Du er her: Artikler

Normal og unormal glemsomhet

Hukommelse
Hjernen vår er veldig komplisert, og det er mye vi ikke vet. Men vi kan sammenligne den med et bibliotek der informasjon er lagret litt her og litt der.
Hukommelsen vår er kompliserte greier – og alle glemmer vi i blant. Noen frykter at glemsel er tegn på demenssykdom, men hos yngre er årsaken oftest stress og manglende konsentrasjon.

– Det er ikke noe skarpt skille mellom normal og unormal glemsomhet - snarere er det glidende overganger, fastslår Torgeir Brun Wyller, professor ved Geriatrisk avdeling, Ullevål universitetssykehus.

Hva er unormal glemsel?
Det vi oftere ser som tegn på sykdom er når noen ikke greier å huske hvordan kaffekokeren skal brukes, når de glemmer hvor de bor, eller når de ikke kjenner seg igjen på steder hvor de ofte har vært. Noe midt imellom normal og unormal glemsel er det når du mister tråden og glemmer det du holder på å snakke om, eller har glemt noe du opplevde i går. Dette kan skje alle, men det er vanligere hos mennesker med unormal glemsomhet enn hos de som har normal hukommelse.

Hva er forskjellen mellom å være distré – og å være glemsom?
Når du er distré, er du atspredt og tenker på andre ting, du mangler konsentrasjon og fokus på det du holder på med - og glemmer ting. Så kall det gjerne en form for glemsomhet.

Korttidsminne, nærminne og langtidsminne Hva er normal glemsel?
Det er normalt å glemme hvor du har lagt ting, eller å sjekke om du slo av platen fordi du har glemt om du gjorde det eller ikke. 

 

 

Måten hjernen din mottar og lagrer informasjon på, kan deles i tre "minnetyper": kortidsminnet, nærminnet og langtidsminnet. All informasjon kommer først til korttidsminnet før den evt. lagres i langtidsminnet. Om den kommer til langtidsminnet avhenger av hvor sterke inntrykkene har vært, hvilke bilder du har av dem, og hvor mange ganger informasjonen har vært gjentatt.

Eksempel på korttidsminnet er når venninnen din sier et telefonnummer til deg, og du husker det lenge nok til at du får tastet det. Kanskje må hun gjenta det fordi du har glemt det før du kom så langt.

Nærminnet er det som har skjedd de siste dagene og ukene: hvem som ringte i går kveld, hva du spiste til middag på torsdag, hvilken film du så i forrige uke. Det er nærminnet som er det skrøpeligste og som først svekkes både ved normale aldersforandringer og ved Alzheimers sykdom. Årsaken er at det handler om ting som ikke har gjort så stort inntrykk, ikke er ”billedlagt” og ikke er blitt gjentatt.

Langtidsminnet er stedet der alle ferdighetene dine ligger lagret, hvordan du kler på deg, sykler, knytter en skolisse osv. Disse komplekse aktivitetene er vanskelig å beskrive med ord, og de er solid lagret; selv langt inn i en demenssykdom er dette noe som mestres. Det samme gjelder barndomsminner, f.eks. sanger du lærte på skolen, og språk- og regneferdigheter. De gode vitsene – og det vi helst vil glemme.

Det er mye lettere for hjernen vår å gjenkjenne ting vi har sett eller hørt tidligere, enn å komme på det selv. Hvis du spurte meg om jeg kunne huske hvilken historie du fortalte meg i går, så hadde jeg kanskje glemt den. Men hvis du begynte å fortelle den, ville jeg med en gang kjenne den igjen, og kunne resten.

Hvorfor husker vi aldri de gode vitsene som vi gjerne skulle gjenfortalt?

Det er kanskje som når vi forsøker å huske navn, bare enda mer komplisert fordi det handler om en hel historie. Jo mer du prøver å huske, desto vanskeligere blir det.

Hjernen vår er veldig komplisert, og det er mye vi ikke vet. Men vi kan sammenligne den med et bibliotek der informasjon er lagret litt her og litt der. Så kan vi tenke oss at et område i hjernen har bibliotekarfunksjon. Bibliotekaren vet hvor informasjonen finnes, men hvis vedkommende ikke er helt i form, eller hvis det er snakk om store mengder informasjon som må hentes fram fra forskjellige steder i biblioteket, kan det ta litt tid å finne det som trengs.

Men dumme ting vi gjerne vil glemme, husker vi ofte?

Det er ikke lett å bestemme seg for å glemme noe, for gjør du det, får du nettopp en mental oppmerksomhet mot den tingen – noe som gjør at du husker ekstra godt. Vil du forsøke å glemme noe, er det beste du kan gjøre å bestemme deg for å konsentrere deg om noe annet.

Dermed gir du rom for andre ting å rette oppmerksomheten mot - slik at det du ønsker å glemme ikke får så stor plass.

Aldersforandringer

 

 

Blir hukommelsen dårligere med alderen?
Nei, normalt blir den ikke det, den bare forandrer seg. Hjernecellene jobber litt langsommere, og de har vanligvis mer informasjon å holde styr på - noe som krever ekstra energi. Men hjernen kompenserer på fantastisk måte. Når vi blir eldre har vi fått erfaring, en kvalitet som er vanskelig å måle, men som er en god hjelp når vi skal vurdere og avgjøre ting.

Tenk deg livet ditt som en lang gate der alle minnene dine står parkert. Når du er eldre, må du sannsynligvis lete en stund før du finner en ledig plass. Er du ung, har du ikke så mange minner parkert og finner raskere en ledig plass.

Når eldre ofte er mer oppmerksomme på sin glemsel enn yngre, kan det skyldes at de engster seg for demenssykdommer som de vet rammer flere med alderen.

Hvis en 20-åring glemmer, vil ingen tenke at det er noe galt. Men hvis en 80-åring glemmer, vil vedkommende fort bli mistenkt av familie og omgivelser, og mistenke seg selv også, for å begynne å bli rørete.

Men lærer vi ikke senere når vi blir eldre?
Undersøkelser har vist at når yngre og eldre gis samme vilkår for innlæring, lærer unge raskere og de husker lenger det lærte. Men får eldre bedre tid til innlæringen, husker de like mye og like lenge. Vi mister hele tiden hjerneceller som følge av aldring. 

Tidligere trodde vi at hjerneceller ikke kunne dele seg og danne nye, men det er nok ikke helt sant. Hjernen har en enorm reservekapasitet, og den har mye større evne til å reparere skader som kan oppstå (for eksempel etter et slag) enn vi tidligere trodde.

Det er litt fordi hjerneceller likevel kan nydannes. Men det er enda mer fordi cellene hele tiden kan finne nye forbindelser til hverandre. Hver hjernecelle har mange tusen muligheter for å lage koblinger til andre hjerneceller, og hele tiden kan det vokse ut slike nye koblinger som kan reparere skader og overta for celler som er blitt ødelagt.

Svekket hukommelse

Hva kan svekke hukommelsen vår – foruten om sykdom og medisiner?

Her tror jeg stikkordet er stress – det gjelder både unge og gamle, og ikke minst de som har en demenssykdom som ikke er verre enn at de greier seg selv rimelig godt.
    Når vi blir oppskjørtet og stresset, greier vi ikke å konsentrere oss. Tankene flyr fra det ene til det andre, det blir vanskeligere å håndtere dagligdagse ting og det blir vanskeligere å huske. Et annet moment som også er avgjørende, er i hvilken grad vi finner ting og interessante og meningsfylte. Uinteressante meningsløsheter glemmer vi vanligvis lett.

Hva er de vanligste glemsomhetssykdommene?

Den vanligste årsaken til sykelig glemsomhet er Alzheimers sykdom. Hyppigheten øker med økende alder.

Andre årsaker til hukommelsessvikt kan være skader etter blodpropper eller blødninger i hjernen, følger etter betennelsestilstander i hjernen, forandringer i hjernens blodårer, B-vitaminmangel, hjernesvulster, eller skader etter ulykker. Også kretsløpsykdommer og stoffskiftesykdommer kan påvirke hukommelsen.

Slik trimmer du hukommelsen

Hukommelsen trimmer du best ved å være aktiv og følge med i det som skjer rundt deg, og ved å bruke hjernen på ting du synes er morsomt, for eksempel å løse kryssord, lese eller diskutere.

Sosial kontakt er også viktig. Noen er helt avhengige av kontakt med andre hele tiden og klarer ikke å aktivisere seg alene, andre trives best i ensomhet når de driver på med ting som interesserer dem. Men for de aller fleste av oss er sosial stimulans kjempeviktig.

Ellers er det lurt å holde seg i god fysisk form, undersøkelser har vist at de som trimmer regelmessig har bedre hukommelse enn de som ikke gjør det. 

Det kan også være smart å notere ned det du vil huske, for eksempel fødselsdager. Og det er ingen vits i å prøve å huske likegyldige ting som handlelister.

Å skjerpe oppmerksomheten er et godt råd: merk deg navnet når du hilser på noen, og bruk det i samtalen. Når du kjører bil, merk deg forskjellige landskapsformer eller hus der du skal svinge. Og hold orden rundt deg – livet blir enklere når alt har faste plasser.

 

Det er også normalt å glemme navn, du vet det så godt og har det på tungen, men er ikke i stand til å komme på det.

Men så etter noen minutter, eller neste morgen, når du har sluttet å streve – er det der. 

Torsdag 30. mai, 2013
Sykdom | Helse og kosthold | Nyheter

Kommentarer

Forumtråd Svar Siste svar  
Ingen kommentarer
Tilbake