Ellen kan mye om brystkreft

Unknown-1
Dato
Tirsdag 5. januar
Tid
20:00 - 21:00

Innsendte spørsmål

trude 35 år: Hei Ellen!
Fikk diagnose brystkreft for 1 år siden. Spørsmålet mitt dreier seg om bruken av Tamoxifen. Ble satt i gang med vanlig behandling med cellegift 4 mnd, med påfølgende strålebehandling. Hadde den hormonvarianten av tumor, og ble satt på 5 års Tamoxifen behandling. (35 år)
Det tok vel cirka 3 uker max hvor bivikningene ble stooore. Svettetokter og væskesamling er ingen ting. Humøret gikk rett ned i kjelleren. orket ikke ta hånd om mann eller barn.. Alt føltes svart og forferdelig. Jeg hadde akkurat begynt på jobb igjen, men orket da ikke dette.
Jeg sluttet rett og slett.
Det gikk 1 uke og jeg var tilbake til mitt "vanlige" meg, så det var ingen tvil om at det var tablettene.
Er jeg gal som sluttet?? Vil jo gjerne leve, men det hadde blitt 5 år uten noe særlig liv for meg skulle jeg fortsatt..
Hilsen Trude
ellen svarer: Hei Trude!

Tamoxifen er antiøstrogentabletter som gis til nesten alle brystkreftpasienter før overgangsalder dersom svulsten har mottakere (receptorer). Preparatet har vært i bruk i snart 30 år og har betydd mye for å bedre prognosen ved brystkreft.

Ulempen med Tamoxifen er at preparatet kan ha en del bivirkninger, spesielt hos kvinner før overgangsalder. Bivirkningene er helst de samme som de man får ved overgangsalder, spesielt hetetokter og vektøkning. Hetetokter kan forsøkes behandlet med andre tabletter, men disse er ikke alltid effektive. Hos noen er summen av bivirkninger så store og vanskelige å behandle at alternativet ikke er annet enn å slutte med tablettene.

Hos noen kvinner kan det være en mulighet å gi en medisin for å slå ut eggstokkenes funksjon (medikamentell overgangsalder) og da kan man prøve en annen type anti-østrogen tabletter som heter aromatasehemmere også hos kvinner før overgangsalder. Imidlertid vil en slik behandling gjerne også føre til bivirkninger fordi det induseres en tidlig overgangsalder.

Du er ikke på noen måte gal! Livskvalitet er svært viktig! Mange kvinner sliter veldig med svære hetetokter, søvnmangel og humørsvingninger fordi de ikke tør slutte med Tamoxifen. Det må alltid gjøres en avveining av livskvalitet i forhold til bivirkninger og muligheter for å dempe disse. Dersom det er vanskelig, må du ikke bebreide deg selv for det valget du har tatt. Prøv og satse på økt fysisk aktivitet, ikke røyke og ha et lite alkoholforbruk, så gjør du det du kan på en ikke-medikamentel måte for å forhindre tilbakefall.

Lykke til!
renamads: Hei, jeg ble operert for brystkreft i høst. De fant en lobulært carcinom, 3,5 cm største diam., grading 2. Alle 3 vaktpostlymfeknutene de fant var fri for spredning. Kan du si noe om hvor lenge jeg omtrent har hatt tumoren før jeg oppdaget den? Er det 1 år, 5 eller 10?

Patologen skriver at "mitoser er vanskelig å finne og negativ Ki-67 bekrefter lav proliferasjonsaktivitet". Forstår jeg det riktig at tumoren har vokst seg ganske stor, men uten særlig aktivitet ift. spredning? Er går dette i perioder der hvile og spredning skifter?

Jeg vet at det i andre land gjøres en skjelettscintigrafi som standardprocedyre for å finne mulige metastaser. Dette ble ikke gjort hos meg. Er det vanlig i Norge? Jeg er jo bekymret for å ha metastaser, selv om jeg nå går på 6 FEC kurer.

Takk for svaret og hilsen!
renamads
ellen svarer: Hei igjen!

Lobulære carcinom kan være vanskelige å se på mammografibilder fordi de er nokså diffuse. De er derfor ikke sjelden litt større enn de vanligste brystkreftsvulstene (ductale carcinom) når de blir diagnostisert. Vi regner at det har gått minst 4-5 år fra de første celledelinger i begynnelsen av utvikling av en brystkreftsvulst til det er mulig å oppdage svulsten med mammografi eller det er mulig å kjenne svulsten.

Ki-67 er en markør som vi akkurat har begynt å ta i bruk i Norge. Det er en markør som kan si noe om delingshastighet av kreftcellene. Med lav aktivitet, kan man anta at svulsten er langsomtvoksende. Ki-67 kan brukes til å velge behandlingstype etter operasjon.

Skjelettscintigrafi gjøres ikke rutinemessig i Norge eller i de fleste andre vestlige land. Det vanlige er å bestille en slik undersøkelse hos pasienter der det kan være mistanke om skjelettspredning. Dette er heldigvis svært sjelden og det er ikke riktig å gjøre denne undersøkelsen på alle 2700 nye kvinenr med brystkreft hvert år. Undersøkelsen benytter radioaktivitet og det blir ekstra med stråling for hver røntgenundersøkesle som gjøres. Den viktigste begrunnelsen for ikke å benytte denne undersøkelsen rutinemessig, er at dersom det skulle være spredning til skjelettet som ikke har gitt symptomer, så vil det ikke forbedre prognosen om spredningen oppdages tidlig. Det er ikke sikkert behandlingen heller vil påvirkes av dette. Først når det tilkommer symptomer, vil spesifikk behandling være aktuelt.

Prognosen din er veldig god siden du ikke har spredning til vaktpostlymfeknutene og Ki-67 er lav. Bekymring for spredning er naturlig, men sannsynligheten er altså liten. 90% av alle lever fem år etter at de ble operert og disse gode leveutsiktene ser ut til å gjelde også i lengre tid.

Lykke til!