Du er her: Artikler

Zermatt – for fjellgeiter av alle slag

Matterhorn
Storslått natur, flotte turopplevelser og fire venninner som synes det er helt topp at reiseplanen ikke er booket fra a til å. Finnes det noe bedre?

Vi er fire fjellvante damer som på forhånd ikke hadde bestemt oss for hvilke turvalg vi ville ta. Turene ble bestemt fra dag til dag etter å ha studert kartet og tatt en kort rådslagning ved frokostbordet. Ingen av turene var spesielt lange eller vanskelige.

Turene er gradert i en subjektiv vurdert vankelighetsskala fra 1 – 5. Oppgir cirka lengde i km, og tiden gir kun en indikator på gangtid og ikke total tid med spisepauser og bruk av kabelbaner.

Dag 1: Gornergrat - Zermatt. Om lag 9 km. 1500 høydemeter ned. 3 timer. Vanskelighetsgrad 3.

Dag 2: Zermatt - Chalbermatten.( Derfra var stien videre stengt på grunn av ras.) 15 km. 3 timer. Vanskelighetsgrad 2.

Dag 3: Rothorn Paradise – Flualp – videre retning Oberrothorn. Tilbake til Flualp - Rothorn Paradise - Zermatt. 19 km. 9 timer. Vanskelighetsgrad 4.

Dag 4: Matterhorn paradise og lille Matterhorn. To på ski mellom Matterhorn paradise og Trockner steg. To gikk fra Trockner steg og ned til Zermatt. 7 km. 3 timer. Vanskelighetsgrad 2,5.

Og vi er klare for tur!

Med flybillett til Bergamo i Italia lå den vakre Como-sjøen lagelig til etter reiseruta. Dermed ble de tre første feriedagene tilbragt i tre forskjellige småbyer langs innsjøen som selveste George Clooney også har forelsket seg i, før ferden gikk videre med tog til Sveits.

Rett innenfor den sveitsiske grensen og vest for de italienske innsjøene Lago di Como og Lago Maggiore, ligger den sjarmerende alpelandsbyen Zermatt. Byen er nesten synonymt med fjellet Matterhorn (4478) og dens markante profil kan sees fra nesten hvilken som helst sted i byen. Zermatt er bilfri.Veien ender i Täsch, fem kilometer unna og siste bagasjetransport forgår enten med tog eller små el-biler.

Har beholdt sitt særpreg

Turisme er uten overdrivelse byens hovedinntektskilde. Det kryr av hoteller og forretninger. Byen vokser og høye heisekraner skjemmer bybildet noe. Men det må sies at stillere byggeaktivitet har vi ikke vært vitne til. Tross større og mer moderne bygg, da i hovedsak overnattingssteder, beholder byen sitt særpreg.

Brunsvidde, gamle og tømmerhus står side om side med nyere bygg i de smale gatene. Mens man nyter morgenkaffen, høres livlige bjeller av geiteflokken som følges på beite av gjetergutter- og jenter.

 

 

Selv om alpebyen Zermatt stadig vokser, har den beholdt sitt sjarmerende særpreg med gamle brunsvidde tømmerhus.

Det samme skjer om ettermidddagen, og til tross for at dette skuet gjennom hovedgaten Bahnhofstrasse mest er tillaget for turistene, er det likevel et sjarmerende innslag. Det samme kan sies om lokkende toner fra menn med sine alpehorn som sees på strategisk plasserte steder i byen på ettermiddagen mens flokk på flokk av turister velter ut av togene.

Selv om alpebyen lokker til seg turister fra alle verdenshjørner, må det sies at japanerne dominerer. En av grunnene kan være at Zermatt er vennskapsby med de japanske byene Myoko og Kyoto. Alltid like blide og vennlige sees de gjerne i flokk, godt påkledd, og gjerne med fiskerhatt- og vest på!

Uendelige turmuligheter

Fjellgeiter av alle slag finnes overalt i de mektige fjellene som omgir Zermatt. Enten det er de ekte med horn og langt ragg, eller de til fots med eller uten klatreutstyr, de med ski på (også om sommeren), eller ekstemsport-utøvere på sykkel.

Den siste rasen er voksende, og bli ikke overrasket om du møter på disse riddere på over 3000 meters høyde. Ikledd hjelm med visir og polstrede drakter som kan minne om rustninger, ser de ut som de skal i krigen og raser utfor bratte og smale skrenter på to hjul.

Turmulighetene i Zermatt er uendelige. Man kan gjerne være på tur, sommer som vinter i flere uker og allikevel ikke tråkke i de samme fotsporene to dager på rad.

 

 

Å gå 1500 høydemeter første turdagen kan være litt tøft for beina. Zermatt åpenbarer seg endelig nede i dalen. Fra venstre: Inger Slaatsveen, Tove Nordstad og Jane Ramsberg.

Kabelbaner og gondoler bringer en raskt og effektivt opp til de høyeste toppene. Men vær oppmerksom på at dette koster. Kostnadene kan imidlertid holdes nede ved å ta banen en vei, eller gå av på en mellomstasjon og gå deler av ruten.

Europas høyeste jernbane

En opplevelse man bare må ha med seg, er å ta jernbanen til Gornegrat stasjon på 3089 moh og som er Europas høyestliggende jernbanestasjon. I finvær kan man skue ut over hele 29 topper på over 4000 meter. Gornergrat-banen er en tannhjulsbane og ble bygd for over 100 år siden. Det forteller at det i Zermatt ble tilrettelagt for turisme allerede den gang.

 

 

Gornegrat stasjon ligger på 3089 moh og er den jerbanestasjonen som ligger høyest i Europa. Den er absolutt verdt et besøk.

På Gornegrat kommer man nær Monte Rosa med Dofourspitze med sine 4634 meter og som rager høyest i Sveits. Vår tur denne dagen ble å gå hele veien ned igjen, noe som ikke anbefales.

Zermatt ligger på 1600 meter og 1500 høydemeter ned den første turdagen var tøft for beina. Kabelbanene ligger på vestsiden av dalen, og det er også denne siden som har de fleste stiene.

 

Idyll overalt

 

 

I bakgrunnen Monte Rosa med Dafourspitze som rager høyest med sine 4634 meter i Sveits. Foran fra venstre: Jane Ramsberg, Inger Slaatsveen og Evy Sandberg.
Dersom man ikke ønsker å bruke bane i det hele tatt, er det allikevel fullt mulig å få til flotte og luftige turer. Et godt alternativ kan være å gå ut nord i byen og følge østsiden av dalen mot breen Zmuttgletscher. Her har man hele tiden majestetiske Matterhorn i synsfeltet rett i mot, mens man i første del av turen vandrer gjennom det idylliske setertunet Zmutt, selvsagt med servering. Frodig natur og store blomsterenger mens man passerer små klynger med gamle tømmerhus, gjør dette til en vakker og idyllisk tur.

Et annet alternativ på østsiden kan være å ta Edelweiss-stien der Trift på 2337 kan lokke med servering, og ta en annen tursti ned igjen som ender litt lenger nord i byen.

Sjekk tidene på kabelbanene

En av våre andre turer, ble noe lenger enn vi hadde tenkt. Rothorn Paradise var målet. Kabelbanen ble tatt til en mellomstasjon, og etter å ha studert kartet fant vi ut at Europas høyeste hikingpunkt, Oberrothorn (3415) lå innenfor rekkevidde. Trodde vi.

Heldigvis møtte vi et følge med velutrustede fjellfolk som ikke anbefalte oss turen dit med vårt utstyr.

Vi snudde nesen med Rothorn Paradise og kabelbanen derfra ned igjen som mål. Her gikk deler av turen på en av de utallige alpintraseene som finnes i området, før siste biten innimellom ble tilbakelagt på alle fire. For min del ble klatreetappen unnagjort i sandaler!

Gnagsår og for små fjellsko gjorde ikke turen til den fornøyelsen den burde være.

 

Vel oppe i snøen på baksiden av Rothorn Paradise måtte vi gni oss i øynene da fire personer utstyrt i rustning på to hjul kom farende og hadde tenkt seg ned den bratte stien hvor vi kom opp. Vi kunne med selvsyn se at det faktisk gikk bra. Godt var det da at vi ikke visste at siste gondolen hadde gått for dagen, så vi trasket med godt mot den siste biten i snø med tanken på en god rast med fantastisk utsikt på toppstasjonen.

 

 

I høyder på mellom 3-4000 meter, hender det at noe av turen går på snø. Men det er bare godt når sola steiker. Fra venstre; Tove Nordstad, Inger Slaatsveen og Jane Ramsberg.
Skuffelsen kan ikke beskrives da sannhetens time åpenbarte seg. Vel var utsikten fantastisk på 3103 moh, men tanken på igjen å gå 1500 høydemeter bratt ned, fristet oss slett ikke etter allerede mange timer til fots. Dessuten var det også dårlig igjen med mat og drikke i sekkene våre.

Ingen taxi

Vel, noe annet valg enn å ta apostlenes hester fatt, hadde vi ikke. Mellomstasjonen Blauherd ble nådd ganske raskt, men etter en kort rådslagning besluttet vi å forsøke å få fatt i en taxi. Uten hell ringte vi flere mellomstasjoner og spurte to syklister om telefonnummeret til taxien. Ikke kunne vi forstå lett humring over fire sårbeinte damer som ønsket seg skyss hjem, før det plutselig gikk opp for oss at bilfrie Zermatt slett ikke hadde noen taxi å sende opp i disse høyder.

Vi kikket på klokka og regnet ut av vi antagelig nådde byen før det ble mørkt. Magene romlet og tanken på en god middag lokket ned i dalsiden. Vårt stivalg ble kanskje ikke av det heldigste, for det var utrolig bratt mange steder, beina verket og mine stortær blunket som Rudolfs berømmelige røde nese.

Det gikk til fulle opp for oss hvor viktig det er med gode, og ikke aller minst store nok fjellsko. Jo da, vi rakk ned til Zermatt før mørket innhentet oss og dumpet ned på den første og beste resturanten vi fant på vestsiden av byen.

Men det viste seg å være et godt valg. Resturanten Stokhorn fristet med et hyggelig miljø og levende ildsted hvor kjøttet ble grillet og tilberedt. En iskald øl og den lokale retten raklett smakte himmelsk for vår del.

Lille Matterhorn

På vår siste dag i Zermatt hadde vi bestemt oss for å ta banene opp til lille Matterhorn på 3883. Høyere kommer du ikke med kabelbaner i dette området som er dekket med snø og isbreer. Tove og Jane leide seg skiutstyr i byen og dro av gårde tidlig på morgenen. Helt nødvendig da den siste skiheisen stopper allerede klokken 13 på sommeren. Deres opplevelse av å stå på ski i disse høyder kan ikke gjenfortelles, det må bare oppleves.

 

 

Matterhorn (4478) med sin karakteristiske og majestetiske profil sees fra nesten hvilket som helst sted i byen Zermatt i Sveits.

Bruk av kabelbane tur/retur til Matterhorn Glacier Paradise som siste stasjonen heter, koster om lag 450 kroner per person.

Da kan det være lurt å forsøke å oppnå grupperabatt (utgjør nærmere 100 kroner per pers) dersom man er 10 i følge. ( 1 CHF = 5 NOK) Turen innebærer fire skift av bane før man når toppen. Trockener Steg på 2930 er siste stasjon der det er mulighet for å gå ned igjen. Herfra og opp til lille Matterhorn er det ikke mulig å ta seg fram til fots. Utsikten fra lille Matterhorn kunne ta pusten fra hvem som helst. Herfra føltes også Matterhorn veldig nære, men dessverre var toppen for det meste innhyllet i skyer denne dagen.

Muligheter for shopping

Ingen jentetur uten litt shopping! Zermatt har et stort utvalg av forretninger der sport- og suvenirbutikkene dominerer. Prisnivået er omtrent som i Norge, noe er også dyrere. Men enkelte ting kan imidlertid lønne seg å handle her, som for eksempel fjellsko. Ekspertisen på disse er også veldig god i de aller fleste sportsbutikkene.

Å avslutte handleturen med en øl eller et glass hvitvin på en av de mange serveringsstedene langs hovedgata kan være hyggelig. På ettermiddagene er det ofte et sydende liv i sentrum. Et glass øl og et glass vin koster mellom 20 og 30 kroner, ellers lå middagsrettene lå stort sett på samme prisnivå som i Norge.

De to største hotellene, Mont Cervin Palace og Grand Hotell Zermatterhof er begge staselige og praktfulle byggververk, der sistnevnte kan skilte med ditto hesteskyss å bringe gjester til/fra stasjonen i.

Prisnivået på overnatting varierer stort, alt ettersom hvilken standard man ønsker. Store hoteller med alle fasiliteter, solsenger og svømmebasseng i hagen koster, mens leilighetshoteller kan du få til under 100 sveitserfrang (CHF) rommet per natt.

På jernbanestasjonen står ei tavle med oversikt over alle overnattingsstedene i Zermatt med priser. Her kan man via en skjerm se hvordan de forskjellige stedene ser ut. Et nyttig hjelpemiddel dersom man ikke har bestilt overnatting på forhånd. For vår del plukket vi ut to steder ut fra prisnivået vi ønsket, og oppsøkte disse.

Valget falt på et hyggelig og nyere leilighetshotell nord i byen. Prisen her ble 100 CHF per rom per natt i store fine rom. Fordelen med leilighetshoteller er man spare inn en god del på matbudsjettet med å smøre med seg niste og eventuelt også lage seg middag.

Det er veldig greit å være litt forberedt før man legger ut på tur.

Her er en liten huskeliste for vandreturer:

1. God dagstursekk, ca 30 liter som rommer klær for værforandringer.

2. Ekstra sokker, tynn ullgenser- og longs, lue, votter og vindtett.

3. Ikke glem gnagsårplaster.

4. Ha med rikelig med drikke, helst vann og smør med nistepakke.

5. Ta heller med noen skiver for mye enn for lite. Gjerne litt frukt, rosiner og nøtter som ekstra energipåfyll. (Det var mat å få kjøpt på hyttene, mange steder også varm mat.)

6. Sist men ikke minst; gode og store nok fjellsko. (Viktig når man skal gå mye nedover) Dra heller ikke av gårde med fjellsko som ikke er noe ”inngått”.

Lørdag 18. juni, 2011
Reise og fritid

Kommentarer

Forumtråd Svar Siste svar  
Ingen kommentarer
Tilbake