Du er her: Artikler

Hormonbehandling – generelle prinsipper

Kvinne med blomst_ small
Når kroppens egen klokke er kommet så langt at produksjonen av østrogen går ned, så kan en del kvinner ha nytte av østrogenbehandling. Men det er både fordeler og ulemper.
Gynekolog Åsle-Marit Ullern gjennomgår i denne artikkelen det du bør vite om hormonbehandling ved og etter overgangsalder. Her er prinsippet at man erstatter det stoffet som kroppen lager mindre av. For kvinner i denne livsfasen, har til nå østrogen vært viktigst.
 
 
Hva hjelper østrogentilskudd for:
Østrogensubstitusjon hjelper raskt og effektivt på hetetokter, nattesvette og tørre slimhinner, i tillegg til søvnvansker og hjerteklapp. Andre plager som er relatert til overgangsfasen, som depresjon, humørsvingninger, urinlekkasje og  manglende sexlyst er mer uforutsigbare med hensyn til østrogen. Ingen av de såkalte ”naturmidlene” er i nærheten av å ha så god effekt på for eksempel hetetokter som østrogentilskudd.
 
Hvem kan ta østrogen:
  • Alle kvinner som ikke lider av følgende kan ta østrogen
  • Ondartet svulst i bryster eller livmor
  • Tidligere blodpropp eller slag, eller er arvelig disponert for dette
  • Udiagnostisert vaginalblødning
  • Forsiktighet ved migrene med aura, epilepsi og  påvist hjertekar-sykdom
 
Når starte med østrogentilskudd
Man kan starte før endelig menstruasjonsstopp, men må da få hormontilskudd som gir regelmessige blødninger. Dersom man venter til et halvt til ett år etter siste menstruasjon, som vil si menopausen, kan man få hormontilskudd som ikke gir blødninger.
 
Hvordan skal østrogenbehandling følges
Det bør i forkant tas en mammografi og en gynekologisk undersøkelse, samt måling av blodtrykket, for så å starte behandlingen. Det kan ofte være greit med en kontroll etter tre måneder for å høre hvordan det går, og vurdere om det skal gjøres noen forandringer i valg av behandling. Deretter er årlig kontroll hos doktor å anbefale, men ikke nødvendigvis gynekolog. Det er mange kvinner som forsøker å slutte med hormonbehandling etter et par år for å se hvordan det går. Det er helt greit, men det er ikke anbefalt å gjøre dette gjentatte ganger.
 
Bivirkninger og hva man kan gjøre med det
Mange kan oppleve noe ubehag i forbindelse med oppstart av behandling. Det kan være forbigående hodepine, som er ganske vanlig, oppblåsthet, brystspreng og uventede blødninger. Det er viktig å ta kontakt med lege dersom du lurer på om noe er normalt eller ikke.
Av og til kan bivirkningene, hvis de ikke forsvinner etter hvert, bli borte ved at du skifter preparat.
 
Litt om østrogener, testosteron og fytoøstrogener
I befruktningsdyktig alder lager den humane kropp 3 ulike typer østrogener (østradiol, estone og estriol- se ordliste). ”Østrogenfabrikkene” er først og fremst eggstokkene, som står for hovedproduksjonen i den fertile perioden. Østrogen produseres også i binyrer og fettvev.
Østradiol er det absolutt viktigste østrogenet, og det er dette stoffet som finnes kjemisk identisk laget i den type hormonbehandling som er tilgjengelig i Norge i dag. Østradiol virker på alle typer vev og organer i kroppen via mottaksstasjoner (reseptorer), det være seg hjerne, hud, skjelett, hår, livmor og liknende. Østrogener lages i eggstokkene fra det ikke ukjente stoffet kolesterol som produseres i leveren. Fra kolesterol lages testosteron som så omdannes til østradiol. Mannlige hormoner er derfor en viktig del av kvinners hormonelle balanse.
Dannelsen av testosteron i eggstokkene hos kvinner faller ikke brått ved overgangsalder slik som østrogen, men synker gradvis allerede fra 25 års alder. Fytoøstrogener er plantebaserte østrogener uten et steroidskjelett- slike som finnes i soya og rødkløver. Denne litt endrede strukturen på stoffet gjør at de har svakere østrogenegenskaper, men også enkelte antiøstrogene egenskaper i ulike typer vev.
 
Det finnes to prinsipielt ulike typer hormonbehandling
 

1.ET: Østrogenterapi alene for kvinner som har fjernet livmoren. Østrogen kan gis som tabletter eller i plasterform. Østrogen lokalt i skjeden kan gis til alle, også de som har sin livmor i behold.

2. HRT/HT: Hormonterapi i en kombinasjon av østrogen og gestagener.
Nesten alle de gunstige effektene av hormonbehandling er knyttet til østrogen alene, gestagener er kun nødvendig for å redusere risiko for celleforandringer/kreft i livmorslimhinnen. Gestagener er progesteronliknende  stoffer som kan variere i egenskaper på en helt annen måte enn østradiol, som er fast i alle hormontabletter. Noen av hormonhandlingens bivirkninger kan oppheves ved å skifte type gestagen. ”Naturlig” progesteron, som selges i helsekostbutikkene, suges ikke opp av tarmen. Påføring via hud eller slimhinner har til nå ikke vist god nok beskyttelse for livmorslimhinnen, derfor kan ikke det anbefales ut fra dagens viten. En elegant måte å beskytte livmorslimhinnen ved hormonbehandling på, kan være å kombinere hormonspiral som inneholder gestagener, med østrogen enten i plasterform eller tablettform.
 
 
Når det gelder androgentilskudd, er det ikke så mye markedet har å tilby.
Ett preparat for hormonell erstatning inneholder et tillegg av et stoff med androgene egenskaper.
Behandling av tilstander hos menn med lavt testosteronnivå - i form av plaster, gele, implantater eller sprøyter - er mer vanlig. Så langt har dette ikke hatt noen tradisjon hos kvinner, blant annet fordi det foreligger få rapporter om effekter og langtidsbivirkninger.

I Europa er det registeret et plaster for kvinner som mister sin hormonproduksjon brått, det vil si hos dem som får fjernet eggstokker kirurgisk, og som med det opplever et fall i testosteronnivået på hele 50 prosent.

Tilskudd av såkalt DHEA, som fås kjøpt i helsekostbutikker i noen land og som også er et androgentilskudd, har ikke vist å ha noen sikker effekt ved naturlig menopause.
 
Rådende anbefalinger innen skolemedisin
Hormonterapi er ment å være en del av en helhetlig tilnærming til helseplager relatert til denne livsfasen. Det vil si at anbefalinger om kosthold, trening, røyking og alkohol også er viktig.
Hormonbehandling skal være mest mulig skreddersydd og individualisert den enkelte kvinne. Det er viktig å ta i betraktning hennes genetiske arv, tidligere sykdommer og aktuelle helsestatus.
Menopause er som kjent ingen sykdom og kvinnens ønsker og forventninger er derfor også viktige å ta hensyn til ved eventuelle terapiavgjørelser.
Risiko og fordeler vil derfor være forskjellige for den enkelte kvinne ved menopausetidspunkt, på samme måte som de vil endres med antall år man legger til alderen.
Risikoprofilen ved ulike hormonpreparater vil også variere.
Den gjengse holdningen man i dag har til hormonterapi, er at det skal være en indikasjon for at legen gir det. Det betyr at det ikke skal gis til alle som en type ”foryngelsespille”.
Det er imidlertid anbefalt at kvinner som har tidlig overgangsalder, det vil si før 40-45 år, bør ta hormontilskudd i hvert fall inntil naturlig overgangsalder. Dette er viktig på grunn av økt risiko for benskjørhet og hjerte-karsykdom. Varighet av behandling er ikke gitt, men et rådende prinsipp er at man skal velge lavest mulig effektive dose.
 
Kvinner bør velge hormonterapi i samråd med sin doktor og gå til kontroll en gang årlig.
Igangsetting av hormonterapi etter fylte 60 år, bør bare skje etter grundig overveiing.
 
 
Fordeler ved østrogenbehandling utover lindring av rene plager relatert til østrogenmangel
 
Benskjørhet
Østrogener hindrer effektivt bentapet som skjer hos alle kvinner ved overgangsalder. Effekten varer så lenge østrogener tilføres, men forsvinner ett til to år etter avsluttet behandling.
 
Hjerte-karsykdom
Etter overgangsalder er kvinner ikke lenger beskyttet mot hjerte-karsykdom. Derfor blir livsstil, kosthold og trening viktigere enn noensinne for å forhindre utvikling av høyt blodtrykk og sukkersyke. Mange mener at østrogenterapi kan utsette noen av de aldersbestemte blodåreforandringene hvis man starter tidlig i livet, det vil si før 60 år. Man snakker om et såkalt ”window of opportunity”, men det er ikke godt nok dokumentert til å kunne anbefale østrogener forebyggende for kvinner som er disponert for hjerte-karsykdom. Mye forskning skjer på dette feltet, og vi vil sikkert få svar på mange spørsmål om dette etter hvert.
 
Man mener også at østrogener har en positiv effekt på bindevev, hud, ledd og mellomvirvelskiver. Sannsynligvis har også hormonterapi påstartet rundt menopause en gunstig effekt for å redusere risiko for Alzheimer sykdom, men mye ligger foran oss for grundigere kunnskap om hormoner og dets virkning på hjernen. Som et siste positivt moment kan nevnes at hormonterapi ser ut til å redusere risiko for tykktarmskreft.
 
 
Potensielle negative effekter av hormonbehandling
 
Brystkreft
Forskningen de siste årene gir grunn til å tro at det er en liten økt risiko for brystkreft. Hvor stor den er, kommer litt an på øynene som ser, og hvordan man tolker og formidler data. Den store undersøkelsen fra USA i 2002, som kaltes WHI og som skapte store avisoverskrifter, viste en økning på sju nye tilfelle per 10 000 brukere per år. Målgruppen var kvinner over 63 år. Andre store undersøkelser har ligget på samme risikonivå. Økningen av brystkreft kom stort sett etter fem års bruk, men økende med økende antall år. Undersøkelsen viste også ingen økning av brystkreft etter 7 og 15 år med østrogen brukt alene, men andre undersøkelser har ikke underbygget dette.
 
Dette er et vanskelig tema. Brystkreft er den vanligste kreftformen hos kvinner mellom 50 og 60 år, og sterke følelser er naturlig knyttet opp til denne kreftformen. Rundt 20 prosent av alle nye brystkrefttilfeller er kvinner under 50 år. Brystkreft i vår del av verden er økende, også etter de siste fem årene med mindre bruk av hormoner. Dødeligheten de siste fem årene er uendret.
Hyppigheten av brystkreft varierer også i ulike deler av verden, og vi vet at det er mange flere risikofaktorer enn hormoner som spiller inn. Det gjelder særlig kosthold, vekt, trening, arv, røyking antall barnefødsler og så videre. Det er å anbefale å ta mammografi før oppstart av hormonbehandling og deretter følge opp regelmessig, samt å undersøke seg selv.
 
Livmorkreft
Bruk av østrogen uten samtidig å bruke gestagen er helt klart assosiert med utvikling av livmorkreft. Ved bruk av kontinuerlig kombinert terapi med østrogen og gestagen, er hyppigheten av livmorkreft imidlertid mindre enn i den vanlige befolkningen.
 
Blodpropp
Risikoen for å få blodpropp øker, spesielt første året etter påstartet behandling og etter fylte 60 år, på grunn av aldersforandringer generelt. Blodpropp kan forekomme i beina og armene, i lungene og i hjernen som slag. Ved hormonterapi er det viktig å samtidig vurdere andre risikofaktorer for proppedannelse, som overvekt, røyking og arvelighet. Sannsynligvis er østrogenbruk i form av plaster et bedre alternativ for dem som er risikoutsatt.
Søndag 14. oktober, 2007
Om overgangsalderen

Kommentarer

Forumtråd Svar Siste svar  
Ingen kommentarer
Tilbake