Du er her: Artikler

Er du et ja-menneske?

ScanStockPhoto_image_256321_169_small
Hvis du kan si ja på ti språk, men ikke nei på ditt eget morsmål en gang, er det på tide å lære å si ja til deg selv, skriver Olga Rygg i denne tankevekkende betraktningen.
Er du et engasjert ja-menneske med en positiv innstilling som sier ja til alle og ønsker å være med på alt? Men som lett glemmer deg selv og dine aller nærmeste? Du må huske å si ja til deg selv også...

Et avisutklipp falt ut fra min venninnes time manager. En jubileumsomtale.
Jeg plukket den opp og spurte om det var noen hun kjente. Hun nikket og sa: Les den, vi kjenner henne begge to.
… et ja-menneske, en ildsjel, stod det… alltid glad og positiv… evne til å motivere… villig til å påta seg stadig nye oppgaver… raus… omsorg for alle…
Ja, dette lød kjent. Ikke navnet, men beskrivelsen av en kvinne som ikke kunne si nei.  


Alltid noe å gjøre

Det er mye godt å si om ja-mennesker. Og er du ett av dem, er du verken ensom eller arbeidsløs. Det skorter ikke på engasjerende og interessante ”jobbtilbud”, du kan bruke deg selv til du mister kontakten med dine egne utstrakte, hjelpende og atomfamnende armer. Du får høre om andres sykdommer, plager og problemer og blir bedt om å stille opp med et lyttende øre og en hjelpende hånd.

Om du aldri blir rik på penger, blir du rik på erfaringer – for det er alltid noen som trenger finansiell hjelp og støtte. Og vent ikke takknemmelighet, du møter oftere en litt furten holdning som om det var låntakeren som gjorde deg en tjeneste. Tilbakebetaling blir ofte utsatt eller glemt.

Du får høre om venner og bekjentes ubegripelig triste kjærlighetssorger og bekymringer. Når de er ovenpå igjen, har de kanskje glemt deg, eller føler seg for flaue til fortsatt kontakt på grunn av alt de betrodde deg i svake øyeblikk.

Men nye personer med nye tristesser står i kø.

Du blir tatt med på råd ved nyanskaffelser, mange vil også trenge praktisk hjelp til utvelgelse, henting, bæring og kjøring.

Du har stående tilbud om å bake kaker, vaske hus, passe barn og kjæledyr, ta inn post, se etter noens eldre – og en rekke andre forefallende oppgaver. For ikke å snakke om jobben. Du blir spurt om å ta overtid, ta på deg ekstraarbeid og å vikariere for andre. Eller sjefen tar din arbeidskapasitet som en selvfølge og legger en hel arbeidsbunke på bordet ditt fredag ettermiddag – som han forventer skal være klar mandag morgen.

Frivillige og ubetalte tillitsverv kan du også regne med. Du havner lett i styre og stell, i utvalg og komiteer. Og med mindre du kommer dit sammen med andre ja-mennesker, er sjansene gode for at du får gjøre mesteparten av jobben alene.  

Hvem er det som pålegger deg alt dette?
Kan det tenkes å være dine egne forventninger og høye krav til deg selv?
Krever du like mye av andre?
 

 

Hvorfor sier du ja?

Det er mange grunner for å være et ja-menneske.
Du har kanskje masse energi og elsker å være aktiv, eller du svarer ja før du får tenkt deg om. Kan hende liker du å være flink, vise at du er det, og elsker å bli rost for det du gjør.

Eller er det slik at du synes alle andre er så seine og klønete at du heller gjør jobben selv? Du vet at du gjør det bedre enn de fleste likevel, og mye raskere også. Dessuten orker du ikke å argumentere, enn si protestere – det er enklere og lettere å bare si ja og få det unna. Har du dårlig selvbilde og er så opptatt av å få påskjønnelse og positive tilbakemeldinger at du ikke er i stand til å se dine egne begrensinger?

Ønsker du at alle skal like deg, og tror du de gjør det når du sier ja?
Eller hører du til dem som skiller dårlig mellom arbeid og fritid – og som alltid stresser rundt med nye og gamle oppgaver?


Ja-menneske – ikke supermenneske

Hva du evner kast av
i de næreste krav…
skrev Bjørnstjerne Bjørnson.


Og de nærmeste krav blir ofte alle andres krav – ikke deg selv og dine aller nærmeste sine behov. Dermed står du å fare for å miste sikkerhetsnettet ditt, og bli mer sårbar for alle slags belastninger.

Å si ja til alle og være med på alt kan dermed koste deg dyrt i lengden, ikke minst i form av helseplager. Selv om du er et ja-menneske, er du ikke et supermenneske – i lengden. Når det røyner på, og det kommer det til å gjøre, blir du nødt til å ”bite sammen tennene” (= hodepine) og heise opp skuldrene (= stramme og vonde nakkemuskler) hvis du skal greie alt sammen. For å få balanse i livet ditt, kan du ikke bare gi – du trenger også påfyll. Ellers går du tom. Resultatet kan bli at du blir utbrent.


Si ja til deg, dine og ditt

Hvis du kan si ja på ti språk – men ikke nei på ditt eget morsmål en gang, er det på tide å lære å si ja til deg selv, til dine nærmeste og til ditt eget. 

Begynn med å gjøre deg utilgjengelig når du vil ha litt tid for deg selv. Sett på telefonsvareren eller slå av mobilen. Gå en lang tur, eller gjør noe uforpliktende som du synes er hyggelig.
Når venner og bekjente lesser deg ned med sine oppgaver og bekymringer – og du kjenner at her skulle/kunne/burde du hjulpet til, eller aller helst tatt over, så tell til ti, gi dem et godt råd - og fortsett med dine egne ting.

  • Ikke ta på deg mer jobb enn du makter og mestrer.
  • Si nei til oppgaver du ikke vil ha. Ikke kom med lange begrunnelser, ingen har krav på forklaring. Si bare: Nei, det kan jeg ikke.
  • Styr unna generalforsamlinger og allmannamøter – så slipper du å påta deg arbeidskrevende verv. 
  • Lær deg å skille mellom arbeid og fritid – og bruk fritiden din til å gjøre hyggelige ting sammen med dine nærmeste, eller til en trivelig hobby. 


 

Onsdag 6. februar, 2008
Helse og kosthold | Mannens hjørne | Nyheter

Kommentarer

Forumtråd Svar Siste svar  
Ingen kommentarer
Tilbake