Ellen kan mye om brystkreft

Unknown-1
Dato
Tirsdag 3. mai
Tid
20:00 - 21:00

Innsendte spørsmål

anna: Viser til mitt innlegg, og må opplyse at jeg ikke hadde spredning til lymfeknuter, men var grad 2.
Ellen svarer: Viser ti nylig svar.
Anna: Jeg fikk brystkreft for 3 år siden. svulst 16mm, og brystbevarende operasjon med påfølgende cellegift, stråling, og nå med tamoxifen i 5 år. Føler meg frisk og sprek, og har egentlig lagt sykdommen bak meg. Spenning er det jo selvsagt ved kontrollene. Har lest at tilbakefall er hyppigst mellom 2-5 år, men noen steder leser jeg at tilbakefall er hyppigst etter det første året. Hva er egentlig riktig?
Ellen svarer: Hei Anna!

Siden du bruker Tamoxifen så antar jeg at du er yngre enn 55 år. Du hadde en liten svulst uten spredning til armhulen og med mottakere for østrogen. Dette vil med andre ord si en svært god prognose. Over 90% lever etter 5 og 10 år!

De fleste tilbakefall lommer i løpet av de to første årene etter operasjon, sjelden det første halvåret da man gjerne er i gang med all den tøffe behandlingen.

Jeg vil anbefale deg å fortsette med Tamoxifen til 5 år etter operasjonen, være fysisk aktiv ca. 30 minutter hver dag, ikke drikke mer enn ca. 1 glass vin daglig, evt. samle opp til helgen, ikke røyke og ha et variert kosthold. Da har du de beste muligheter til å leve til du er 100 år!

Hilsen Ellen
Åsle-Marit: Hei Ellen-
Er du fortsatt i New York og hospiterer på sykehus der borte?
Har du fått noen nye inntrykk som du kan dele med oss på overgang??
Er behandlingen av kvinner som får brystkreft i USA anderledes enn i Norge?
Er det fokus på andre ting? Er oppbygging av nye bryst (rekontruksjon) viktigere der enn her?
Ellen svarer: Hei på deg Åsle-Marit!

Jeg har vært en uke og hospitert på et av de største kreftsykehusene i USA, Memorial Sloan Kettering, i New York og kom hjem i morges!

Jeg kan med en gang si at utredning og behandling av brystkreftpasienter i Norge er helt på høyden, hvis ikke bedre, enn på Memorial. Sykehuset behandler 2500 nye brystkreftpasienter årlig (nesten like mange som i Norge per år). Det er et stort volum fordelt på 9 overleger som igjen betyr at hver kirurg får stor erfaring. Men de har ikke tid til såkalt tverrfaglige møter hvor hver pasient diskuteres med spesialister tilknyttet brystkreft (onkolog, kirurg, patolog, radiolog, sykepleier osv.). Sykehuset er et privat sykehus og alle pasientene har helseforsikring, gjerne via sin arbeidsgiver. Behandlingener i prinsippet lik i Norge og i USA, men kvinner i USA har nå i noen år dessverre hatt et stort ønske om å fjerne brystet på den siden kreften sitter, selv om det er en liten svulst, og samtidig også fjerne brystet på den andre siden og rekonstruere i samme operasjon med proteser. Dette er nokså store inngrep som tar flere timer. Kirurgene i USA er bekymret for denne trenden, men selv om de anbefaler pasientene å ikke gjøre dette store inngrepet, så ønsker veldig mange det. Det er helt klart ikke indisert av hensyn til risiko for tilbakefall. Jeg tror det kan ha noe med at pasientene kanskje ser en mulighet for å få to nye "fine" bryst betalt av forsikringsselskapet. Det er nemlig slik at Medicare betaler for inngrep også på den ikke syke siden fordi det er viktig at kvinnene ikke ser asymmetriske ut. Jeg hospiterte på verdens største kreftsykehus, MD Anderson i Texas, for et par år siden og forholdene var helt like der. Jeg synes dette er en gedigen ressurssløsing og er bekymret for at pasienter med forsikring i ryggen kan komme og kreve inngrep de ikke har forutsetninger for å kjenne rekkevidden av. De aller fleste proteser må skiftes innen 10 år og stadig nye inngrep, følelse av fremmedlegeme osv. bidrar til at mange kvinner i etterkant av inngrepene ikke er fornøyde likevel.

Ellers deltok jeg på et sykkelløp på 72 km gjennom Manhattan, Central Park og bydelene rundt sist søndag. 32000 syklister deltok og avenyer, broer og motorveier var avstengt for oss. Det var en ypperlig måte å se New York på. jeg kan komme tilbake med mer info, erfaringer og bilder senere dersom det er interesse for det.

Med god dollarkurs sett med våre øyne, så ble det mye å bære på hjemover...
Hilde: Hei-
Hvor viktig er arv når det gjelder bryskkreft?.
Hvor nær familie må ha hatt brystkreft for at det anbefales at man testes for arvelighet?
Har lest et sted at det er viktig med prøve av den som hadde kreften for at man senere skal kunne si noe sikkert om arvelighet. Er det riktig?
Når går man til det skritt å anbefale at brystene fjernes i forebyggende øyemed for å hindre brystkreft?
Takk for svar!
Ellen svarer: Hei Hilde!

Mange tror at arv er den viktigste årsaken til brystkreft og at dersom det ikke er noen i ens egen familie som har hatt brystkreft, så er man på en måte beskyttet. Men det er helt FEIL! Arv utgjør bare ca. 5% av all brystkreft, resten har oppstatt spontant. Dersom en eller to familiemedlemmer har hatt bryst- og eller eggstokkreft i en alder av under 50 år, evt. flere i familien dersom over 50 år, så kan man få en henvisning til en avdeling for medisinsk genetikk for en vurdering om det er indisert å ta en slik gentest.

Det er ikke nødvendig å få tatt en prøve av personen med brystkreft, men det kan være noe enklere å kartlegge evt. utbredelse i en familie. Enten så er man positiv for såkalt brystkreftgen 1 eller 2, eller så er man det ikke. Det finnes trolig flere arvelige gener, men disse kjenner vi ike så godt til i dag.

Alle kvinner med påvist brystkreftgen 1 eller 2 får tilbud om profylaktisk fjerning av brystene. Dette er den eneste måten å unngå brystkreft på i slike situasjoner. Pasienter med slik genfeil har 50 til 80% risiko for å utvikle bryst- og eller eggstokkreft i løpet av livet. Derfor anbefales gjerne både fjerning av eggstokker og bryster. Hvis du kikker litt på lagrede artikler på denne nettsiden så vil du finne mer utfyllende informasjon om genfeil ved brystkreft. Evt. kan du se på f.eks. Oncolex.no

Hilsen Ellen