Du er her: Artikler

Screeningprogram for kvinner

Åsle-Marit Ullern på kontoret
Masseundersøkelser mot kreft kalles screening, og har til hensikt å oppdage kreft eller forstadier før sykdommen har spredt seg. Da er utsiktene til å bli frisk størst. Her er de tre viktigste som finnes pr i dag.

Forutsetninger for at masseundersøkelser skal taes i bruk er flere

1.     Sykdommen må være et viktig helseproblem for samfunnet

      Sykdommen må kunne oppdages ved en test før den gir symptomer

3.     Det må finnes en behandling for tidlig oppdaget sykdom, slik at tidlig diagnose gir bedre leveutsikter for den det gjelder.

Gj  Her er de tre viktigste screeningprogrammene

      Helsemyndigheten tilbyr 2-3 screeningprogrammer for kvinner midt i livet. Disse fyller alle de 3 ovenfornevnte kriterier.

      Livmorhalskreft

Det eldste screeningprogrammet er livmorhalskreft. Brev om påminnelse om celleprøve fra livmorhalsen sendes ut fra Kreftregisteret hvert 3. år fra 25 til og med 69 år.

Kreft i livmorhalsen skyldes infeksjon med humant papillomavirus (HPV), en hyppig konsekvens av å være seksuelt aktiv. Sykdommen utvikler seg via forstadier som kan oppdages ved livmorhalsprøve regelmessig. Årlig rammes ca 300 kvinner  hvert år av livmorhalskreft i Norge, mens ca 100 dør. Over 3000 får påvist et alvorlig forstadium, og må fjerne en del av livmorhalsen ved en liten operasjon.

10 ganger så mange av dette tallet igjen, går til kontroller pga ureglemessige celleforandringer.

Det vurderes om den vanlige celleprøven etterhvert skal erstattes en en virustest som screening, men endelig beslutning om dette er ikke tatt enda.

Mammografiscreening

Mammografiscreeningen omfatter etterhvert også hele landet. Mammografi er en røntgenundersøkelse av brystene. Den brukes for å oppdage brystkreft som fremdeles er så lite utviklet at den ikke er merbar for kvinnen selv. Brystkreft rammer 1 av 11 kvinner i Norge, og er den vanligst kreftformen midt i livet. Alle kvinner mellom 50 og 69 år får tilbud om mammografi annethvert år, kommune for kommune.

Noen kvinner blir kalt inn igjen fordi det gjøres funn på bildene som kan gi mistanke om brystkreft.  I de fleste tilfelle vil man etter grundigere undersøkelser få beksjed om at alt er normalt. Kun 1 av 6 som etterinnkalles pga usikre funn på de opprinnelige mammografibildene, vil trenge videre behandling.

Prøveprosjekt på tykk- og endetarmskreft

Helsemyndighetene har nå også bestemt at det skal gjøres et prøveprosjekt på tykk- og endetarmkreft som er en vanlig kreftform både hos kvinner og menn. 140 000 menn og kvinner i Østfold og Buskerud mellom 50 og 74 år vil få tilbus om enten å ta en avføringsprøve annehvert år, eller en såkalt sigmoidoskopi hvert 10. år (kikkertundersøkelse). Etterhvert vil man evaluere om denne type masseundersøkelse også skal gjelde resten av befolkningen.

Det er viktig å være klar over at screeningundersøkelser ikke stiller noen diagnose, men sorterer tilsynelatende frisk mennesker i 2 grupper: de som sannsynligvis har sykdommen og de som ikke har den. De som sannsynligvis har sykdom må utredes videre for å få en endelig diagnose, og på denne veien vil det være mye usikkerhet og engstelse.  Og mange vil allikevel være friske.

Det er derfor full anledning til å reserve seg for  den slags masseundersøkelser, og søke undersøkelser når man har plager eller er bekymret for at noe kan være galt.

Fredag 28. oktober, 2011
Helse og kosthold

Kommentarer

Forumtråd Svar Siste svar  
Ingen kommentarer
Tilbake