Du er her: Artikler

Hjerte- og karsykdom senere hos kvinner

lege
Hjerte-og karsykdommer er den hyppigste dødsårsaken blant kvinner, men rammer først 10-15 år senere enn hos menn. Likevel vet vi lite både om årsaker og behandling. Nesten all forskning er gjort på menn – men kjønnsforskjellene er store.

 – Den storstilte forskningen på hjerte- og karsykdommer er – ikke ulik mye annen forskning - tragisk nok begrenset til å gjelde menn, fordi disse sykdommene lenge ble betraktet som typiske mannssykdommer. I dag vet vi at hjerte- og karsykdommer rammer flere kvinner enn menn. Likevel er vi langt på vei kunnskapsløse om hva som fører til denne type sykdom hos kvinner; dette gjelder både fysiologisk, biokjemisk, psykologisk og sosiologiske faktorer. Og det er fremdeles alt for lite forskning som drives på kvinner.
    Det sier Geir Arild Espnes, professor i helsevitenskap ved NTNU, Universitetet i Trondheim. Med bakgrunn i psykologi har han i 15 år arbeidet med psykologiske og psykosomatiske faktorer i utviklingen av hjerte- og karsykdommer. Han bygger nå opp en psykosomatisk forskningsgruppe i Trondheim hvor et av fokusområdene er hjertelidelser hos kvinner.

Søk lege 

hvis du har ett eller flere av disse symptomene:

  • - tung pust og uregelmessige hjerteslag
  • - kjenner deg uvanlig trett
  • - er kvalm
  • - har en ”annerledesfølelse” i brystområdet
  • - har ryggsmerter
  • -smerter ut i venstre armen

Dette kan være tegn på hjertesykdom.

Mindre midler til kvinneforskning
Men når det ikke lenger er mennene som har mest problemer med slike lidelser,  skrumper det inn med forskningsmidler, og her sliter vi som arbeider med kvinnehelse, sier han. – Med tanke på hvor store midler som er benyttet på å avsløre sannheten om hjerte-og karlidelser hos menn, er ikke dette bare uheldig, det er også uetisk og i høyeste grad urettferdig.

Hvorfor denne myten om at hjertesykdom rammer flest middelaldrende, hardtarbeidende menn i hvitsnippsyrker?
Sannsynligvis fordi det startet med menn i hvitsnippyrker allerede i 50- og 60-årene, dessuten har menn vært forskermajoriteten og styrt forskningen, og ikke minst det har vært mest menn i alle utvalgene. Så har det også vært slik at kvinners symptomer er annerledes og ofte ikke er blitt identifisert som symptomer på hjertelidelse.

Ulike symptomer

Kvinner er gjennomsnittlig 10 – 15 år eldre enn menn når de får hjerte- og karsykdom.

Er det østrogenene som beskytter oss?
Kanskje, men det er vi ikke sikre på. Og i alle fall kan ikke det være hele sannheten. I så fall skulle hormonbehandling etter overgangsalderen beskyttet hjertet, men det har jo vist seg ikke å være tilfelle. Noen mener at østrogenbehandling tvert imot har gjort vondt verre. Men det kan jo også være at østrogener mottas forskjellig i kvinne- kroppen før og etter menopause.

Hva er forskjellene mellom kvinners og menns symptomer på hjertesykdom?
Vanlige symptomer hos kvinner er tung pust og uregelmessige hjerteslag, tretthet, kvalme, følelse av svakhet i brystområdet og ryggsmerter. I ettertid kan mange ikke peke på en bestemt episode, de føler seg bare uvanlig trette.
    Menn får ofte akutte brystsmerter, store smerter bak brystbeinet, utstrålende smerter til kjevene og venstre arm, og smertene varer ofte i 15 – 20 minutter.

Hvordan kan symptomene vare så forskjellige?
Kvinner og menn er psykologisk, fysiologisk og biokjemiske forskjellige sammenskrudd. Derfor er det rimelig at det er store forskjeller mellom dem også når det gjelder hjerte- og karsykdommer.

Kvinner og menn får ulik behandling

Leger – og vi andre - har lært at hjerte betyr smerte. Når kvinner kommer med sine mer ubestemmelige symptomer, er det ikke alltid lett for legen å finne ut hva som er i veien. Nyere undersøkelser har vist at kvinner ikke blir så grundig undersøkt med tanke på hjertesykdom som menn, og at de ofte får mindre presise diagnoser. De får heller ikke samme behandling. Mens menn har fått de nyeste og dyreste hjertemedisinene, og mer medisiner, har kvinner ofte fått eldre og svakere medisiner. Dette siste er nylig blitt påvist i ny norsk medisinsk forskning.

Men virker hjertemedisiner likt på kvinner og menn?
Det vet vi ikke fordi forsøk og undersøkelser i hovedsak har vært gjort på menn. Men det er registrert at kvinner har flere bivirkninger av hjertemedisin som er laget for menn, enn menn har.

Hva med rehabilitering, får kvinner like gode tilbud som menn?
Rehabiliteringstilbudene er dårligere tilpasset kvinner enn menn. Og kvinnene takker oftere nei med begrunnelser som at de har ”mye å gjøre” eller ”ikke har tid”.

Myter og fakta

Hva er de viktigste risikofaktorene for hjerte- og karsykdom for kvinner?
Her er det veldig mye vi ikke vet fordi så lite har vært skikkelig undersøkt.
Arv, høyt blodtrykk og spesielle typer atferd er risikofaktorer når det gjelder menn. Det har vært antatt at det samme gjaldt kvinner, men det vet vi ikke.
    Studier har vist at røyking mangedobler risikoen for hjerte- og karsykdom. De skadelige stoffene i røyken skader blodårene og øker blodpropprisikoen. Kvinner er mindre enn menn, deres hjerter og blodårer er mindre – derfor skades de sannsynligvis mer enn menn.
Kombinasjonen røyking og p-piller øker også risikoen, derfor anbefales kvinner over 35 år å slutte å røyke om de vil bruke p-piller. Røyking minsker også østrogennivåene og gjør at kvinner kommer 2 – 4 år tidligere i overgangsalderen, og tidlig overgangsalder øker risikoen for hjerte- og karsykdom.
    Høyt kolesterol har vist seg å være en risikofaktor både for kvinner og for menn.
    Ensomhet, depresjon og angst synes å være farligere for kvinnehjerter enn for menns hjerter, men her er det fortsatt mye vi bare aner konturene av på grunn av for lite forskning.

Hva med stress?
Stress ser ut til å virke ulikt på oss. Menn har en tendens til å reagere på stress med kjemp- eller flykt-refleksen. Ny forskning viser at kvinner derimot gjerne reagerer med prøve å gjøre seg till venns med problemet. De gjør ”problemene” til sine egne isteden for å kjempe imot eller å flykte. Og da følger de uheldige konsekvensene med.
    Det synes også som det er ulike situasjoner som virker stressende for kvinner og menn i denne sammenheng. Mens menn har mest problemer med jobbstress, så er familiestress mest sykdomsframkallende for kvinner.

Type 2 diabetes

Personer med type 2 diabetes, eller i risikosonen for type 2 diabetes, utgjør en stor gruppe med høy risiko for hjerteinfarkt og for tidlig død. Nyere undersøkelser viser at det er betydelig flere som har diabetes og forstadier til diabetes blant hjerteinfarktpasienter enn man tidligere kjente til.
Det er flest kvinner som har diabetes, og igjen kommer de i en særstilling; de har nemlig bortimot dobbelt så stor risiko som menn for å få hjerteinfarkt - sammenlignet med ikke-diabetikere. Og type 2 diabetikere som får hjerteinfarkt har dobbelt så høy dødelighet som ikke-diabetikere.
    Det er derfor viktig at personer med type 2 diabetes fanges opp tidlig slik at de kan behandles som høyrisikogrupper når det gjelder hjerteinfarkt, sier Geir Arild Espnes og minner om de viktigste søk-lege-signalene: tretthet, tørste og hyppig vannlating.

Dette beskytter deg

Hva kan beskytte mot hjerte- og karsykdom?
C-vitamin ser ut til å beskytte kvinnehjerter bedre enn mannehjerter. Rikelig med C-vitaminrike frukter anbefales. Mosjon har i studier vist seg å halvere risikoen for hjertesykdom hos kvinner. 20 minutters rask gang daglig holder hjertet i form. Men det har også vist seg at kvinner trenger mer fysisk aktivitet for å oppnå ”beskyttelsesdose” enn det menn gjør.
    Gode relasjoner til dine nærmeste: familie, venner, kolleger og naboer synes å være med å minske risikoen for hjerte- og karsykdom. 

Dette er hjerte- og karsykdom

Hjertesykdom – først og fremst hjerteinfarkt, angina pectoris (hjertekrampe) og hjertesvikt (betyr vanligvis at hjertets pumpeevne er svekket). Karsykdom – først og fremst blodpropp i hjernen, sjeldnere hjerneblødning. Hjerte- og karsykdom oppstår fordi blodårene blir for trange pga avleiringer. Dermed setter blodpropper seg lettere fast og stenger av for blodtilførselen til deler av hjertet eller hjernen. 

Hjerte- og karsykdommer er dødsårsak nummer en blant norske kvinner, og sykdommene øker sterkt med økende alder. Mer enn 50 prosent dør av hjerte- og karsykdom – mot bare 4 prosent av brystkreft.

Mandag 3. juni, 2019
Sykdom | Helse og kosthold

Kommentarer

Forumtråd Svar Siste svar  
Ingen kommentarer
Tilbake