Du er her: Artikler

Test deg selv: Er du en hypokonder?

tired
Ca 50 000 nordmenn har hypokondri: redsel for at de lider av en galopperende og dødelig sykdom – trass i at undersøkelser viser at de er friske. Nå kan du teste deg selv ved å svare på 14 spørsmål.

Ca 50 000 nordmenn har hypokondri: redsel for at de lider av en galopperende og dødelig sykdom – trass i at undersøkelser viser at de er friske. Det som er bra er at sykdommen kan helbredes.

Det knytter seg og gjør vondt i brystet: du tror du har fått en alvorlig hjertesykdom. Eller du oppfatter hodepinen som tegn på hjernesvulst.

Er du katastrofetenker, er du ikke alene, ca 50 000 nordmenn lider av samme sykdom: hypokondri, helseskrekk eller helseangst. 

Mange med denne sykdommen har gått fra lege til lege i årevis. De har gjennomgått en rekke undersøkelser og blitt forsikret om at de ikke feilte noe fysisk. Ikke desto mindre føler de seg syke, tenker stadig på hva som feiler dem - og er livredde for at de likevel lider av en galopperende og dødelig sykdom. 

 

Redd for å dø – nå

I dagligtale bruker vi hypokonder humoristisk eller som et skjellsord. Ordet hypokondri kommer fra gresk og betyr partiet under ribbeina som antikkens medisin mente var lidelsens sete. I dagens medisin er hypokondri en diagnose og beskrives som ”vedvarende opptatthet av muligheten for å ha en eller flere alvorlige og fremadskridende kroppslige sykdommer.” Det heter også at ”pasienten klager over vedvarende kroppslige plager og at selv normale og trivielle fornemmelser og utslag ofte tolkes som unormale eller foruroligende.” Å tro at noe er galt med deler av kroppen eller utseendet inkluderes også i diagnosen.

Å leve med dødens visshet og livets usikkerhet er vanskelig for oss alle, men ikke alle gjør så stort nummer av det, sier Ingvard Wilhelmsen, indremedisiner, psykiater - og professor ved Institutt for indremedisin, Universitetet i Bergen, Haraldsplass Diakonale Sykehus. I 1995 opprettet han verdens første, og foreløpig også eneste, hypokonderklinikk ved Haraldsplass diakonale sykehus i Bergen. Klinikken mottar ca 100 pasienter i året, og fastlege kan henvise. Bare de med ekte hypokondri får behandling, ikke andre diagnoser som ligner (bla depresjon, panikkangst og tvangslidelser.) 

Hvilke sykdommer er de med hypokondri mest redde for?

Først og fremst kreft, men også hjertesykdom, alvorlig nevrologisk lidelse som MS, eller en smittsom sykdom som AIDS.

Ofte tror disse pasientene at de er døende, og lidelsen og ensomheten er ekstra stor fordi de ikke en gang vet hva de er i ferd med å dø av. En drivkraft i hypokondri, ved siden av å ikke ville dø nå, kan være frykten for å bli invalidisert.

Er noen særlig utsatt for hypokondri?

Studier har vist at overdreven oppmerksomhet rundt fysiske symptom og sterk helseangst hos foreldre kan disponere for sykdommen. Personer som er veldig opptatt av helse og kropp har økt risiko, det samme har personer med alvorlig sykdom i nærmeste familie. Økt oppmerksomhet og stadig sjekking av kroppen kan øke angsten.

 

Rundgang i helsevesenet

Men er ikke hypokonderens plager innbilte?

Nei, personer med hypokondri lider virkelig. Men hovedproblemet er ikke smertene, det er måten å tolke dem på. For eksempel har 80 prosent av de som får hjerteinfarkt brystsmerter – men bare 20 prosent av de som har brystsmerter har hjerteinfarkt. Oftest er smertene uttrykk for ufarlige plager som stramme muskler, angst, brystbrann osv. Velger du minst sannsynlige og farligste tolkningen av smertene, tar du oftest feil og kan få mange unyttige angstreasjoner.

Katastrofetenking er energikrevende og unyttig – for de tenkte problemene kommer som regel ikke. Men angsten de utløser er både utmattende og hensiktsløs. Den kan ikke brukes til å løse noe som helst - fordi problemene befinner seg på et tenkt plan og derfor ikke kan angripes. Frykten forsterker symptomene, og hypokonderen maser rundt fra lege til lege for å få bekreftelse på at det hun/han tror er riktig. Hypokondri er en upopulær diagnose, og hypokonderen faller mellom to stoler. Når undersøkelser viser at ingen ting er galt, men vedkommende fremdeles har vondt, vet ikke legen annen råd enn å sende pasienten til psykolog eller psykiater. Men hypokonderen som tror hun/han har en fysisk lidelse, vil ikke det - en går jo ikke til psykolog eller psykiater med kreft, MS eller hjertesykdom!

Er du hypokonder? Test deg selv
Nedenfor er en liste over spørsmål om helsen din (Whiteley Index) 
Sett et kryss for tallet som beskriver best hvordan du har det.

Spørsmål 1= ikke i det hele tatt 2= litt      3= moderat 4= ganske mye 5= svært mye
1) Bekymrer du deg mye om helsen din?          
2) Tror du at der er noe alvorlig galt med kroppen din?          
3) Er det vanskelig å glemme seg selv og heller tenke på andre ting?
 
         
4) Hvis du føler deg syk, og noen forteller deg at du ser bedre ut, blir du da irritert?
 
         
5) Blir du ofte oppmerksom på forskjellige ting som skjer i kroppen din?
 
         
6) Er du plaget med mye verk og smerte?
 
         
7) Er du redd for sykdom?          
8) Bekymrer du deg mer over din helse enn folk flest?
 
         
9) Får du følelsen av at folk ikke tar sykdommene dine alvorlig nok?
 
         
10) Er det vanskelig for deg å tro på legen når hun/han forteller deg at det er ingen ting å bekymre seg over?
 
         
11) Bekymrer du deg ofte over muligheten for at du har en alvorlig sykdom?
 
         
12) Hvis du blir oppmerksom på en sykdom (via radio, TV, aviser eller noen du kjenner), blir du da redd for at du selv skal få den?          
13) Synes du at du er plaget med mange forskjellige symptomer?
 
         
14) Har du ofte symptomer på en svært alvorlig sykdom?          

 

En score på 32 til 55 kan tyde på hypokondri. I så fall bør du ta en prat med legen din, kanskje hun/han kan hjelpe deg å finne hjelp.

 

Slik kan hypokondri helbredes

Hypokondri kan helbredes, de vanskelige tankene kan snus. Behandlingstiden er vanligvis 5 timer og går ut på å få den som lider av hypokondri til å innse at det er helseangsten som er problemet, slik at de kan begynne å arbeide med angsten i stedet for å streve med alle sykdommene de tror at de har. 

Dernest må de lære å tolke signaler fra kroppen mer realistisk, og godta at disse vanligvis ikke er tegn på en alvorlig sykdom.

Målet med behandlingen er å få helseskrekken ned på det Wilhelmsen kaller ”vanlig, norsk standard”. Det innebærer at du skal være på vakt for symptomer som kan tyde på sykdom, men at du ikke skal styres av skrekken for sykdom og død. Livet er alltid usikkert, og døden kan du likevel ikke kontrollere.

Vil du vite mer kan du gå inn på Ingvard Wilhelmsens hjemmeside

 

Lørdag 9. mars, 2013
Sykdom | Helse og kosthold

Kommentarer

Forumtråd Svar Siste svar  
Ingen kommentarer
Tilbake