Du er her: Artikler

Når kjæledyrets liv må avsluttes

marsvin
Marsvinet Bruneline er gammel og sliten og har vondt i beina. Irene Johannessen og datteren Madelen (14) vil spare kjæledyret sitt for lidelsene og time for avliving er bestilt hos veterinæren. Vi fikk lov til å bli med.

Bruneline kommer til Larvik A-vet klinikk i et lite reisebur. I det samme buret skal hun reise der i fra, men da vil hun være død og skal hjem for å begraves i familiens hage. Madelens øyne er røde av tårer, men hun vet at dette er best for marsvinet. Madelen vil vente utenfor mens sprøyten skal settes.

- Vi har hatt Bruneline i åtte år og hun ble født hos oss. Vi kjøpte et marsvin som ingen visste var drektig. Plutselig en morgen var det fire skjønne unger i buret. Vi leverte tre unger tilbake til dyrebutikken, men mamma og lot oss beholde Bruneline, forteller Madelen gjennom tårene.

I åtte år har marsvinet vært til glede for familien Støtvig – Johannessen. Et marsvin lever gjennomsnittlig mellom 4 -7 år.

Veterinær Christian Lilleaas tar i mot oss og opptrer rolig og respektfullt. Han vet at dette har vært en vanskelig avgjørelse for familien. Man knytter seg til dyrene om de er små eller store, ingen avliver kjæledyrene sine uten følelser.

Først får marsvinet bedøvelse slik at den ikke vil kjenne den siste dødelige sprøyten som settes. Overdosen med anestesimedisin settes gjerne rett i hjertet eller i tykke blodårer hos større dyr. Det er over på sekunder.

Veterinæren tar en siste sjekk og lytter etter hjerteslag, men alt er stille i den lille kroppen.

- Folk er flinke til å komme med dyrene sine når de skjønner at det ikke har det bra og at de bør få slippe. Men avliving er det vi liker minst med denne jobben. Vi er jo her for å hjelpe dyr, få de friske og glade igjen og det er utrolig hva vi kan klare. Man bør ha en god dyreforsikring slik at det ikke blir et økonomisk spørsmål om dyret skal få leve videre. Et dyr som ikke skal leve ute i naturen trenger ikke å få dårligere livskvalitet med tre bein eller andre mangler. Der har dyreeiere ofte fordommer, mener dyrlegen.

- Vi prøver alltid å se det fra dyrets side.

- Det hender at vi anbefaler omplassering istedenfor avliving, dersom det er et friskt dyr eller vi ser at dyret kan helbredes og eieren likevel ønsker avliving. Men, er for eksempel en hund nervøs og ikke til å stole på er det ikke så mange muligheter. Man kan få hjelp hos adferdsspesialister, men en hund som har bitt kan man aldri stole på og bittskader er alltid hundeeierens ansvar.

- Det verste jeg vet er når katteeiere kommer med friske fine katteunger som ingen vil ha. Det skjærer en dyrlege i hjertet.

- Ofte har kattemor fått p-piller, og noe har gått galt. Må vi avlive kattunger anmoder vi eierne om å bringe kattemor med for sterilisering. P-piller fraråder vi på det sterkeste. Det er både usikkert og kan føre til brystkreft hos kattene.

Det hender at vi steriliserer drektige katter, det er faktisk bedre enn å ta livet av kattungene etter at de er født. Men det beste er å sterilisere katten før den blir kjønnsmoden, så unngår man alle slike problemer.

Vi har stor medfølelse med folk når de kommer for å ta farvel med dyrene sine. Mange voksne mannfolk tar til tårene når den firbente kameraten må bøte med livet. Da behandler vi folk med respekt og lar de få sitte så lenge de vil sammen med det døde dyret, forteller dyrenes hjelper.

Det er jo et familiemedlem som har gått bort.

- Hva man gjør etterpå er litt forskjellig. Svært få har muligheter til å begrave større dyr selv, vi tilbyr derfor enten felleskremering eller separat kremering. Ved separat kremering får man urne med seg hjem. Det er kostbart, men likevel ganske vanlig.

- Er sorgen og savnet stort, anbefaler vi at folk skaffer seg et nytt dyr. Men det kan være lurt å ta en liten tenkepause og stille seg noen spørsmål. Det er et stort ansvar og det skal passe inn i livssituasjonen. Har man bommet kan det være vanskelig å få omplassert dyret. Spesielt katter er det nesten håpløst å skaffe nye hjem. Med hunder er det lettere og vi henviser gjerne folk videre.

Kjæledyr er sunt

Det er sunt å ha kjæledyr, særlig hunder og katter gir folk både bedre helse og mye livsglede, så får man prøve å være forberedt på at man skal overleve dyret. Det er viktig å stelle pent med kjæledyret, gi det masse omsorg og være våken for symptomer på sykdom. Jo tidligere vi kan hjelpe dyret, jo større sjanse er det for at vi slipper å avlive unge fine dyr, avlutter veterinæren.

En katteier har ringt og er bekymret for sin 13-årige katt som har blitt altfor tynn selv om den spiser godt. Katten får første timen i morgen.

Men nå venter flere firbeinte på venterommet, forhåpentligvis med en bedre skjebne enn marsvinet Bruneline.

Tirsdag 22. juli, 2008
Nyheter | Reise og fritid

Kommentarer

Forumtråd Svar Siste svar  
Ingen kommentarer
Tilbake