Du er her: Artikler

Det nytter med mammografiscreening

Rosa sløyfe aksjon
Ny Europeisk gjennomgang av mammografiscreeningen viser gunstige resultater. Ved innføringen i Norge i 1996 valgte man å begynne med fire prøvefylker. Samtidig har også behandlingen av brystkreft blitt mye bedre.

Mammografiscreening innført i Norge i 1996

De siste årene har vi jevnlig kunnet lese oppslag i media om usikkerhet rundt nytteverdien av mammografiscreening. I Norge ble mammografiscreening innført i 4 prøvefylker (Oslo. Akershus, Hordaland og Rogaland) i 1996. Senere er alle landets fylker inkludert i dette programmet som omfatter et tilbud om mammografi annethvert år til alle kvinner i aldersgruppen 50-69 år.

Ved innføring av tilbud om mammografiscreening til denne aldersgruppen, hadde man forventninger om en reduksjon av dødelighet på opp mot 30%. Årsaken var at man med mammografiscreening kunne oppdage svulster på et langt tidligere tidspunkt og ved tidlig diagnose skulle prognosen være bedre.

Nytteverdien av den Norske mammografiscreeningen

Det pågår nå en egen evaluering av nytteverdien av den norske mammografiscreeningen. Det er enighet om at vi nok ikke kan forvente en så stor reduksjon i dødelighet som man antok ved innføring av mammografiscreeningen. Dette skyldes blant annet at behandlingen er blitt mye bedre de siste 15 årene og at vi parallelt med innføring av screening, har fått bygget opp 18 brystdiagnostiske sentra rundt i landet. Disse enhetene med tverrfaglig utredning og behandling har vært med på å gi alle kvinner med sykdom i bryst, et kvalitativt mye bedre tilbud, uansett om de er med i screeningen eller ei.

Europeiske funn 

Det er nå kommet en helt fersk europisk studie som viser at for en kvinne som gjennomgår 10 mammografiscreeninger annethvert år i perioden 50 til 69 år, vil 17% oppleve å bli etterinnkalt for nye mammografibilder, men bare 3% trenger utredning med nålbiopsi.

Liv spart

For hver 1000 kvinne som går gjennom dette programmet, vil 7 – 9 liv være spart. Fire kvinner vil oppleve overdiagnose. Overdiagnose innebærer at en kvinne i screeningprogrammet får en brystkreftdiagnose som ellers ikke ville blitt diagnostisert i hennes levetid dersom hun ikke var med i screeningprogrammet. I samme tidsrom vil 71 av 1000 kvinner få brystkreft. Tallene er beregnet på basis av tallgrunnlag fra europeiske land hvor screeningen har vært etablert i lang tid, deriblant Norge. Resultatene baserer seg på et tallgrunnlag for noen år tilbake og det er grunn til å tro at effektiviteten av mammografiprogrammet er større i dag.

Overdiagnostikk reduseres stadig

Det arbeides med å redusere overdiagnostikk innen mammografiscreeningen. Det meste av slik overdiagnostikk representerer forstadier til brystkreft, såkalt DCIS. Ikke alle forstadier til brystkreft vil utvikle seg til brystkreft, men per i dag har vi ikke noe diagnostisk hjelpemiddel til å si hvilke forstadier som vil utvikle seg videre og hvilke som er ufarlige. Av den grunn anbefaler vi å fjerne alle forstadier til brystkreft.

 

Kilde: Summary of the evidence of breast cancer service screening outcomes in Europe and first estimate of the benefit and harm balance sheet. J Med Screen 2012;19:5-13

Torsdag 10. januar, 2013
Helse og kosthold

Kommentarer

Forumtråd Svar Siste svar  
Ingen kommentarer
Tilbake