Christine kan mye om bevegelse

Dato
Tirsdag 19. oktober
Tid
20:00 - 21:00

Innsendte spørsmål

Amanda: Har jo vært en debatt de siste ukene som ble startet med Kari Jaquesson uttalser om fedme/livsstil. Er fedme et speilbilde av en livsstil? Hva mener du Christine?
Christine svarer: Hei Amanda -
Ja den stor fedmebølgen vi nå ser over store deler av verden er definitivt et resultat av endret livsstil med for mye mat og for lite mosjon. I en artikkelserie fra British Medical Journey, "ABC of Obesity" fra 2006, fremgår det at voksne i snitt spiser 500-600 kcal hver dag mer enn de gjorde for ca 30 år siden. Ca 500 kcal går til å opprettholde overvekten, mens ca 50 kcal bidrar til mer vektøkning. OM alle reduserte kaloriinntaket med 500 - 600 kcal ville det gradvis git et vekttap på 10-30 kg og antallet overvektige ville synke til samme nivå som for 30 år siden! Men vektreduksjon bør alltid skje både via kostendring og trening, og legges opp som en varig livsstilsendring med tiltak man kan leve godt med over tid. Lavenergidiett uten trim gir i snitt et muskeltap på i snitt 41 %, kontra kun 23% med trening. Når vi vet at muskelmassen er den største forbrukeren av energi og står for hele 60-75% av den daglige energiomsettingen, sier det seg selv at vi ikke har noen muskler å miste. I tillegg gir som kjent god muskelstyrke og god form en rekke andre helse-og trivselsgevinster på kort og lang sikt. Styrketrening bør derfor alltid med i et opplegg for varig vektendring. For hver kilo muskelmasse du skaffer deg, øker hvilestoffskiftet med ca 100 kcal daglig. To kg muskler vil forbrenne rundt 8 kg dett i året..! Redusert fysisk aktivitet i befolkningen vil derfor ha stor betydning for gradvis vektøkning. Og et par timer på treningsstudio for de voksne, og noen knappe treningstimer i hall for de unge osv - er ikke tilstrekkelig for å erstatte tap av alminnelig daglig lek, kroppsarbeid og aktivitet. Nye tall viser at knapt 30% av oss forblir normalvektige livet ut - og det er endringer i samfunnsstruktur med tilgang på overflod av mat hele døgnet, og minimalt med krav om fysisk innsats - som skaper denne nye og alvorlige situasjonen. OM energiinntaket reduseres med bare 100 kcal (en boks brus eller en Caffe Latte med helmelk. Eller 100 g kylling uten skinn i steden for lammekoteletter) og man samtidig går ca 2000 skritt mer per dag, vil de fleste barn og voksne unngå vektøkning. Så enkelt kan det være å endre kurs.. Det handler om å velge litt smartere, og om de små daglige valg - i dag - og resten av livet. Genetisk er vi alle utstyrt med evnen til og trangen til å lagre energi for magrere tider. Det er ikke særlig gunstig i dagens samfunn. Moderne levesett har gitt oss nye utfordringer, som vi selvsagt takler forskjellig. Det ER mulig for langt de fleste av oss å finne en balanse mellom nytelse og ytelse - mellom inntak og forbruk av kalorier. Men det er ikke nødvendigvis enkelt. Det krever innsats, vilje og utholdenhet. Vi har litt ulike arvelige gener og miljømessige disposisjoner for en livsstil som over tid gir overvekt. Sånn sett er vi selvsagt ikke like heldig stilt, og har ulike forutsetninger for å lykkes. Men bottom line er at forskjellen mellom oss er liten, og at den ikke kan forklare den enorme fedmebølgen vi nå opplever. ALLE kan i utganspunktet påvirke sin egen livvsituasjon, og har gleden av og muligheten til en livsbejaende hverdag som inkluderer fysisk aktivitet og sunn, god mat i passe doser -I sum gir det glede og overskudd, og en sunn kroppsvekt. Merk at vikrigste risikofaktor for hjertekarsykdom ikke er røyking eller overvekt, men inaktivitet. Det viktigste for helsa er dermed at du er sprek - ikke så mye hva du veier. Og det viktigste er 30 min daglig lett aktivtet som å gå en rask tur. Det er tilgjengelig for de fleste. OM utviklingen skal stoppes må selvsagt alle gode krefter stå sammen, den enkelte og myndighetene - for å tilrettelegge for gode valg i hverdagen både når det gjelder mat og mosjon. Dette er det konsensus om world wide. Men å kalle det latskap ol fører ingen steder. En tur derimot...
Inger-merete: ei,jeg har et spørsmål? Jeg ble beandlet for brystkreft i 2006-2007 Ble ferdig e April 2007. Har fått full "pakke" mwd operasjon Cellegift og 25 strålebeh ,pluss Tamoxifn i 3 år, I Sep 2009 fikk jeg tilbakefall,det var en spredning. Ble ferdig beh April 2010, Har nå blitt satt over på Femar . alle prøver i dag er vdig bra,det er helt "Supre" prøvesvar. på her kontroll. er til beh 1 gang i mnd ,da for jeg beh for Å styrke skjelette? husker ikke hva det heter. Men det jeg lurer på? Har endel Plager med Hetetokter ,selv om det er bedre nå,enn da jeg gikk på Tmoxifen. Har også klart å gå ned 7 kilo . La på meg veldig etter beh. Kan jeg ta Femarelle? ar også hørt om noe som heter "Nutri 5" ??. Har også hørt at Bernt Rognlien anbefaller oss brystkreft beh kvinner et produkt ? Fint om jeg for svar.
MVH Inger-merete
Christine svarer: Hei Inger -Merete
Fantastisk å høre at du har kommet deg gjennom alt dette og nå kan glede deg over "supre prøvesvar"! At du i tillegg er i gang med livsstilstiltak og har gått ned i vekt er imponerende. Men jeg kan dessverre ikke svare deg konkret på bruk av Femarelle eller annet for hhv hetetoker eller styrking av skejlettet. I kombinasjon med annen medisinbruk bør en lege for sikkerhets skyld svare på og gi råd om dette. Jeg skal derfor formidle spørsmålet ditt videre til en annen i ekpertpanelet, slik at du får et godt og medisinsk korrekt svar.
Når det gjelder vektnedgangen virker det som om du har funnet en løsning som fungerer, og som du kanskje kan fortsette med dersom du skal ytterligere ned i vekt.?Vanlig, variert sunn og næringsrik kost med relativt lite fett og sukker, grove kornprodukter og mye frukt og grønt er mat som er bra for helsa, gir energi og "lette kalorier". Mht skjelettet er det bra med vektbelastet aktivitet som å gå, løpe, hoppe, stavgang, jympa/aerobic/step og styrketrening. Sykling og svømming er utmerket mosjon, men ikke gir samme effekt på skjelettet.
Kanskje kanmdet være fint å få råd av en treningsekspert eller en fysioterapeut for å legge opp og dosere et godt treningsopplegg videre.
Men alt dette er det fint å diskutere med din fastlege eller på sykehuset der du blir fulgt opp, for å få optimal hjelp.

Lykke til videre!