Du er her: Artikler

Midt i målgruppen for eget nettsted

ÅMU
Gynekologer er også mennesker. Bare så det er sagt. Men vi liker dårlig å måtte møte dem, de fleste av oss: Forsvarsløse og avkledde i denne merkelige konstruksjonen av en stol. Da er det kanskje en trøst å vite at Åsle-Marit Ullern ikke synes det er noe moro, hun heller. Men selv gynekologer må av og til ”til pers”.

Hun er spesialist i gynekologi og fødselshjelp. Ideen til å starte overgang.no har vokst fram parallelt med det store informasjonsbehovet hun møter hos sine pasienter ved Femina spesialistsenter på Brynseng i Oslo.

– Mange av mine pasienter er kvinner mellom 40 og 60 år. De har ofte spørsmål knyttet til kvinnehelse, og jeg erfarer at det er et enormt behov for informasjon rundt det vi kaller menopause-medisin. Når jeg forteller mine pasienter at overgangsalderen er en eggstokksvikt, er det mange som stusser eller blir overrasket. De vet ikke egentlig så mye om de fysiologiske årsakene til at vi kommer i overgangsalder. I motsetning til andre pasientgrupper som gravide eller kreftrammede, som ofte er meget godt oppdatert via nettet og andre kilder, kan det virke som om kvinner famler mer rundt forståelsen av egen overgangsalder, sier Åsle-Marit Ullern.

Startet barnimagen.no
For ni år siden var hun med å starte nettstedet barnimagen.no sammen med jordmoren Siri von Krogh. Det utviklet seg med årene til å bli en stor suksess, og eies i dag av forlaget HjemmetMortensen AS.  Åsle-Marit Ullern er selv blitt noen år eldre siden den gang, og må finne seg i noen muntre bemerkninger om at hun med sine 50 år nå er midt i målgruppen for sitt nye nettsted.

– Jeg håper å kunne gi av meg selv både som medmenneske og doktor. Dette at jeg selv er midt i målgruppen håper jeg kan gjøre at brukerne får en nødvendig følelse av nærhet og gjenkjennelse gjennom mitt engasjement, sier hun, og legger til at hun tenker seg et nettsted hvor ikke bare overgangsalderens plager og belastninger skal diskuteres, men også det positive ved å være midt i livet. 

– Årene rundt overgangsalderen er en unik mulighet til å gjøre sine helseinvesteringer. Vi har gjerne bedre råd, bedre tid og vi har statistisk mange år igjen å leve. Overgangsalderen kan være strevsom for mange, men den er ingen evig tilstand. Den går over, og da er det viktig å sette pris på det positive den også medfører. Premenstruelle plager og menstruasjonsproblemer vil forsvinne, og det samme vil for eksempel hormonstyrt migrene. Mange vil nok også oppleve det som en lettelse å kunne slutte med prevensjon og kanskje få et friere og mer avslappet seksualliv, sier hun.

Åsle-Marit Ullen er opptatt av at overgang.no skal gi god og balansert informasjon, og håper at brukerne vil bli like ivrige på den interaktive delen som de var og fortsatt er med barnimagen.no. Hun håper at mange av dem som har brukt barnimagen.no disse årene vil bli med henne videre. Mange av dem er nå kommet i førtiårene, og selv om det ikke nødvendigvis betyr overgangsalder er det begynnelsen til en ny fase i livet. Blant annet fordi man har lagt barnefødsler bak seg.

I våre hormoners vold
– Vi har valgt en livsfase, fra 40 til 60 år. Overgangsalder er jo ingen sykdom og ingen varig tilstand. Det er rett og slett en svikt i eggstokkene, som igjen gjør at hormonnivået i kroppen blir kraftig redusert. For noen medfører disse hormonforandringene store plager, så store at de virker invalidiserende i det daglige. Det er særlig hetetokter som kan bli en stor belastning i hverdagen. Andre merker nesten ingenting til overgangsalderen, men det store flertallet av oss har små og kanskje litt større plager som vi lever med. Det mest vanlige er blødningsforstyrrelser. Menstruasjonene forandrer seg før de til slutt blir helt borte. Vi pleier å si at når du kan seg deg tilbake og si at det har gått ett år siden siste menstruasjon, da har du overgangsalder. I gjennomsnitt skjer det når kvinnen er rundt 51 og et halvt år, forteller gynekologen, som i studietiden vaklet mellom å skulle bli kirurg eller gynekolog. Men etter en julaften en gang i 1980-årene med fire naglinger av lårhalsbrudd, tenkte hun at, ”nei, det må finnes noe mer spennende enn dette…” Dermed var valget tatt, og hun har aldri angret.

– Det er interessant og spennende å arbeide med kvinnehelse. Vi kvinner er på mange måter i våre hormoners vold. Først gjennom puberteten, med alle de forandringene den medfører i ei ungjentes liv. Så følger de intense årene med svangerskap og barnefødsler, hvor østrogennivået i kroppen øker tusen ganger! Og så går vi inn i et nytt hormonelt rom, overgangsalderen, hvor østrogenet mer eller mindre forsvinner. Det som er sikkert er at disse hormonforandringene oppleves veldig forskjellig fra kvinne til kvinne.

Sjokkrapport om brystkreft
I 2002 kom det en amerikansk forskningsrapport (WHI) som skulle komme til å skremme vettet av mange kvinner, men som samtidig ga mange fete avisoverskrifter i noen ellers nyhetsfattige sommeruker.  Rapporten sa i korthet at man ikke fant noen helsegevinst i å gi friske kvinner i overgangsalderen østrogener på generelt grunnlag. Ulempene og helserisikoen i forhold til fordelene ved å ta hormontilskuddet, var for store. Det var særlig fokuseringen på brystkreftfaren som på kort tid gjorde at østrogenforbruket blant norske kvinner ble halvert. I dag er tallene litt på vei opp igjen, men fortsatt merker Åsle-Marit Ullern ettervirkningene av denne sjokkrapporten blant sine pasienter.

– Mange er engstelige, og det skjønner jeg godt. Brystkreft er den vanligste kreftformen i alderen 50 til 59 år, men det er ennå mye vi ikke vet om hvorfor nettopp denne krefttypen rammer så mange kvinner og hvorfor den er økende. Vi vet for eksempel ikke nok om langtidsvirkningene av p-pillebruk. Jeg prøver å gi balansert informasjon, jeg snakker om fordeler og ulemper. Det bør foreligge klare indikasjoner på at østrogener kan forbedre livsstandarden eller gi en helsegevinst. Østrogener hjelper spesielt godt mot hetetokter, nattesvette og søvnproblemer. Det er etter all sannsynlighet også forebyggende mot benskjørhet og hjertekarsykdom hvis man starter tidlig, det vil si rundt menopause. Men det må også sies at den amerikanske forskningsrapporten kan tolkes mer moderat enn norske aviser valgte å gjøre den gangen. Dessuten var undersøkelsen basert på en type østrogentilskudd som ikke var vanlig i Norge, og kvinnene i undersøkelsen var eldre enn dem man vanligvis behandler med østrogener her til lands. Det har også skjedd mye de siste fem årene, gamle preparater er på vei ut og nye og bedre kommer i stedet, forteller hun, og kan samtidig bekrefte myten om at ingen yrkesgruppe tar mer hormontilskudd enn kvinnelige leger.

– Det tror jeg er fordi vi, naturlig nok, har en annen bakgrunn for å vurdere risiko. Ny viten må bli vurdert mer balansert enn ut fra store avisoverskrifter, og det er noe av denne balansen jeg forsøker å gi videre til mine pasienter. Men det er viktig at avgjørelsen er deres egen. Plagene ved overgangsalder bør ikke sykeliggjøres mer enn nødvendig, og mange velger å leve med sine plager uten å gjøre noe med det. Det er også enkle, men viktige grep man kan ta selv. Trening er bra for å dempe hetetoktene. Da får kroppen flere muligheter til å få svettet ut. Riktig kosthold med redusert inntak av alkohol og kaffe er viktigere enn noensinne. Nok hvile og søvn, og mindre stress har også gunstig virkning. Vi vet at røyking framskynder aldring, så å kutte røyken er ikke dumt, sier hun.

Sårbare i overgangsalderen
Åsle-Marit Ullern er ikke negativ til alternative midler. I kjølevannet av skremselspropagandaen de siste årene, er det tilkommet også mye forskning på naturlegemidler.

– Mange av de alternative midlene er ikke testet godt nok til å vite om de virker eller ikke. Heller ikke er mengde aktivt virkestoff og tilsetninger alltid like godt dokumentert. Men at naturmidler forsøkes av mange kvinner, er det liten tvil om. Kvinner har mye av det jeg vil kalle skjult informasjonsutveksling rundt overgangsplager. De snakker med hverandre, men ofte i fortrolighet. Jeg håper den interaktive delen av nettstedet vårt skal få fram mye av denne viktige informasjonsutvekslingen. I vår kultur er det nok noe skambelagt å eldes. Samtidig som det er mye sårhet i dette at noe ved oss er borte for alltid. Vi legger vår fertilitet bak oss for å starte på den siste tredjedelen av våre liv, og det får mange av oss utrykkelig bekreftet også kroppslig. Det er spesielt at det moderne mennesket lever så lenge i en ikke-fertil tilstand. Ser vi på dyrene, dør de gjerne når de ikke lenger er fertile, forteller hun.

Nettopp fordi vi lever så lenge etter overgangsalderen er Åsle-Marit Ullern opptatt av at vi tar helsa på alvor, både den fysiske og psykiske. I forlengelsen av forskning rundt depresjoner, har det også vært forsket på en eventuell sammenheng mellom overgangsalder og depresjoner. Man har ikke funnet noe som underbygger at overgangsalder fører til depresjon, men plagene disse årene kan medføre en sårbarhet for hendelser som kan gjøre at man blir lettere deprimert enn ved andre stadier i livet. En skilsmisse kan for eksempel oppleves ekstra tungt når den skjer i kvinnens overgangsalder.

– Men vi kommer ut av disse årene mer stabile. Det er da vi skal høste en helsegevinst, som både avhenger av vår genetiske arv og av hvordan vi har levd våre liv så langt. Det er en tid for å se tilbake, for å kunne planlegge framover. Vestlige kvinner sier ofte at de føler seg yngre enn de er, og mange holder seg jo også utrolig godt. Det ser ut til at det er noen kulturelle forskjeller i hvordan vi opplever og håndterer overgangsalderen, som jeg håper vi kan lære mer om på overgang.no. Det vi vet er at det uavhengig av kulturelle forskjeller er store individuelle forskjeller, som skyldes en blanding av genetikk og livsstil. Enhver vil oppleve sin overgangsalder som unik og individuell, men det betyr ikke at vi ikke kan ha glede av å utveksle erfaringer og informasjon, understreker gynekologen, for bare ennå en gang å minne seg selv på at hun faktisk er midt i målgruppen.

Åsle-Marit Ullern gleder seg til å få satt sammen et ekspertpanel. I barnimagen.no var det en viktig årsak til nettstedets utbredelse og troverdighet. Hun vil selv delta i ekspertpanelet ukentlig. Og hun vil at det skal være bredt sammensatt. Det betyr blant annet at det også skal være rom for alternativ informasjon.

– Det er vårt ønske at så mange sider som mulig ved denne livsfasen skal belyses. Det er ingen hemmelighet at ekteskapet kan bli satt på prøve disse årene. Men la oss avkrefte med en gang: Seksuallivet forsvinner ikke. Det er viktig å være bevisst og åpen rundt de forandringene som skjer. Mange kan oppleve manglende lyst og litt svakere orgasme, men sex er jo en blanding av hode, hjerte og hormoner. Det viktigste er at par snakker sammen om disse endringene, at de er åpne og forståelsesfulle overfor hverandre. Det er ofte positivt å være litt forberedt, rett og slett. Seksuallivet blir sannsynligvis noe annerledes, men like fullt godt og viktig å ta vare på, understreker hun.

Selv lever Åsle-Marit Ullern med sin doktorektemann og tre sønner i tenårene. Mye av fritiden tilbringes på fotballbanen med guttene, eller andre idrettsaktiviteter. Sånn sett har hun skapt seg et liv i balanse i følge henne selv: Bare damer på jobben og bare gutter på hjemmebane.

Lørdag 29. september, 2007
Om overgangsalderen

Kommentarer

Forumtråd Svar Siste svar  
Ingen kommentarer
Tilbake