Du er her: Artikler

Bruk hjernen og styrk hukommelsen

hukommelse_styrkehjernen2
Trodde du at hukommelsen ble dårligere med årene? Det trenger den ikke å bli, hvis du bruker hjernen flittig. Hjernen kan sammenliknes med en datamaskin, som får mer lagrings- og prosessorkapasitet hvis den brukes mye.

- Inne i hjernen er det milliarder av nerveceller. Disse er knyttet sammen i et nettverk og det er i koblingene mellom nervecellene hukommelsen sitter. Hver gang vi lærer noe nytt dannes det nye eller mer effektive forbindelseslinjer mellom celler i hjernen eller gamle blir aktivert, forklarer professor May-Britt Moser (bildet) ved NTNUs Centre for the Biology of Meomory (CBM).

Senteret ble opprettet i 2002 og har blitt utnevnt til det eneste norske av 15 prestisjetunge Kavli-institutter, og er opprettet av norskamerikanske milliardæren Fred Kavli. Senteret er et av forskningsmiljøene i verden som har kommet lengst i arbeidet med å finne ut om hvordan hukommelsen og stedsansen virker. Laboratoriet utvikler og kombinerer nye metoder som gjør at de siste årene kan vise til viktige resultater i forståelse av disse fenomenene. Her blir rotter brukt i ulike forsøk fordi sentrene for hukommelse og stedsans i rottehjernen er svært likt menneskenes.

Professorens knep

Professoren innrømmer at hjernen er komplisert, men for Moser og teamet på instituttet er det utrolig interessant å viktige å finne mer ut av de ulike funksjonene hjernen har for hukommelse. Hun sier at det kan være lurt for den som har kommet opp i årene å trene på huske.

- Lag deg strategier for å huske bedre. For å opprettholde en god hukommelse er det viktig å spise sunt, være i aktivitet slik at en sørger for at hjernen får tilført nok oksygen, samt å gi seg selv nok utfordringer. Det viktigste er imidlertid å lete etter meningen og sammenhengen i den informasjonen en skal huske.

Jo mer en vet om et emne, og jo flere knagger en kan henge en ny opplysning på, desto lettere er det å huske. I noen situasjoner hjelper det imidlertid ikke med forståelse, det kan eksempel gjelde når du må pugge en pinkode eller en handleliste.

Det er lurt å lage seg mentale kart, i slike spesielle tilfeller, sier hun og gir et eksempel:

- For å huske bedre, må vi tenke mye på det vi skal huske. Hvis vi skal huske hvor høy Galdhøpiggen er, må vi tenke på både fjellet og tallene og prøve å forbinde informasjonen med andre ting. Akkurat Galdhøpiggen er lett, fordi høyden på fjellet, er de første tallene i togangen, 2468 - og så legger man til en til siste siffer, fordi det er ett fjell.

Da får man høyden som er 2469 meter over havet. Og navnet kan jo forbindes med GAL (er du gal, skal jeg klatre opp der?) og HØ (det er jo Norges høyeste fjell!) og PIGG (kanskje du må ha pigger på når du går over breen for å komme dit?). Hvis du tenker litt på dette, kommer du alltid til å huske både navnet på fjellet og hvor høyt det er.

Klokere med årene

- Det er gjort noen få undersøkelser på rotter, med eksperimentelt indusert stopp i østrogenproduksjon, som viser at en etter menopausen taper evnen til å huske like godt som før. Men samtidig er det viktig å si at vi blir klokere med årene og at motivasjonen hos voksne ofte er større for å lære enn hos yngre. De som har levd en stund har større evne til å se sammenhenger og er flinkere til å kompensere for at en ikke husker like godt som før.

Man har flere knagger å henge informasjonen på, noe som gir forståelse for stoffet og letter hukommelsesprosessen. Det er viktig at en gir seg selv mentale utfordringer, mange utfordringer i et bredt spekter. Hjernen er elastisk og vi kan lære hele livet, men den må brukes, ellers forsvinner kontaktpunktene mellom hjernecellene, og noen hjerneceller vil dø hvis de ikke blir brukt.

Hippocampus

May-Britt Moser forteller at hippocampus er en liten fold under hjernebarken med funksjoner som knytter den til hukommelse. Navnet er fra latin og betyr sjøhest.

- Nyere forskning viser at stedsinformasjon ikke oppstår i hippocampus noe en trodde på tidligere, men på et tidligere nivå i signalgangen gjennom hjernen. I dette området fant May-Britt Moser og hennes kolleger mekanismen som hjernen bruker for å måle sted i vinkler og avstander. Oppdagelsen førte også til at hjerneforskere rundt omkring i verden har kommet til forståelse av at hukommelse er den primære oppgaven til hippocampus, forteller professoren.

- Hvorfor er hippocampus viktig?

- Den er viktig for den bevisste delen av hukommelsen vår for å kode inn nye minner som er av en slik art at en kan fortelle om den til andre. Hvis det oppstår en skade i hippocampus, som en kan få hvis en ikke får nok oksygen, dør cellene i den og fører til at vi har vanskelig for blant annet for å huske hva vi spiste til frokost og lære nye navn.

Vi har ulike typer av hukommelse og vi studerer hvilke funksjoner de enkelte cellene har og hvordan nettverk av nevroner samarbeider i og på tvers av forskjellige områder i hjernen for å lage hukommelse.

Dette er viktig kunnskap som på sikt vil gi forståelse for mulighetene til å utvikle behandlingsmetoder for alvorlige hukommelsesrelaterte sykdommer som for eksempel Alzheimer, konstater Moser og legger til:

- Hippocampus er kun et midlertidig lager for minnene. Etter hvert tror en at mange av minnene spres til andre deler av hjernebarken. Ved forsøk på rotter har vi nå klart å lokalisere stedsansen. Den finnes i det som kalles entorhinal cortex og fungerer som en kommunikasjonssentral mellom hippocampus og resten av hjernebarken.

Ved forsøkene som er gjort på rotter ser det ut som om hjernen har et ”kompass”, og det er dette kartet og kompasset som mangler hos en gruppe av Alzheimer-pasienter. Ofte starter sykdommen med forstyrrelser i orienteringsevnen slik at de går seg bort. Denne viten gjør oss på sikt bedre i stand til å hjelpe disse pasientene.

Nyttig forskning

- Hjernecellene i hippocampus kan gjøre flere ting på en gang, den kan kode for sted og samtidig kode for hva som skjer på stedet. Hippocampus har også en unik evne til å forsterke forskjeller mellom minner ved å rekruttere forskjellige grupper av celler for hvert minne. Slik unngår en at minner blandes. Vår forskning går blant annet ut på å se hvordan vi skal trekke ut all lærdommen vi har lagret gjennom et langt liv, forteller professor May-Britt Moser.

Siden denne artikkelen ble skrevet har May-Britt Moser vunnet Nobelsprisen i Medisin sammen med mannen sin for nettopp denne forskningen. 

Lørdag 5. mai, 2012
Sykdom | Helse og kosthold

Kommentarer

Forumtråd Svar Siste svar  
Ingen kommentarer
Tilbake