp over armene, ørene, nakken, ryggen, osv.
Hvis du har vært litt ute og reist så vil du se at transvestitter forstår seg på menn (for det de er menn selv). I østen en mørk kveld vil en oppdage at de ”damer” som ser mest seksuelle og feminine ut på avstand, i realiteten en transvestitt når en får ta dem i nærmere øyesyn. De kler seg mer sexy, vrikker mer feminint på hoftene, osv. Er du brisen og uheldigvis tar dem for en dame, oppdager du fort at de prøver å gå rett mellom beina dine. De vet at den overordnede erogene sonen er der. Klarer de først å få mannen erigert, så begynner han å tenke med ereksjonen (ikke hjernen).
Så, hva gjør du? Spiller du på dine feminine side og har fokus på det han har mellom beina, eller gjør du den tradisjonelle feilen de fleste kvinner gjør?
En annen sak:
De ganger jeg har opplevd at en dame føler at hun får for lite sex, så begynner hun å gi uttrykk for det. Jeg føler presset, jeg føler at hun krever sex. Dette medfører at jeg totalt mister lysten. Jeg ønsker ikke å bli jaktet på, som mann ønsker jeg å jakte.
Vel, kanskje du ble mer forvirret av dette, eller kanskje du forstår at sex ikke er en bekreftelse på at han elsker deg.

Anonym
Torsdag 17. mai 2018 12:50
Hei,
Er en mann som kjenner meg litt igjen. Kanskje min forklaring kan bidra noe?
Har hatt 4 forhold a 5 år bak meg, skjer det samme hver gang, sexlysten daler med tiden. Det har overhodet ingen ting med at jeg ikke har vært glad i de 4 jentene, så hva er det som skjer?
Har tenkt litt over det. Tror det har noe med naturen å gjøre, primitive instinkter.
Eksempel 1:
Mange menn har i sin tid kjøpt pornoblad for å se på nakne damer. Etter en tid opplever de fleste at de er lei det gamle bladet, de trenger et nytt for å få skikkelig tenning. M.a.o. de har 20 forskjellige damer i det første bladet, etter en tid mister de tenning på alle 20. De kjøper så et nytt blad med 20 nye damer.
Personlig mener jeg det er trist at naturen har skapt oss slik. Virker som at mannen er primitivt programmert til å forplante seg i flest mulig forskjellige hunkjønn. Videre jo mer fruktbare (yngre) de er, jo mer kobler de primitive instinktene inn. Har sagt til meg selv at slik er det bare, jeg må bare innfinne meg med det. Det er dyret i meg som kjemper mot logikken i meg. Det går ikke an å løpe rundt som en primitiv brunstig okse etter alle damer jeg ser, det er ingen kjærlighet i det. Kun primitive begjær.
Kjærlighet til en fast kvinne er mye mer verdifullt. Dessverre går dette valget ut over det seksuelle begjæret. Når valget står mellom å følge mitt primitive begjær, eller kjærligheten, så velger jeg uten tvil kjærligheten.
Det har gjort meg trist å se at min kvinne blir lei seg av at min seksuelle lyst daler. Hun tror at jeg ikke liker henne. Fremstår som at sex er en bekreftelse på at jeg elsker henne. Dette er fullstendig feil. Jeg elsker henne, men begjærer henne ikke like mye seksuelt lenger (dessverre).
Når begjæret styrer meg, så er det ikke måte på energi og krumspring jeg kan finne på. Kvinnen trenger i praksis ikke gjøre noen ting. Jeg løper etter henne, jeg tar initiativ. Hun kan ligge rolig om så er, jeg ordner resten.
Når kjærligheten styrer meg så er ikke pådrivet like kraftig. Da er det nødvendig at kvinnen også tar initiativ. Forventer hun at jeg skal løpe rundt som en brunstig okse, så blir det ingen sex. Hun må selv ta initiativ. Er du flink å ta initiativ?
Når det gjelder kvinnens initiativ så vil jeg påpeke noe som er viktig for meg. De kvinner jeg har truffet har alle gjort den samme feilen overfor meg. De forstår kun sin egen seksualitet, ikke min. De liker å bli strøket på over hele kroppen, de tror så at jeg er make, at jeg liker å bli strøket på over hele kroppen. De tar feil. Joda, koselig å bli strøket på, med min overordnete erogene sone er midt mellom bena, ikke opp over armene, ørene, nakken, ryggen, osv.
Hvis du har vært litt ute og reist så vil du se at transvestitter forstår seg på menn (for det de er menn selv). I østen en mørk kveld vil en oppdage at de ”damer” som ser mest seksuelle og feminine ut på avstand, i realiteten en transvestitt når en får ta dem i nærmere øyesyn. De kler seg mer sexy, vrikker mer feminint på hoftene, osv. Er du brisen og uheldigvis tar dem for en dame, oppdager du fort at de prøver å gå rett mellom beina dine. De vet at den overordnede erogene sonen er der. Klarer de først å få mannen erigert, så begynner han å tenke med ereksjonen (ikke hjernen).
Så, hva gjør du? Spiller du på dine feminine side og har fokus på det han har mellom beina, eller gjør du den tradisjonelle feilen de fleste kvinner gjør?
En annen sak:
De ganger jeg har opplevd at en dame føler at hun får for lite sex, så begynner hun å gi uttrykk for det. Jeg føler presset, jeg føler at hun krever sex. Dette medfører at jeg totalt mister lysten. Jeg ønsker ikke å bli jaktet på, som mann ønsker jeg å jakte.
Vel, kanskje du ble mer forvirret av dette, eller kanskje du forstår at sex ikke er en bekreftelse på at han elsker deg.